Bobbelur sa for siden:
Jeg har hatt ferie. Fire dager + en lørdag har jeg vært borte. Ikke at det føltes som ferie, for det var slitsomt og hektisk, men også givende, inspirerende og motiverende. :knegg:
Jeg reiste til London tirsdag for en drøye uke siden. Flyet ble forsinket pga tåke på Torp, og jeg så for meg at jeg ikke kom meg av gårde og måtte ringe ned og beklage at jeg ikke kom. Vel, der og da ville jeg ikke vært lei meg. Ikke i det hele tatt. Jeg hadde tatt en titt på programmet og titlene på noen workshops, og lurte på hva i helvete jeg hadde tenkt med når jeg trodde at JEG hadde noe som helst der å gjøre? :confused:
En god del timer forsinket kom flyet seg i lufta, og vi landet sent. Jeg fikk tak i bagasjen min, fant togstasjonen og fikk hjelp i luka til å få ut billettene mine - som jeg hadde bestilt på nett dagen før. Mannen var så hyggelig at han satte opp et par reiseforslag til meg slik at jeg kom raskest mulig dit jeg skulle - Charlbury station. Og da var det bare å sette i gang: Tog til Liverpool Street, finne tube til Paddington og der finne toget til Oxford. Vel fremme i Oxford hadde jeg åtte minutter på meg til å finne toget som kjørte forbi Charlbury. Jeg klarte det! Jeg fant frem og jeg fant tilslutt en taxi også! :stolt:
Selve kongressen (Rosen) var... Wow! Key Note Speaker var israeler - Asaf Rolef Ben-Shahar - en dyktig kar som hadde mange gode tanker og ideer som han delte med oss. Hans workshop dagen etter handlet om skygger (og persona) og hvor viktig det var/er å holde skyggene sine nærme og være klar over dem. Jeg er ennå ikke ferdig med å fordøye, og det sier vel sitt når jeg forteller at jeg i hele natt har drømt om workshopene til Asaf?
Jeg var på noen workshops som gikk høyt over mitt nivå. Muligens fordi jeg er sliten og ikke klarer intellektualisere, mulig fordi det VAR på et høyt nivå. Ikke vet jeg - jeg vet bare at flere også syntes det var uforståelig.
Andre workshops igjen var på mitt nivå og jeg fikk masse ut av dem. Både personlig og relatert til det jeg vil jobbe som - rosenterapeut. :jupp:
Deltakerne på kongressen var alle involvert i rosenmetoden på ett eller annet nivå. Studenter, terapeuter, interns (=det jeg er nå - praksisårselev) lærere og seniorlærere. Det gode med å være der var at vi var alle like - det var ingen som var 'bedre' enn andre på noe vis, og det var like interessant å snakke med studenter som seniorlærerne. :riktig: Jeg har fått mange kontakter, mange epostadresser og mange muligheter videre.
Hotellet var forresten ikke noe særs. Maten var grei nok, men å følge menyen sin gjorde de ikke. Masse rot og kaos fra personalet på ulike nivåer, men vi tok det gode med det onde og i sum så var dette en vellykket opplevelse. Til og med hjemreisen gikk flott for meg - jeg fant frem til toget tidlig på morgenen og kom meg til Paddington, fant ut hvordan jeg skulle ta tube til Liverpool Street siden det var vedlikeholdsarbeider der jeg egentlig skulle, og kom meg ut til Stanstead litt tidligere enn beregnet. At jeg endte opp med å bruke masse pæeng på taxfree for å få kjøpt meg en veske er en helt annen story. Jeg var hæppy med det også.
Konklusjon: Bobbelur har lært at det går helt greit å reise alene. Global World Congress er fine saker, og jeg skal på den neste også. Den er i Stockholm i 2012.
