Bobbelur sa for 13år siden:

Fra de høye fjell er det langt ned til dype daler.
Etter å ha vært en smule høy på livet her oppe så fikk jeg meg en aketur ned fjellsiden så det brant i rompa, og det endte med snørr og tårer.

Jeg glemte visst årsaken til at jeg er her: Jeg er sliten og utkjørt og har ikke noe å gå på. Når jeg kommer i et møte som ikke gir meg helt det jeg hadde trodd (siden det forrige gikk så fint...) så krasjlander jeg så det synger i tårekanalene.
Resultat: Jeg går ut fra gymtimen, inn på do og griner. Derfra går turen innom sykepleier for en prat, jeg griner mer til gymlærer, jeg griner i dusjen og jeg griner på telefon til mannen. Som er den som klarer å sette fingeren på hvorfor jeg ikke klarer å slutte å grine: "Bobbelur, du er sliten og da blir alt forsterket." Jepp.

Så fra å ha det slik som på bildet under til å ha det slik som i dag er veien faktisk utrolig kort. Jeg trodde jeg var på vei til å bli frisk. Og jeg var redd for å bli det, for jeg følte meg ikke klar for jobb. Ja-ja. Jeg kjenner i det minste at jeg lever.

Pamina sa for 13år siden:

Det er kort vei mellom latter og tårer. Kjipt at du møter motgang, men sikkert sunt å få realitetsorientert seg i forhold til hvordan hverdagen blir når du kommer hjem igjen.

Hyggelig å se deg på en god dag, du ser veldig fornøyd ut :klemme:

Olvina sa for 13år siden:

Mannen din har ganske sikkert heilt rett. Det tek tid å bli seg sjølv igjen når ein har vore heilt utsliten. Og det blir oppturar og nedturar. Forhåpentlegvis blir nedturane færre og mindre djupe etter kvart.

Og, nei. Ikkje jobbe endå, nei. Bli frisk først! Skikkeleg frisk.

Pelen sa for 13år siden:

:klemme:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Guri, så godt du ser ut! Vakkerdamen!

Se en gang til på det bildet. Det er sånn. Også. Det er ikke bare hun som gråter - det er sånn der også.

:klemme:

Slettet bruker sa for 13år siden:

:klemme:

Flubby sa for 13år siden:

Det var et skikkelig grom-bilde :hjerter:
Det tar tid å bli frisk, selv om du møter litt uvennlige motbakker, så går det jo fremover, ikke sant? :klem:

Maysen sa for 13år siden:

En god klem til deg.
:klemme:

gnuri sa for 13år siden:

:klemme:

Nessie sa for 13år siden:

Veien kan være kort ja. Men som SF sier, se godt på det bildet, for du er der OGSÅ. :klem:

Matilda sa for 13år siden:

:klemme:

Ami sa for 13år siden:

:klemme:
Babysteps. :nemlig:

Betty sa for 13år siden:

En god :klemme: herfra også.

jolie sa for 13år siden:

To skritt fram og ett tilbake - det er framover, det også! Det skal ikke gå for fort heller, for man skal jo kunne henge med.

Og for ei flott dame, da! :hjerter:

Bobbelur sa for 13år siden:

:rørt: Takk for mange komplimenter, damer! Herlig å lese for en usminka, småsvett Bobbis skal jeg si dere.

Livet er ikke så ille i dag. Faktisk nokså ålreit er det. :jupp:
Møtet jeg skrev om ble litt 'uggent' fordi attføringskonsulenten hadde snakket med sjefen min, og hun fikk et litt annet inntrykk enn at jeg 'bare' er sliten. Det er noe med det å kunne si i fra til sjefen når jeg får mer jobb enn jeg kan klare, og det har han og jeg snakket om før. Det kom ikke som noen bombe. Men det at jeg ikke er syk nok til å få støtte fra NAV dersom jeg ikke er frisk til maxdatoen går ut, den traff litt hardere. Og når jeg er sliten så fokuserer jeg på de sorte sidene - ikke på at sjefen sier at jeg er "glup så det holder" eller at jeg skal være konferansier på velkomstfesten vi arrangerer her i kveld.
En prat med kollegaen min i går var også godt. Mange tanker rundt det å gå tilbake til jobb der - og i full stilling - men godt å vite at han jeg skal jobbe sammen med da er innstilt på at vi får det til sammen. Og så har vi en så herlig tone oss i mellom! :knegg:

Jeg skal ta meg tid til å bli frisk først. Jeg skal bruke tid på å trene og øke den fysiske formen min. Jeg skal gå på lydighetskurs med Odin. Og jeg skal bruke mine kreative evner.
Ikke minst må jeg øve meg i å huske at jeg kan masse, jeg har mange ressurser og jeg evner å få til mange ting.

Bildet ble tatt på en tur på mandag. Min mentale nedtur kom på tirsdag - ikke et døgn mellom himmel og helvete med andre ord. I samtale med sykepleieren i dag sa hun at hun syntes hun kunne se en tydelig utvikling hos meg. Det er bra. Men jeg er ikke sikker på om jeg ser fram til å reise hjem ennå.
(Men før det skal jeg plage dere med enda flere malte kreasjoner, for jeg skal på nytt malekurs her til uken. :fnis: )