Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Å eldes med verdighet

#1

Siri sa for siden:

Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg om Botox og aldring og rynker og om å tåle tidens tann, men først må jeg skrive litt om andre ting alderdommen kan føre med seg, utover det som faktisk synes utenpå.

Jeg jobber altså for tiden på sykehjem og møter mange flotte eldre mennesker, mye av minnene er utslettet og i de fleste tilfellene evnen til å føre adekvate samtaler, men evnen til å uttrykke glede, tilfredshet og takknemlighet er hos mange fortsatt på plass og bidrar til å gjøre dagen meningsfull også for meg som går hjem etter endt arbeidsdag. Visst soves det mye i fellesarealene, men i våkne øyeblikk er det noen som gratulerer meg, uten at jeg egentlig vet hvorfor og kan fortelle at de tenkte på meg da de stod opp i dag morgest. Visst har de forvekslet meg med en annen, en som ganske sikkert heller ikke har verken har bursdag eller på annen måte gjort seg fortjent til gratulasjoner akkurat på denne dagen, men gleden over at de får delt dette med den de tror er den rette og på det de tror er den rette dagen er nok til å være et lyspunkt for den gratulerende. Det å høre beboere føre en mer eller mindre goddag-mann-økseskaft-samtale med hverandre, men samtidig tydelig glede seg over hverandres selskap kan til tider også være nokså rørende. Men tilbake til den mer overfladiske delen - det slår meg av og til hvordan vi, min generasjon som får Botoxen snikende inn på livet og hvor plastiske inngrep i større og større grad blir normalisert kommer til å sitte på sykehjemmet, glattstrøkne i ansiktet og klamrer seg til en skjønnhet som en gang var. Og håpet er selvsagt at jeg aldri skal bli trekt med i den bølgen som skyller over oss, jeg håper at jeg aldri under noen omstendighet får behov for å sprøyte ansiktet fullt av gift for å unngå rynker og alderdommenstegn. Alderen innhenter oss alle før eller siden, man kan velge å bekjempe den, eller man kan velge å blomstre med den. Liv Ullmann er et eksempel på et menneske som har hatt alle muligheter til å hive seg på alderdomskrigen, men som i stedet har valgt å blomstre med den. Her er et eksempel på en 70-åring som har levd et rikt liv og som enda har et levende ansikt i behold:


#2

Inagh sa for siden:

Fint innlegg! :hjerter:

Liv Ullmann er forresten ei vakker dame - både utenpå og innvendig. (Har truffet henne en gang i forbindelse med studier.)


#3

Magnolia sa for siden:

Herlig innlegg! Og Liv Ullmann er et glitrende eksempel på hvor fin man kan være selv om man ikke ser ut som man er 20 lenger.


#4

Michelle sa for siden:

Hun er så utrolig vakker:hjerter: Og tro det eller ei men hun har humor og en stor porsjon selvironi også. Har truffet henne.


#5

Ami sa for siden:

Gamle mennesker er så fine.
Flott innlegg!


#6

Slettet bruker sa for siden:

Dette var herlig å lese. Og Liv Ulmmann er skjønn. :hjerter:


#7

Bluen sa for siden:

Fint innlegg, ja! Jeg håper jeg blir slik når jeg er 70 (og hun likner faktisk ganske mye på mamma - mens jeg ser mye av meg selv i eldre bilder av henne, så det er kanskje ikke helt usannsynlig. :eek: )


#8

Joika sa for siden:

Veldig enig med deg! :)


#9

him sa for siden:

Fint innlegg. :)



#11

Mams sa for siden:

Et flott innlegg.
Vi alle kunne nok tenke oss å pynte litt på "fasaden", spesielt på dårlige dager (som ofte samenfaller med mensen hihihi)
Men jeg håper som deg at jeg kan eldes som jeg er uten alt for mange "tilsettningsstoffer" som ikke har kommet via maten.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.