Mannen overrasket meg på lørdag med å bli med meg inn i butikken til en lokal camping- og bobilspesialist. Han ble ikke engang sur over at jeg foreslo at vi tok turen innom når vi likevel kjørte forbi sånn at han kunne se hva jeg snakket om! :sjokk:
Han var den som lette frem den verste campingvogna og viste meg den. Vi er begge enige om at noe sånt er altfor mye og altfor stort og ikke helt stuerent for vårt behov. Han overrasket meg også med å faktisk ha meninger om campingvogner - han var ikke helt i "vil-ikke!"-modus. :sjokk:
Og han fant et par bobilaktige ting han likte. De må også kunne brukes som vanlig bil nemlig... :dåne:
Mannen overrasket meg senere på dagen med å sette seg på nett (han er flink til det. Å sette seg på nett altså.) og surfe litt rundt. Han falt pladask for denne. :knegg:
Søndagen gikk med til topptur. Vi kjørte til Sundvollen, møtte bror m fam og fulgte dem til en parkering et sted langs Steinsfjorden. Alle mann ut av bilen og opp i høyden. (Særs interesserte kan vel se litt bilder i bloggen min etter hvert. Senere i dag.)
Det var en flott tur. En tung tur. Ingen klaget, ingen sutret bortsett fra Odin, som stadig vekk var frustrert over å ikke gå først. Opp Mørkonga sutret han ekstra masse, for det var vått og glatt og bratt og høyt. Da må en liten terriergutt bli både skeptisk og litt redd. MEn han var flink - jeg er imponert over den lille tassen!
Toppen vi gikk til var Gyrihaugen. Og jeg kjenner i ryggen at jeg hadde Odin festet til meg - og at han kom med noen rykk innimellom. Jeg kjenner det i leggene at det var en krevende tur. Jeg kjenner det i humøret at det var en flott tur! :jupp: :riktig:
Når jeg fokuserer på det gode så ser jeg at mannen og jeg har grunnlag for å få det til. Vi trenger tid på å snakke sammen, for egentlig har vi vel ikke gjort det. Vi har hatt lettere for å fokusere på 'ytre felles fiende' og ikke på hva som er vårt lim og våre felles verdier.
Jeg vet ennå ikke hva utfallet blir til slutt, men jeg er mer optimist i dag enn jeg var på fredag. :nikker:
Så flott! For meg virker det som at mannen din virkelig prøver å møte deg i dine ønsker. At han ikke var der med en gang du kom hjem kan vel like gjerne skyldes at han ikke helt skjønte hvor viktig det var for deg? Dette går veien! :heia:
Den minivogna var jammen kul! :knegg: Jeg synes dette virker veldig lovende jeg også. Både at han kommer deg i møte, og at du klarer å sette pris på det. Lykke til i det videre arbeidet!
Har mannen forresten sett på Camplet? Det er en genial ting, men sesongen begrenses jo litt. Vi kjører alltid med vifteovn i beredskap, men vi bruker den ikke i september. :niks:
Jeg ble sittende og glane på den campingvogna, jeg også. Jo, en sånn liten går an.
Gyrihaugen måtte jeg finne på kartet, har hørt om den ørten ganger siden jeg pleier å feriere i området. Var på Kongens utsikt i sommer (gikk fra Kleivstua).
Ellers høres det jo fint ut da, med bedring i forhold til mannen.
Blondie - vi er faktisk omtrent i diskusjonsmodus på hva som vil være best - en Little Guy eller en Camp-Let. Jeg tror nesten jeg vil gå for en Camp-Let dersom vi investerer i det før sommerferien, for Stesønn kommer vel til å bli med på ferie da. Men med en liten vogn kan vi kanskje utvide sesongen litt... Fordeler og ulemper med begge valgene.
Og ja - han prøver. Vi kom ikke helt godt ut av det noen av oss da jeg kom hjem. Jeg har ikke vært flink til å holde kontakt mens jeg var borte. Jeg ville rett og slett ikke... og det ligger på meg og mitt, ikke han.
Jeg mener fremdeles vi skal ha noen eksterne å snakke med. Dersom vi skal fortsette sammen så trenger vi å snakke sammen bedre enn vi har gjort.
Dette var veldig godt å lese kjære deg:klemme: Enig med Blondie, i at det virker som at mannen virkelig prøver å møte deg. Lykke til videre vennen, og fortsett slik:klemme:
