Maylen sa for siden:
Jeg er liksom Quinnen i huset da.
Teller for øyeblikket 31 år, jobber som potet/kontormedarbeider på en bensinstasjon/bilutleiefirma/salg av diverse osv.
Egentlig potet i en potetbedrift. Jeg har fått 4 barn. Jeg Har 3 barn. Tenåringen på 14, Ane på 6 år, Elias som skulle vært 6 år og Lille Håp, Isak på 1 år.
Mannen er far til de tre yngste.
Tenåringen er vel som tenåringsgutter flest, med kompiser som viktigste lidenskap. Like viktig som søte jenter. Her om kvelden ringte han hjem for å spørre om han kunne sove over hos en venninne. De skulle sove en hel gjeng egentlig, men i det han enten forsnakket seg, eller bare sa feil "Kan jeg sove sammen med **** i natt" var svaret ganske raskt nei...
Prinsessa - Ane - er en skikkelig jentejente, med rosa og lilla som favorittfarger, vesker, tyllskjørt og tiara, men hun leker også med politibiler. Storebror er den store helten og får hun være sammen med han er hun verdens lykkeligste.
Lille Håp, Isak, fikk kallenavnet sitt i svangerskapet som var preget av usikkerhet hver dag. Da alle mine svangerskap har endt i prematur fødsel, var dette helt uplanlagte svangerskapet turbulent fra dag 1. I dag priser jeg meg lykkelig for at vi turte å satse en gang til, og dermed fikk bli kjent med Isak.
Som nevnt er alle prematurfødt, og det har gitt litt ekstra kaos i hjemmet med diverse ekstra behov som tar plass både i skap og boder, men også på timeplanen for dagene.
Det er ofte kaos og mye som skjer, gjerne samtidig. Dette har også vært svært lærerikt, da jeg selvsagt utviklet en sær interesse for emnet og bare måtte lese alt man kommer over angående prematurfødte.
Til sist deler vi bolig med gordonsetteren Ayla. Hun er snart 3 år, og har bodd sammen med oss siden hun var 8 uker gammel. Hun er verdens fineste dame (selvsagt), men også noget vimsete, som settere gjerne er.
