Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
[/CENTER]
[CENTER]Kasias lukeinnlegg:
[LEFT]
Jeg er og har alltid vært et julemenneske og kan fint få julestemning i midten av mars om jeg ser et snødekket landskap eller en frostnatt med klart stjerneskinn. Som barn og tenåring hadde jeg mange faste ritualer som jeg mer eller mindre fulgte og utførte hvert år i desember. For eksempel var det ikke lov å tenke noe særlig på jul før 1. desember, det var ikke lov å synge julesanger før 1. desember og det var ikke lov å kjøpe julerelatert godteri før tidligst 22. desember. Alt dette var selvpålagte regler fordi jeg hadde en asketisk forestilling om at julen ble aller best om disse reglene ble fulgt. Men, det jeg skal skrive om i min luke og som har fulgt meg siden jeg var liten skal ikke handle om selvtortur og sparing av gleder. Det skal i stedet handle om hvordan man kan få opp førjulsstemning og julestemning ved hjelp av julerelatert lesestoff. I min luke vil jeg dele litt av min store leseglede med dere og forhåpentlig spre litt julestemning og kanskje noen også syns det er nyttige tips om førjulslesing.
Det første jeg vil trekke frem er Donald Duck. Alle har vel et eller annet forhold til Donald og vennene hans. Da jeg var liten kom det nye blader i butikken hver tirsdag og da fikk mamma Norsk ukeblad og jeg fikk Donaldblad. De viktigste bladene var de to siste i november som inneholdt adventskalender i to deler. Det var alltid stor stas selv om de to delene nesten aldri gikk an å sette sammen slik det var beskrevet. De nest viktigste bladene var de som kom i desemberukene, der var det nemlig historier om julen i Andeby. Jeg har fortsatt to arkivkassetter med jule-Donaldblader som tas frem hvis jeg får tid i førjulstiden. Deilige Donaldhistorier om halsbrekkende turer til Nordpolen der Ole, Dole og Doffen ved hjelp av hakkespettboken fikser julenissens verksted og psyken til Rudolf og ender med å bli kjørt rett til Bestemor Duck i julenissens slede. Bestemor Duck har alltid fantastiske juleselskaper med animert kalkun, perfekt juletre og en superfornøyd, smilende Donald ved enden av bordet. Eller kanskje ikke alltid. Det er jo Donald vi snakker om.
Som den dedikerte Astrid Lindgren-elsker jeg er kommer jeg selvsagt ikke utenom hennes vakre julefortellinger med Ilon Wiklands fantastiske illustrasjoner. Aller mest har Jul i Bakkebygrenda vært skinnende julemagi i mitt univers. Den klassiske forestillingen om gammeldags jul på landet, med juletrehogst i skogen, hest og slede, pepperkakebakst på kjøkkenet og Lisas hjertebank for at ikke alt skal være perfekt til julaften. Noe det selvsagt er. Det er med Lisas hjertebank i bakhodet at jeg selv går en ekstra runde i huset hver lille julaften når alle andre har lagt seg. Alt må være perfekt slik at julaften blir magisk hos oss også. I det lindgrenske juleunivers kan så mye nevnes, og jeg sitter hvert år med tårer i øynene og stemningen bankende i brystet og leser for datteren min. Om Lisabeth som bare skal ta en liten sniktur med hest og slede for å kunne skryte til Marikken, og som havner langt hjemme fra i snøværet og må høre fæle drikkeviser og søke ly i en låve. Og om Lotta som redder julen for hele familien fordi hun finner et juletre i en by som er skvær tom for juletrær. Og ikke minst den nydelige fortellingen om Kaisa Krabat (Kavat) som må hjelpe mormor for at julekvelden skal senke sin ro over den fattige, men lell så rike stuen der de bor. Disse fortellingene er meg så inderlig kjære og de finnes sammen med mange flere udødelige historier i Astrid Lindgrens julefortellinger.
Jeg fortsetter med de gode gamle og trekker frem et par fortellinger av Alf Prøysen. Foruten hans kjære julesanger som jeg synger på gjennom hele desember (fordi da er det lov), så er jeg også veldig glad i fortellingen om Den vesle bygda som glemte at det var jul. Et lite nagg av angst får jeg hver gang tanken slår meg - tenk om jeg glemmer at det er jul en gang. Det kunne jo skjedd. Også jeg som ikke har noen låve med nek eller noenting. Nå for tiden når marsipangrisene og julebrusen gjør sitt inntog i butikkene tidlig i oktober så kan man jo bli litt forvirret over når julen egentlig er. Også har vi Snekker Andersen og Julenissen da. Jeg har fortellingen i flere av julebøkene mine, men må si det er fortellerstemmen fra NRK som klinger i hodet mitt når jeg tenker på den. "No kjæm'en snikker Andersen! Sjå på'n! Er'n itte lang?" Det kan ikke bli jul uten denne.
