Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Småtterier

#1

Bobbelur sa for siden:

Det er ikke like enkelt alltid å klare å skrive konstruktivt i blogg, synes jeg. Sammenlignet med andre problemer, innlegg og nyheter så blir mine greier så små og ubetydelige.
De er likevel viktige nok for meg selv og min sfære. Alle andre tenker bare på seg selv, det er kun jeg som tenker på meg, ikke sant? :jupp:
Jeg tror det handler litt om å ta meg selv på alvor, høre etter hva den lille stemmen fra lille Bobbelur sier og ikke bare blåse det hele bort med at det er småtterier og ubetydelig.
(Nå føler jeg på en måte at jeg stiller meg svært så naken, legger mye av meg selv åpent i lesernes hender. Dette er dritskummelt.)

Mensen har vært innom på snarvisitt. Den varte kjempekort, og jeg har fremdeles svette netter. Det bruker jeg bare å ha rett før den kommer, så om jeg fremdeles brygger på forkjølelse eller om det er andre ting som trigger har jeg bestemt meg for å ikke bry meg med. Ikke nå. Jeg har før tenkt at kanskje har det skjedd noe hyggelig - og så oppdaget at det bare var ønsketenkning. Så svette netter og pupper som er glade for å komme seg ut av en bh på kveldstid er ikke noe jeg skal legge vekt på. Sant? :jupp:

Verre har det vært at vi måtte ha blåbæret mitt (blå C3 Picasso) inn på verksted. Det kostet oss over to tusen, og kunne vært unngått. De pengene var liksom ikke noe vi hadde på konto heller - mannen måtte bruke master for å få løst ut bilen. Siden det var han som dreit så ettertrykkelig i buksa (han fylte bensin på dieseltanken :mad: ) så tok han det på sitt kort. Selv om det går på fellesøkonomien da.
Dette ble gjort en søndag morgen. Det tok tid før vi fikk ordnet med annet transportmiddel og flytting av bagasje, så vi kom oss ikke på skogstur med broren min. Det har jeg merket denne uken - jeg ble etter hvert mer og mer potte sur. En liten tur i lysløypa (med skog og oppoverbakke og sånt) bedret humøret, og jeg må vel bare konstatere at for meg er det å komme meg ut i naturen essensielt. Å bare gå tur på veien holder ikke - det må mer til. Trær rundt meg, sti eller skogsvei, litt utfordring til kroppen. Det kan bli en utfordring til vinteren når jeg overhodet ikke liker å gå på ski. Kanskje jeg må kjøpe meg truger? :cool:

Vi ser nokså seriøst på små campingvogner/camp-leter nå. Utfordringen er en stesønn som er 190 cm nå og som skal være med på ferietur til sommeren. Da kan vi ikke velge den minste t@b-vogna for den har plass til bare to. Større vogner kan ikke blåbæret dra - tillatt vekt på henger er ikke mer enn 900 kg. Men vi ser på muligheter og diskuterer og drømmer litt sammen. Det er godt for nå har vi noe vi er enige om. Min ektefelle er ikke så infleksibel som jeg av og til får inntrykk av, han vil være med på veien videre. Me like! :riktig:

Jeg har kommet litt videre i hva jeg føler mangler mellom han og meg. Det er på mange måter superenkelt - for det er bare at jeg trenger å føle meg elsket, ønsket, "forgudet" og lignende klisjeeaktige ord. Jeg vet hvordan han føler seg elsket - hans kjærlighetsspråk var enkelt å finne. Jeg vet ikke mitt, men å ha innsett at jeg vil føle meg elsket synes jeg er et stort steg fremover i riktig retning. For det betyr jo at jeg mener at jeg er verdt å bli elsket. Jeg er verdt å få kjærlighet og jeg er verdt å bli satt stor pris på. :skummelt å kjenne på:

Jeg har også innsett at det som irriterer meg hjemme er ikke slikt jeg kan forvente at han skjønner. Han skjønner ikke at vi har for lite skapplass. Klær som ikke har noe sted å bo plager ikke ham, for jeg finner jo alltids midlertidige plasser for dem. Det jeg vil ha lett tilgjengelig av pledd eller puter eller turutstyr blir lagt på gjesterommet, og når vi får gjester blir det flyttet til hobbyrommet. Når det så dukker opp andre ting som må flyttes på eller ryddes vekk så blir det lagt oppå det andre på hobbyrommet - og så må det rommet ryddes før jeg orker å reparere bukser eller sy en veske eller lappeteppe eller...
Han er mann. Sånt ser han ikke. Når vi skal innrede yttergangen på ny nå så må jeg bestemme og si at "Sånn blir det, fordi vi trenger det, og alle andre løsninger er billige rakleverk som vi ikke skal kjøpe" - og hans kommentar er kun at da får vi spare og planlegge sånn at vi har råd til det. Så nå blir det elfa og skyvedørsgarderobe i yttergangen. Det blir orden og system overalt etter hvert som jeg har gått gjennom rom for rom i huset. Ja, og så må jeg finne ut hva jeg liker av interiør. Jeg er ikke fornøyd med en del av det vi har - og mannen har nå egentlig sagt at så lenge han får beholde tv og hi-fi så er resten greit.

Jeg har trent hver dag denne uka. I dag tar jeg meg en hviledag. I morgen skal jeg ta med Odin på 5km igjen, og søndag skal vi på topptur i Vestfold. Det blir bra!
Neste uke skal jeg på kongress i England - jeg har ikke forberedt en pøkk til det, men det årner sei. Eller laks? :knegg:


#2

Tåtti sa for siden:

Det va'kke småtterier!

Så fint at det går bedre mellom gubbis og deg også. Det er rart med det derre at ikke andre automatisk skjønner helt av seg selv det som en selv finner innlysende.

:klemme:


#3

jolie sa for siden:

Her går det unna! Men med positivt fortegn, virker det som. Og det er jo bra! :klemme:


#4

Olvina sa for siden:

Masse positive oppdagingar å ta med seg!

Å kome seg ut ein tur er gull verdt for mange av oss. Frisk luft, trim, og få lufta ut i hovudet litt på ein gong, det hjelper mot mangt og mykje.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.