Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER] 
7 
[1 Skilpadda...] [2 Albertine.] [3 Koma......] [4 Hønni.....]
[5 Tjorven.....] [6 Kif.......] [7 apan......] [8 torsk.....]
[9 glitterchick] [10 LilleLeo.] [11 Gaia.....] [12 Amidriel.]
[13 Madam Mim..] [14 Martis...] [15 tink.....] [16 Pamina...]
[17 Bauche.....] [18 Ole Brumm] [19 Teofelia.] [20 Pia......]
[21 kokosbolle.] [22 Blondie..] [23 Flubby...] [24 Tåtti....][/CENTER]
[CENTER]
[/CENTER]
Dagens kalenderinnlegg er et førjulsminne fra den-gang-tiden-var-annerledes. Fra før vi var oss tre rundt kjøkkenbordet hver dag i rekkehuset, fra før adventstiden var turnavslutning, Luciafeiring i barnehagen og forventningsfulle barneøyne.
Det regnet den dagen, og det var slaps i gatene. Jeg skulle på mitt første julebord i arbeidslivet noensinne, og visste ikke at det var vanlig å starte vorspielet rett etter arbeidstiden var over. Derfor ble det en travel hjemtur innom leiligheten som jeg leide sammen med en venninne. Vi hadde bare unnet oss en toroms, og jeg sov i stua siden jeg ikke hadde kjæreste.
Jeg hadde ny rød kjole som jeg hadde kjøpt på salg den høsten, og den satt som et skudd. Det året hadde jeg gått ned 10 kg, og det var mens jeg fremdeles var up-to-date hva hår og sminke angikk. Iført den nye røde kjolen løp jeg til 37-bussen i sørpa. På t-banen glemte jeg igjen sydvesten min, som hadde fulgt meg helt fra bartebyen. Jeg husker det som om det var igår.
De fleste på jobben var godt etablerte, og jeg så sånn sett dårlig potensial for kvelden. Helt til kollegaen som jeg før aldri hadde tenkt på på den måten dukket opp. Jeg husker jeg tenkte han var kjekk i dress. Vi kysset høyt oppe på en bro i inngangspartiet. Han bodde i en mursteinsgård på Sagene. Neste morgen drakk vi melk med Oboy fordi han sa det var så fint når man var fyllesyk. Det var fint.
Nok en julebordshistorie uten fortsettelse, tenker du kanskje. Men det var ikke det. Fortsettelsen innholdt uendelig mange morsomme mail, øl, boller, tekopper, samtaler og netter. Og også uendelig mange tårer, scener, bunnløs sorg og voldsom dramatikk. La oss ikke komme inn på hvorfor her. Tross alt er det snart jul.
Sydvesten fikk jeg forresten aldri igjen. Den røde kjolen ble aldri seg selv igjen, og fikk høre den ene kvelden til.