Kalenderpiken sa for 14år siden:

[CENTER] 4

[1 Skilpadda...] [2 Albertine.] [3 Koma......] [4 Hønni.....]
[5 Tjorven.....] [6 Kif.......] [7 apan......] [8 torsk.....]
[9 glitterchick] [10 LilleLeo.] [11 Gaia.....] [12 Amidriel.]
[13 Madam Mim..] [14 Martis...] [15 tink.....] [16 Pamina...]
[17 Bauche.....] [18 Ole Brumm] [19 Teofelia.] [20 Pia......]
[21 kokosbolle.] [22 Blondie..] [23 Flubby...] [24 Tåtti....][/CENTER]

[CENTER] [/CENTER]

Det er plutselig bare tjue dager igjen til jul og ikke endeløs venting som før.
Jeg gleder meg til jul, men synes tiden før er alt for kort.

Jeg gleder meg til gavene, men ikke lenger så mye til de jeg får men til de jeg skal gi.
Ikke ønsker jeg meg stort, annet en fred på jord og snille barn og kanskje en brødrister.
Jeg gleder meg til fri og familietid, - og tid til å kjenne på hvor heldig jeg er.

Jeg har i år bestemt meg for å ikke å stresse med å kjøpe noe til de som jo har alt. Faren min trenger ikke nok en bok av John le Carre eller deromkring, som han sikkert ikke får tid til å lese. Moren min har nok kokebøker og svigermor har jeg aldri visst hva jeg skal gi. Av meg får de 200 meslingvaksiner og 8 kg proteinkjeks. Vi har sluttet å gi vennene våre gaver og går heller ut og spiser sammen istedet. Julen er barnas.

Jeg innser at jeg er i ferd med å bli voksen.

Men midt i denne voksenfølelsen kjenner jeg at jeg fortsatt er den jenta, som i fjerdeklasse ønsket meg hest så det gjorde vondt og synes det var så vakkert at George Michael sang for de i Afrika, som kanskje ikke visste at det var jul.

[yt]mA69kvBTzAE[/yt]