Så til en litt, men bare litt, yngre forfatter som gir oss alle mye glede med sine underfundige skikkelser og detaljrike illustrasjoner. Jeg snakker om mannen som ga oss verdens fineste gubbe og den kuleste katten, nemlig Sven Nordquist. Julefortellingene om Gubben og katten er flittig lest her i huset, men enda kjærere enn disse har jeg Julegrøten av samme forfatter. Jeg rasket den med meg fra et salgsbord i bokhandelen jeg jobbet i da jeg var ung student. Tror den sto ulest i hylla et par år før jeg oppdaget at dette var jo et ekte juleeventyr. Illustrert i strålende Nordquist-stil fortelles historien om nissemor og nissebarna som må redde julen ved å gjøre en livsfarlig ekspedisjon ut i spisestua for å stjele grøt til nissefar. Det ubrukelige gårdsfolket har nok en gang glemt at nissen også skal ha sitt til jul. En skikkelig godbit av en julefortelling.
Som en kuriositet vil jeg ha med i denne lille samlingen av fortellinger og bøker en bok som var fast innslag i min barndoms jul. Den er redigert av Margareta Schildt og har tittelen Jul i vårt hus. Det er en typisk førjulsbok for hele familien og har forslag til aktiviteter, sanger og fortellinger som omhandler tiden fra første advent til 20. dag jul. For meg er dette god julenostalgi og fortellingene i denne boka er kanskje ikke så kjente, men for meg er de som gamle venner. Her møter vi blant annet storebroren som har fått ny kjæreste og tøffer seg med å boikotte jula. Heldigvis kommer han på bedre planer da lillebror viser han boblejakka han fant innpakket i julepapir langt inne i et skap. Her er også HC Andersens vakre fortelling om Piken med svovelstikkene som jeg forøvrig hadde lest om- og om-igjen i flere år før jeg forsto at hun faktisk døde der i snøfonna. I tillegg finnes det flere andre koselige julefortellinger i boka.
Så er jeg kommet til juleheftene som alltid har ligget nye og blanke i nærheten av godstolen på julaften. Jeg har selvsagt en god samling av disse også, og selv om utvalget kan variere litt fra år til år så er det noen som er en absolutt nødvendighet for at det skal bli ordentlig jul. Blondie er med der som min personlige favoritt. Det kan ikke bli jul uten den superstressa Dagobert med verdens kuleste sveis og en laidback Blondie som står i bakgrunnen med korsede armer og passer på at alt går rett for seg. Donald Ducks jul er selvskreven. Snøfte Smith må man også ha, og helst Finbeck og Fia. Og til slutt Knoll og Tott. De tre siste er jeg ikke helt sikker på om jeg syns er kjedelige eller morsomme, men de hører nå til - og det er tross alt det viktigste. I nyere tid har jammen også Billy sneket seg inn haugen. Til og med Nemi og Pondus har vært observert, men de er nå egentlig litt for moderne.
Til slutt må jeg slå et slag for en eldgammel klassiker som jeg har et dypt forhold til. Denne er like deilig i bokform som i filmen fra 1940. Jeg snakker om Gabriel Scotts Tante Pose. Mitt eksemplar er godt lest og betyr uendelig mye for meg. Inni ligger et skjørt kort i en gulnet konvolutt med påskriften "Til mor på morsdagen i 1942 med kjærlig hilsen fra X, X og X". Den fikk altså min oldemor av sine tre barn det året farmoren min var 9 år. Brødrene hennes var 14 og 19 og det var nok ikke det enkleste å få tak en skikkelig morsdagsgave i krigstid. Denne boken minner meg om eldgamle julegardiner i et kjøkken som ble innredet på 20-tallet. Svisker og vørterøl var oppdekningen sammen med hjemmebakt goro, hjortetakk og sirupssnipper. Boken og filmen er da også herlig autentisk til minnene om oldemor. Å komme til henne var som å vandre bakover i historien akkurat slik historien om den atale tante Pose som kommer for feire jul på Balsgården er det.
Så var jeg kommet til veis ende i mitt kalenderinnlegg. Nå gjenstår bare å ønske alle sammen en riktig god førjul og jul. Håper dere får det magisk hele bunten.
[/LEFT]
[/CENTER]
Det var en hyggelig luke! Tante Pose har jeg ikke noe forhold til, må vel være den eneste etniske norske som ikke har det. Går den i julen så får jeg vel sette meg å se den.
Jeg var så heldig at jeg har ikke lest kalenderen for noen dager så takk til alle som har laget, jeg har kost meg i førjulsmorgenen her.
Takk for ei koselig luke :D Vi har også alltid hatt DD i huset og abbonerer nå, noe vi har gjort siden storebror ble født (da hadde vi liksom en unnskyldning... he, he.) God jul til deg og dine også :klem: Og ja - tante Pose får vi alltid med oss, en klassiker av de store.
