Hva i alle dager er det som er så skrekkelig dårlig med St.Anger?
Siden den kom for fem år siden har jeg lurt på hvorfor den har fått så usannsynlig mye pepper.
OK, lyden kan kanskje diskuteres og den utskjelte skarptromma til Ulrich er vel kanskje ikke til alles smak.
Det er en svært skarp og til tider utmattende lyd på plata, så det er ikke noe man setter på til fest eller hører på hele tiden, men som bakgrunn til f.eks husvask duger den utmerket.
Manglende soloer!?
Om man føler et sånt intenst savn etter soloer, får man heller kjøpe ei Malmsteenplate. :knegg:
Jeg for min del har hørt St.Anger ihjel og den er for meg et av de ultimate Metallica-albumene.
Den er beinhard, rå, ekte og sterk.
Drivet og riffene får opp pulsen min, hver eneste gang.
Hetfields stemme er full av følelser og slår nok en gang fast hvilken drivende utvikling han har hatt som vokalist siden starten.
(Hør alle albumene i rekkefølge, så skjønner dere nok hva jeg mener.)
Tekstene får ekstra tyngde når jeg har lest This Monster Lives og sett Some Kind of Monster og fått forståelse for hva Hetfield personlig og bandet som enhet gikk gjennom i perioden forut for og under arbeidet med plata.
De forteller historien om en mann i utvikling, og hele plata oser dessuten av den sunne aggresjonen og viktigheten av å få lov til å være sint, desillusjonert og skuffet.
Ja, St. Anger har faktisk blitt noe av en terapiplate for meg!
Å latterliggjøre situasjonen de var i (og deres metoder for å ta tak i den) og kalle det, som f.eks Dagbladet gjør i dagens anmeldelse av Death Magnetic, "en ufrivillig konkurrent til This is Spinal Tap" står for meg som respektløst og lite empatisk, da det ikke kan herske noen tvil om at samtlige i bandet gikk gjennom tøffe tider.
Det skulle dessuten ikke spille inn på det objektive synet på produktet!
Likevel har jeg altså hørt slakt etter slakt av dette strålende albumet og kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor.
Så: Hva er det?
Er jeg helt alene om å ha trykket St.Anger til mitt bryst?
Jeg elsker st.anger. Den er rå!
Den er genial kjøremusikk, lyttepå musikk og husvaskemusikk.
Jeg likte den bare bedre etter å ha sett some kind of monster, og fikk mer forståelse for sjelen i plata.
Jeg skjønner heller ikke all kritikken den har fått. For plata er kjempefin! :hjerter:
Jeg fikk jo aldri skrevet meg ferdig den kvelden, måtte inn og amme og så sovnet jeg gitt. :knegg:
Ja, st. anger vil alltid være et av de bedre albumene til Metallica for meg.
Bare tekstene alene er jo til å få frysninger av.
Og den sårheten i stemmen til James på enkelte av sangene.. :hjerter:
Kanskje jeg må legge den ned i bilen igjen, det er en stund siden jeg har hørt på den. Er inne i en S&M fase nå.
"dirty window" (er det det den heter? ) er så rå. får frysninger bare av å tenke på det
St.anger syns jeg er veldig bra faktisk! Ikke av de beste men bra på sin måte, den er jo veldig andreledes en feks. de tidlige albumene men nettop derfor liker jeg den.
Den er stor.
Jeg hadde gåsehud gjennom mesteparten av den.
Les "This monster Lives" som et kompendium, den er skrevet av en av dem som lagde filmen.
Jeg klarte ikke legge den fra meg før siste side var lest!
Men det mener jeg. Det gikk nedover fra og med BA, men det betyr ikke at jeg synes utviklinga var begredelig. Ikke så bra, blir vel mer riktig. :nemlig:
For meg var det begredelig hvertfall. Powerballader og jeg vet ikke hva. :nemlig: Dessuten kom de første tegnene på Hetfields brøle-monotomt-i-mikken stil som jeg ikke liker i det hele tatt.
:mad:
Det er ikke nødvendigvis et dårlig tegn at et band kan lage ballader!
Brøle monotont i mikken James har jeg ikke møtt. Synes han til stadighet utvikler seg som sanger. Og forskjellige sanger krever forskjellig stemmebruk.
Men jeg er helt enig med deg i at master of puppets er et supert album. :hjerter: Men nå er det ikke mye av det Metallica har laget jeg ikke liker.
Neida. One fra Justice for All er jo bra. Det er noe med den hel-kommersialiseringa fra det svarte albumet og utover som plager meg. Unforgiven og Nothing Else Matters er jo bra låter, men veldig fjernt fra hva de gjorde før (som One). Mere ti i skuddet liksom..I ettertid ser man jo at det var vel rundt den tiden de bestemte seg for å håve inn gryn for alvor. Folk fikk ikke lenger ta bilder eller gi ut bootlegs fra konsertene deres, fans ble saksøkt for nedlastning av musikk. For meg går de to tingene hand i hand, og derfor smaker den "musikken" deres ekstra bittert.
Men den nye plata skal jeg høre likevel.:ja:
