Bobbelur sa for siden:
Jeg var tidligere i år så heldig at jeg fikk hente to kliss nye biler til familien. Leaset begge to og et testprosjekt for å finne ut av hvor stor/liten bil vi kan/må ha/klare oss med. Det er et samtaleemne mellom oss to voksne akkurat det - hvor stor bil må vi ha? Jeg vil ha stor bil. Jeg vil ha plass nok til hundebur og hundebur og bagasje og stesønn (han er nå over 1,90 - og hvor lenge vokser disse gutta altså? Han er bare 14 og om jeg skal høre på enkelte andre jeg kjenner så vokste han mest mellom 15 og 18. Han er nå to meter og tre..!) og jeg liker ikke å stable bagasjen slik at vi må tømme bagasjerommet når bikkja skal ha tissepause på ferietur. (Puh! Henger dere med ennå?) :nemlig:
Vel. I løpet av min tid som sjåfør så har jeg eid noen biler. :jupp:
Den første het Kula. For "Den går ikkje så fort, mæn ei kule e ei kule!" Det var en huinngammel Lada som hadde fått en skade på sjåførsiden, så med på kjøpet fulgte to dører (de lå løse i baksetet) som jeg måtte få satt på selv. Dere vet at mange sier om gamle Ladaer at det er en blikkboks med sigarettenner, for tenneren er det eneste som virker på dem? Den virket ikke på min. Dette var i de tider da jeg gikk på gymnaset og hadde den vanen med å ta meg en røyk nå og da, så jeg hadde faktisk bruk for den sigarettenneren.
I tillegg hadde den noen andre utfordringer etter hvert. Jeg måtte sitte og holde nøkkelen fast i tenningslåsen mens jeg kjørte, for ellers skled den ut og bilen stoppet.
Planen for bilen var å slipe ned lakken litt og så male den lys babyrosa (for radioen jeg kjøpte til den var babyrosa) med ei himmelblå pyntestripe på. Ja, og navnet på den i himmelblått altså. Så langt kom jeg aldri før jeg ble student og flyttet dit hvor jeg ikke kunne ha bil. Da ble det apostlenes hester, sykkel og Trondheimsbussene som var fremkomtsmidlene mine, i tillegg til mamma og pappas bil(er) når jeg var hjemme på ferie. De la aldri navn på sine biler - kjedelige folket! :(
Neste gang jeg trengte bil kom en VW Polo av gammel årgang i mitt eie. Den Snørroransje, eller også bare Polo'n ble den kalt. Ladaen var grønn og snørrgrønn og Poloen snørroransje. Det var ikke fargene som var viktigst akkurat da, men at den kjørte.
Vel, det gjorde den ikke alltid. Regnet det og bilen hadde stått en dag uten å bli kjørt... da ville den ikke. Jeg måtte rugge den frem og tilbake først - liksom kose med den før den startet. :gal: Etter hvert ble det såpass mange utfordringer med å få startet 'skiten' at jeg så meg om etter mer kvalitetskjøretøy.
Det ble TreSeksti'n - en Volvo 360. Burgunderrød og fantastisk. Den flyttet med meg rundt om i Norge: Fra Vesterålen til Harstad, fra Harstad til Asker, så inn til Oslo (Bjølsen, Veitvedt, Tåsen) før jeg tok en svipp oppom Trondheim. TreSeksti'n fulgte trofast med. Ikke klaget, ikke sutret - den svelget unna store mengde bagasje og kjørte. Etter halvannet år i Trondheim gav jeg opp studiene og begynte igjen å jobbe i Oslo. Da sommeren kom begynte den å bli litt syk - den fikk rett og slett feber nokså ofte. :au: Jeg gav den vann og vann og vann og skjønte at dette ikke gikk så bra. Det var rust i en kanal som ville kostet meg masse å få forbedret, og feberen kom rett og slett av en toppakning som holdt på å ryke. Så da den til slutt ikke ville starte bestemte jeg meg for å ikke gjenopplive. Men det var triste greier å se den trille etter tauebilen på vei til opphogging. Den hadde vært trofast følgesvenn i ni år da. :leppe:
Etterfølgeren ble en snasen Mazda 323 F, der F'en for meg ble Fffffarlig fffffort. Den het Masta og var et greit nok bekjentskap, men ikke på samme måte som TreSeksti'n. Ikke svelget den unna like masse bagasje, ikke ble den med på mange rare turer landet rundt. Den var bare en bil. En hyggelig bil som jeg koste meg med å kjøre, men når jeg i vår byttet den ut med Blåbæret så var det ikke leit.
Blåbæret er nåværende. Det er en Citroen C3 Picasso. Vi har plass til buret til Odin bak i bagasjerommet, og så er det egentlig ikke plass til så mye mer. :sur: Med mindre jeg slår ned deler av baksetet, flytter bur hit og dit og... nuvel. Jeg synes bilen er litt liten med tanke på ferieturer. Gubben synes den er stor nok. Vi får se... Men det er deilig med splitter ny bil. :jupp: Neste gang blir det nok ingen splitter ny bil, men pent brukt av ikke så veldig gammel årgang.
