Kalenderpiken sa for 15år siden:

[CENTER] 13

[1 Skilpadda...] [2 Albertine.] [3 Koma......] [4 Hønni.....]
[5 Tjorven.....] [6 Kif.......] [7 apan......] [8 torsk.....]
[9 glitterchick] [10 LilleLeo.] [11 Gaia.....] [12 Amidriel.]
[13 Madam Mim..] [14 Martis...] [15 tink.....] [16 Pamina...]
[17 Bauche.....] [18 Ole Brumm] [19 Teofelia.] [20 Pia......]
[21 kokosbolle.] [22 Blondie..] [23 Flubby...] [24 Tåtti....][/CENTER]

[CENTER][/CENTER]

Det er Lucia og tredje søndag i advent. Dette kunne jeg selvsagt skrevet om, men jeg vil heller bruke denne nest siste søndagen før jul og selveste Luciadagen til å skrive om en annen dame. Ikke spesielt sydlandsk, ikke særlig martyrsk anlagt, bare veldig flink, sterk og modig. Min farmor.

Min farmor, Bestemor, var født i 1913 på Rudshøgda, gamle Veldre kommune, nå Ringsaker. Hun giftet seg som 26-åring med den 13 år eldre bestefaren min fra Stange. Sammen fikk de 5 sønner i løpet av ti år, mens de forpaktet gårder på Hedemarken og i Akershus. Målet var hele tiden å ha råd til å kjøpe noe eget.

Bestemor var født veldig rik. Hun vokste opp med silkekjoler, barneball og te og marmelade sendt fra England, innejenter, utejenter, barnepiker, husholdersker og stuepiker, kokke, stallkarer og husmenn på pliktarbeid. Bestemor var eldst av 6, hun hadde et sylskarpt hode og toppkarakterer. Hun skulle på gymnasium i Oslo, kanskje ta mer utdanning, hun var eslet for noe stort. Men i 1929 mistet familien hver eneste krone. De hadde alle pengene sine i banken, og POFF! så var de vekk. Alle silkekjoler, ball og tjenestejenter var plustelig en saga blott, å ta artium kunne hun bare glemme, det ble den kommunale husmorskolen før hun ble husholderske for sine egen foreldre frem til hun møtte bestefar.

Interessene kunne ingen ta fra henne. Og hun var sta på å forfølge dem. Da de forpaktet en gård på Eidsvoll sparte hun eggepnger og tok toget til Oslo for å følge forelesninger i etnologi og historie. Hun sparte penger til bøker. Ikke deilige underholdningsromaner, men tykke bøker om etruskerne, pyramidene i Egypt, store Zimbabwe, antikkens religiøse Hellas og politikk i Roma.

De kjøpte gården jeg er født og oppvokst på da hun var 41 år og 5-barnsmor. Den eldste var 14, den minste 4. Det var ikke innlagt strøm eller vann, storstua var blitt brukt som saueslakteri og det var ikke en hel rute i hele det store hovedhuset. de kom opp til Østerdalen i oktober og det var så kaldt. Til jul det året fikk alle bare en presang av alle, og det var en stor etasjeovn i storstua. de pyntet treet og gikk fort og vaktsomt rundt det med bøtter på alle kanter, for de hadde bare levende lys.

Jeg husker ikke bestemor så godt fra da jeg var bitteliten. Jeg husker nesten ingenting før jeg ble 4 og et halvt. Før det var jeg for liten, og så reiste hun til Afrika. Tenk det. Det var eggpengene igjen, faktisk. Hun sparte og sparte og da hun hadde vært pensjonist et år - minstepensjon var nemlig en solid lønnsøkning, så hadde hun nok penger til å reise til Kenya til min onkel som jobbet for Kirkens Nødhjelp. Og hun var borte over et år. I Kenya, Tanzania og Egypt. Da hun kom tilbake kalte jeg henne Bestemor Afriken, og hun pyntet stuen sin med et 3 meter langt slangeskinn av en slange hun hadde drept helt selv.

Den julen, i 1978, var første gang hun iførte seg det som skulle bli hennes faste julehabitt. En fargerik brodert kjole fra Afrika i rød bomull med gullkant, og en tung egyptisk parfyme som både luktet deilig og ganske fælt på en gang. Hun hadde røkelse på ovnen, og verdens nydeligste englespill på peishyllen. I årene og førjulene som fulgte etter dette var vi alltid mye sammen i adventstiden. Eldstebroren min var mye syk og søsteren min og jeg var hos bestemor, bakte goro, fattigmann, smultringer, kransekake, sirupsnipper og formkake. Hun lærte oss å strikke, stoppe sokker, sy i knapper, og det aller aller beste var at hun leste for oss. Asbjørnsen og Moe, H.C. Andersen, Tusen og en natt, historiene og Fjellmus og Bymus, Dusinet fullt og Antikkens guder og helter. Vi drakk skikkelig te, løsvekt fra Stockfleth som kom med toget fra Oslo, vi spiste brød med marmelade av bitre appelsiner og fikk hermetiske pærer og hjemmelaget kjøttpudding med sellerirotsaus.

Hun var en aldeles fabelaktig dame, hun formet meg veldig og ga meg svært mye av det som er meg. Interessen for kunnskap og gleden over lesning, en verdsetting av flid og dygd. Jeg savner henne hele tiden og skulle fryktelig gjerne fått vist henne hvor stor plass hennes arv har i min verden og hverdag. Hun ville blitt veldig glad.

Til hennes ære skal jeg dele en av de kakeoppskriftene hun bare laget til jul, hennes egen honningkake. Bak den og skjæ i tynne skiver, smaker best med te med appelsinskall i, gjerne litt melk i teen.

Honningkake

500 g honning
500 g sukker
8 egg
piskes sammen
1 ts bakepulver
1 ts pepper
1 ts kanel
1/2 ts nellik
600 g hvetemel bland sammen det tørre og sikt i.

Smør formen godt eller ha i bakepapir. Liten langpanne er passe.

Stekes på ca 200 C i ca 1. time. Prøv med pinne etter 50 min.