Kalenderpiken sa for 15år siden:

[CENTER] 15

[1 Skilpadda...] [2 Albertine.] [3 Koma......] [4 Hønni.....]
[5 Tjorven.....] [6 Kif.......] [7 apan......] [8 torsk.....]
[9 glitterchick] [10 LilleLeo.] [11 Gaia.....] [12 Amidriel.]
[13 Madam Mim..] [14 Martis...] [15 tink.....] [16 Pamina...]
[17 Bauche.....] [18 Ole Brumm] [19 Teofelia.] [20 Pia......]
[21 kokosbolle.] [22 Blondie..] [23 Flubby...] [24 Tåtti....][/CENTER]

[CENTER][/CENTER]

[LEFT]Det er lett ironisk at Mim og jeg har byttet dato, teksten min er i hovedsak skrevet og påtenkt for et par uker siden. Bær over med meg.

En av mine faste julekaker er farmors deilige ”konfektkaker”. En sikker vinner blant småkakene. Før jeg deler oppskrifta vil jeg si noen ord om farmor.

Et mykt og deilig farmorfang som alltid hadde plass til ei lita – og etter hvert litt større jente.

Ei dame som omtaler seg selv som ”tasjlat”* og husredd, men som alltid stiller opp for andre når det virkelig trengs. Da jeg var 7 år fantes ikke SFO – du var min SFO. Du tok bussen fra andre siden av byen for å sørge for at jeg fikk i meg frokost og kom meg på skolen. Du var rett under 70 år den gangen – og jeg husker en gang vi kranglet om hva jeg skulle ha på meg sa jeg: ”Jeg gleder meg til du blir gammel, farmor!” Noe du selvsagt ikke tok deg nær av, men tok som et komplement istedenfor, det betydde vel at du ikke var gammel enda i hvert fall.

Du er halvparten av farmor og farfar. Dere har skapt et godt hjem å komme til, for besøk og overnatting. Farfar var i mange år min privatsjåfør, kjørte og hentet til alle tider. I dag prøver jeg å gi noe av det samme tilbake i form av å gledelig ta med de som trenger det i bilen og tar omveier om nødvendig.

Farmor, du har invitert på familiemiddager, steik, kjøttkaker, steik og enda litt mer kjøttkaker - "det e nå bærre kjøttkaka som gamle kjerriga lage!". Da jeg var liten trodde jeg ikke du spiste middag, for du satt sjelden ned ved middagsbordet, men sprang fram og tilbake med mat og sørget for at alle hadde noe de likte godt på fatet sitt. Du sluttet å steike vaflene i god tid før jeg kom på besøk, fordi du visste at jeg helst ville ha dem varme.

Helt til du nærmet deg 90-år gikk du ned på nasjonalforeninga for å <u>hjelpe</u> ”gamlingan” med å spille bingo. Du var jo ikke gammel selv.

I sommer ble du 91 år gammel, og til og med jeg må innse at du begynner å bli nettopp – gammel. Du og farfar lever enda, men ikke lenger i huset som var deres i nesten 60 år. Det burde ha vært min tur til å strikke hæl på sokkene du fortsatt strikker, du husker bare ikke hvordan du feller hæl. Jeg skulle så gjerne ha kjørt rundt på deg og farfar slik at dere kom dere på gammeldans og en tur i marka. Alt for sjelden har jeg anledning til å ta med meg bulder og brak inn i stua deres, fylle den med liv og ungeskrål og koke kaffe og steike ferske vafler til dere. Det er tøft å se at dere blir gamle og skrøpelige, men jeg vet at dere har hatt et godt liv, også som gamle.

Jeg er glad for at jeg har fått bli kjent med deg, og for at du er min farmor. Nå kan jeg håpe å ta med meg noen av dine gode egenskaper videre. Det er i hvert fall sikkert at konfektkakene kommer til å være en fast del av mitt småkakerepertoar så lenge jeg kan bake selv.

Farmor sine konfektkaker: :nam:

200 g margarin – jeg bruker smør
150 g farin                                                      Alt dette røres hvitt, til smørkrem
150 g demerarasukker
 
2 hele egg
275 g hvetemel
1 ts bakepulver
50 g hakkede mandler
1 plate kokesjokolade

Bland alt sammen, plasseres på smurt plate/eller med bakepapir med teskje. De smelter utover i ovnen.

Stekes på ca 175 grader i ca 10 minutter.

Jeg håper jeg kan overføre noen av farmors gode egenskaper til barna og de andre rundt meg. Å stille opp med det jeg kan for de som trenger det, kjøttkaker varme ord eller et fint adventskalenderinnslag.

* Trøndersk for engstelig og lite tess.

Passelig musikk til baking og farmormimring.

(Kilde: youtube.com) [/LEFT]