Fin og god luke. :)
Bare å lese dette ga meg skikkelig julestemning og forventning. :hjerter:
Jeg trodde ikke jeg hadde noe forhold til julelitteratur, men ser jo etter hvert som jeg leser luken din at det er mye der ute jeg har et forhold til og som rører meg veldig.
Det var ei koselig luke :) "Jul i vårt hus" hadde vi også da jeg var liten, og jeg og søsteren min brukte den kjempemye. Nå har jeg boka, og jeg må få si at pepperkakeoppskrifta i akkurat den boka er knallgod! :jupp:
Jeg er jo julemagiker av akkurat samme støpning som deg, og veldig mange av de bøkene har jeg akkurat det samme forholdet til. Om jeg skal legge til en til, må det bli Hans Petersons Magnus, Lindberg og hesten Mari, og kanskje aller mest for Ilon Wiklands fantastisk poetiske snø-lys-og-mørke-illustrasjoner. Og Wikland er jo den store Lindgren-illustratøren også.
Åh, Donald-kalenderen var min favoritt som barn. Den fikk henge over sengen min, og jeg slapp å dele den med mine søsken. (Som jeg måtte gjøre med pakkekalenderen.) Det var så fine bilder.
Tante Pose har jeg også mye hyggelige minner fra. Den pleier å gå litt sent på julaften, så det er sjelden jeg får sett den. Men min far pleide ofte å ta den opp på video, slik at vi kunne se den neste dag. En fin familietradisjon det også.
Kasia og jeg finner hverandre i bøker og julestemning. :hjerter:
Jeg har kjøpt julebøker og tegneserier, hver jul, og de ligger i en kasse på loftet og kommer frem lørdag før første søndag i advent. Da fylles en hylle i bokhyllen i stuen med julebøkene sånn at de blir spesielle og bare hører til denne måneden.
Det er kanskje noe av det fineste med å få barn, å kunne dele utvalgte tradisjoner, sanger og bøker, ta vekk noe og legge noe til. Kasia og jeg har mye felles i julebøker, julekos og juletradisjoner. :hjerter:
Fin og koselig luke, Kasia. Julelektyre er viktig! :nemlig: En av mine aksetiske rasjoneringer av julegleder har bestått i å spare juleheftene til julaften morgen. Nå har jeg ikke tid til å slenge rundt å lese hele morgenene lenger, så nå er det lov å lese litt i adventstiden også.
Jeg er også veldig glad i Astrid Lindgrens jul, men ikke tante Pose.
Tusen takk for en fin luke, Kasia!
Vi har også flere bøker, historier og sanger som vi henter fram i Desember for å finne frem den rette julestemningen. Jeg ønsker meg også en julebokhylle kjenner jeg. :gruble:
Tusen takk for en fin luke :hjerter:
Julebøker og julehefter er viktig her i huset også. Nå kom jeg på at jeg har glemt å kjøpe inn juleheftene, så i dag skal jeg gjøre det så det ikke blir tomt.
Jeg leser Julemysteriet av Jostein Gaarder for ungene i år. Et kapittel for hver dag. Eller, jeg skulle lese for ungene, men det er bare Poden som er fenget. Admini detter av lasset rimelig kjapt. Foreløpig er det hvertfall fengende og spennende synes vi.
Takk for koselig luke.
Jeg hadde heeelt glemt Donald Duck's julekallender. Takk for påminnelsen :klem:
I bokhylla til Propellen ryddet jeg for 2 uker siden og satt frem julebøker, favoritten hans og min er Snekker Andersen, den er så fin :hjerter:
Jeg har mange av de samme julebokminnene som deg, Kasia. :nikker: Jul i vårt hus fikk jeg i bokklubbens barn, og den er blitt brukt hver eneste jul siden jeg var liten. "Ned med julen!" :fnise:
Donaldkalenderen fikk jeg ha i fred i mange år - broren min (som er 8 år yngre) gjorde vel ikke krav på den før han ble fire eller fem, tenker jeg.
For en inspirererende og fin luke Kasia.
Min barndom er dessverre ikke preget av for mange juletradisjoner så julebøker og slikt er jeg ikke vokst opp med. Men takket være denne luken så har jeg nå bestillt 4 bøker og 2 lydbøker. Bokklubben lovte kjapp levering så da rekker vi å kose oss med mange fortellinger før jul.
Det er aldri for sent å starte nye tradisjoner merker jeg. Vi lager flere og flere hvert år, takket være inspirasjon fra omgivelsene.
Så fin luke! :hjerter: Jeg ble så inspirert at vi lånte Jul i vårt hus, Barnas jul, Jul i Bakkebygrenda og den boka med Lotta som fikser juletre på biblioteket i dag.
Så fin luke! :jupp: Gamle minner ble som nye, der, gitt.
Personlig tenker jeg alltid på Margrethe Munthe-sangboka når jeg tenker på bøker til jul. Den sangboka har jeg hatt siden jeg var bittelita, og den inneholder jo massevis av sanger om jul, vinter og snø. Eller "sne" som det selvsagt heter hos M.M.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.