Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]
11 
[1 Skilpadda...] [2 Albertine.] [3 Koma......] [4 Hønni.....]
[5 Tjorven.....] [6 Kif.......] [7 apan......] [8 torsk.....]
[9 glitterchick] [10 LilleLeo.] [11 Gaia.....] [12 Amidriel.]
[13 Madam Mim..] [14 Martis...] [15 tink.....] [16 Pamina...]
[17 Bauche.....] [18 Ole Brumm] [19 Teofelia.] [20 Pia......]
[21 kokosbolle.] [22 Blondie..] [23 Flubby...] [24 Tåtti....][/CENTER]
[CENTER]
[/CENTER]
Sett gjerne på sangen mens du leser. Det er den jeg hører på mens jeg skriver.
(Kilde: youtube.com)
Jeg har klødd meg lenge i hodet for å finne ut hva jeg skulle gjøre med luken min. Vise frem bilder som gir meg julestemning? Julemedley? En morsom historie? Men så begynte jeg å tenke – hva er det egentlig julen handler om for meg? Og etter hvert som jeg er blitt eldre står svaret klart for meg; julen handler om å dele.
Så derfor deler jeg Gaias desembertanker med dere.
Jeg forbandt jul i veldig mange år med noe litt melankolsk og vemodig. Med litt stress, litt mas og med brutte forventninger. Med voksne som hadde mistet julegleden, fordi julen forsvant i handlestress og kjøkkenmas. Med hemmelige ønsker som ikke ble oppfylt. Og med slutten på et år, og begynnelsen på et annet. Noe som var ganske skummelt for en liten jente som syns at endringer var noe det var alt for mye av i livet.
Men etter hvert som jeg har blitt voksen så har julen, sakte men sikkert, blitt fylt med en annen mening. Mannens inntreden i livet mitt hadde mye å gjøre med det. Han kommer fra en familie som er voldsomt maksimalister når det kommer til jul. De er rett og slett veldig juleblingete hele gjengen. Og en del av svigermors tradisjoner kjenner jeg at det har vært veldig riktig å adoptere, fordi hun virkelig kan kunsten å gjøre adventstid og julen magisk for de minste. Og når julen blir magisk for de minste, så blir den også magisk for meg.
Det er for tiden én sang som går på repeat her i huset. En sang så lite julete at man skulle tro at den ikke skulle kunne gi et snev av julestemning. Men da jeg hørte på den for fjortenhudredeogåttende gang torsdag kveld, så gikk det opp et lys for meg. Det er en grunn til at denne sangen handler og jul og om desember. For det er nettopp dette desember har vært for meg de siste tretten årene. En måned hvor jeg har gjort meg ferdig med det kjipe, hvor ting som har vært vanskelig i året som har gått har falt på plass og en tid for ”new beginnings”. Den vanskelige bosituasjonen min løste seg i desember. Jeg har gjort meg ferdig med utallige skumle eksamener i desember. Drømmestillingen etter en lang periode som arbeidsløs dukket endelig opp i desember. Jeg fikk fast stilling i desember. Jeg ble gravid med Snupp i desember. Jeg kuttet ut sukker i kaffen i desember. Og i år så skjønte jeg at jeg faktisk virker som tobarnsmamma. I desember. Desember er rett og slett en måned hvor jeg skjønner ting jeg ikke har skjønt før og hvor jeg klarer å se mine styrker, istedenfor å fokusere på alt jeg gjør som er galt og er som er feil. Ikke fordi jeg vil at den skal gjøre det, eller fordi jeg prøver å få det til. Men fordi desember reparerer meg.
Så en liten oppfordring: kan du dele med meg og med de andre hva det er du har mestret eller fått til i året som har gått? Det trenger ikke være en stor ting. Som sagt var fjorårets bragd for meg å innse at jeg var En Som Ikke Trengte Sukker i Kaffen.