Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER] 23
[1 Skilpadda...] [2 Albertine.] [3 Koma......] [4 Hønni.....]
[5 Tjorven.....] [6 Kif.......] [7 apan......] [8 torsk.....]
[9 glitterchick] [10 LilleLeo.] [11 Gaia.....] [12 Amidriel.]
[13 Madam Mim..] [14 Martis...] [15 tink.....] [16 Pamina...]
[17 Bauche.....] [18 Ole Brumm] [19 Teofelia.] [20 Pia......]
[21 kokosbolle.] [22 Blondie..] [23 Flubby...] [24 Tåtti....]
Kvelden før kvelden...
Endelig, kvelden før kvelden, selveste lillejulaften, er her! Jeg gleder meg alltid minst like mye til lillejulaften som til selve julaften. Lillejulaften er dagen da huset er vasket, treet er pyntet, dukene med dompapene på er strøket, og nisser sprer seg som en rød, tallrik hær gjennom huset. Duften av kongerøkelse kiler neseborene. Ute på trappa brenner parafinlykter og nisselykter i vintermørket og lyser opp gårdsplassen som vi deler med mine foreldre. Vissheten om at det er liv og røre over hodene våre er ikke preget av sårhet i år. Mine to små nevøers raske fottrinn over bestemors gulv er ikke lenger en påminnelse om hva som mangler i livet vårt – et lite barn i armene våre. I år blir jula magisk, vi har ei lita tulle som skal oppleve sin første jul. Vi har endelig følelsen av å være en komplett familie, mannen min og jeg, og jentene våre (selv om eldste biologisk sett ikke er hans). Vi er i mål, sorgen og savnet har sluppet taket i oss., og blitt erstattet av en inderlig glede ove å få lov til å være en barnefamilie, et privilegium ikke alle får oppleve uansett hvor inderlig man ønsker det, hvor mye man lar kropp og sjel gjennomgå eller hvor lenge man holder ut i slitergamet før man kaster inn håndkleet og kaller det dagen. Jeg er så uendelig takknemlig og ydmyk for at jeg sitter her i dag. Vi får endelig virkelig ta del i familiehøytiden, og ikke føle oss som det barnløse paret på utsiden som titter inn i en tilværelse man drømmer så inderlig om. I dag går mine tanker først og fremst til medsøstre som har slitt i mange år med å bli gravide uten å lykkes. Måtte jula bli til å bære for dere. Måtte familie og venner se sårheten deres denne jula hvor barnefamiliene står i sentrum, og møte savnet deres med varme og empati. Måtte 2010 bli deres år på samme måte som 2009 var mitt år. Måtte 2010 bli miraklenes år!
[CENTER][/CENTER]
Lillejulaften er også en dag for mange preget av tradisjoner. På sengekanten til eldstejenta har jeg siden hun var liten lest dette diktet høyt for henne, den eneste barnetroen som spres i heimen her er nemlig nissetroen. Dette diktet har hatt stor betydning for julefeiringa verden over, her fikk julenissen nemlig tildelt både langt hvitt skjegg, dissende mage, pipe og reinsdyr for første gang.
Sankt Nikolas på besøk
Clement C. Moore
Det var kvelden før juledag, og i vårt hus
var det intet som rørte seg, ikke en mus,
men ved vår kamin der hang strømpene tomme
i håp om at Sankt Nikolas ville komme.
Og barna lå hver og en trygt i sin seng
med drømmer om svisker og godter i fleng.
For mamma og meg var det også på tide -
ja, mamma hun slumret alt søtt ved min side.
Da kom det fra hagen slik knirking og ståk.
Jeg spratt opp av senga, hva var det for bråk?
Og bort til et vindu jeg føk som et lyn,
fikk lemmene fra, og da så jeg et syn:
På nyfallen snø skinte månen så klart
at alt som i dagslys ble grant åpenbart.
Hva så jeg med undring i skyggen av greiner?
Så liten en slede med åtte små reiner.
En underlig kjørekar, liten og kvikk.
Jeg skjønte med en gang at det var sankt Nick!
Så rappe som ørner fløy reinsdyra hans.
Han hyppet, så hver av dem spratt som i dans.
"Hei, Danser, hei, Deiser, hei, Keiser og Hulder!
Hypp, Lynhild, hypp, Morild, hypp, Dunder og Bulder!
Til taket på huset, ja, skynd dere opp!
La gå nå, la gå, ja, la gå i galopp!"
Som løv mår det farer for vindenes kast
og møter en hindring, til værs i en hast
fløy reinsdyra opp for mitt undrende blikk
me en sledefull av leker og med sankt Nick!
Hva var det jeg hørte på taket der over?
Det danset og stampet av harde små klover.
Jeg snudde fra vinduet, for i et blunk
ned pipa kom Sankt Nikolas med et dunk!
Han var helt kledd i pels, fra hode til fot,
og klærne var sølt til av aske og sot,
og sekken var fylt opp med leketøysting.
Han lignet en kramkar som reiser omkring.
Med glitrende øyne og roser på kinn
og hvitskjegget hake, så trivelig trinn,
med smilehullssmil vist for meg og enhver
og med nese som var som et kirsebær!
En snadderstump hang det i munnviken hans,
og røyken den lå rundt om hodet i krans,
og magen var rund så det riktig forslo.
Den disset og skalv som gelé når han lo.
Han ga meg et nikk, denne lystige vette.
Jag lo da jeg så ham, jeg skjønte med rette
at her var det en som nok sto for sitt rykte.
Han mente det vel - her var intet å frykte!
Han sa ikke ett pip, men ga seg i kart
med å fylle hver strømpe, og det i all hast.
Og med enda et nikk, men foruten et ord
opp av pipa til slede og reinsdyr han for.
Og her må jeg slutte med denne epistel,
for vekk fløy de alle som dun fra en tistel.
Jeg hørte ham rope da turen tok fatt:
"God Jul nå til alle, til alle god natt!"
[CENTER][/CENTER]
Og til slutt vil jeg dele min favorittjulesang, som beskriver hva jula betyr for en ateist som meg: julestemning, god mat, forventning, familie, lekenhet, glede og varme :hjerter:
God jul!
(Kilde: youtube.com)