Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Divines lukeinnlegg:
[LEFT]
Jeg er et julemenneske. Faktisk. Litt rart, kanskje, siden jeg ikke bryr meg filla om verken påske, 17. mai, St. Hans-aften, nyttårsaften, Valentine's Day, Halloween, morsdag, farsdag eller hva som nå finnes av merkedager.
Jeg har prøvd å analysere meg frem til hvorfor jeg liker julen så godt. Hukommelsen er rimelig selektiv, innser jeg, for i mitt hode er barndommens jul pur lykke. Fin pynt, skomakergata på tv, masse gode kaker og godteri, masse tid til sofasliting med julehefter i fanget, besøk av søskenbarn, Monopol-spilling, julebukk og masssssse latterkrampe. I tenårene ble julen litt kjipere. Jeg syntes til stadighet gavene var teite (og jeg har vel enda ikke kommet helt over at den store pakken jeg trodde var stereoanlegg til meg, viste seg å være en skittenkøyskurv til mamma. Hun har den ennå – og jeg tar meg fortsatt i å skule stygt på den) og jeg slet litt med at julen var fest-på-lokalet-sesong, som jeg følte at jeg måtte være med på, selv om jeg egentlig ikke likte det.
Men da jeg var atten, var jeg ENDELIG borte hjemmefra. Jeg hadde ønsket meg ut og bort i alle de år, og omsider var jeg et annet sted. Nemlig som utvekslingsstudent i Minnesota. Jeg hadde ikke hjemlengsel ett sekund – unntatt på julaften. Da satt jeg der med en klump i halsen og syntes at alt var feil. Julaften var ikke like magisk som hjemme. Frem til middagstider var det ren hverdag, ikke pyntet de seg, ikke serverte de god mat (skinkestek på julaften? :hylgrine: ), og vel ... ting var ikke som de skulle være. Jeg husker jeg tilbrakte mesteparten av jula liggende på senga hvor jeg leste Tora-trilogien og spiste Mom's Swedish Meatballs mens jeg synes veldig synd på meg selv. Det var vel da jeg skjønte at juletradisjoner ikke er noe man kødder med for min del.
Nå, i voksen alder, tilbringes julen enten hjemme hos oss med svigers på besøk, i England hos svigerfamilien eller en sjelden gang hos min mor i Trøndelag. En jul med bare oss fire i Divine-familien hadde ikke vært "bra nok" for meg. Jeg vil ha flere rundt meg på julaften, til tross for at jeg i min barndom var vant med at det bare var kjernefamilien som feiret sammen. Jeg tror jeg har blitt litt jule-nazi, og kommer neppe til å tillate store avvik fra dette opplegget. Å reise til syden i jula, for eksempel, er helt utenkelig. Palmer på julaften? I think not. Det skal fortsatt være litt som i barndommen - med ribbe eller kalkun, det skal være rødvin og/eller julebrus, det skal være mørkt og kaldt ute, det skal være tv-titting, småkakespising, kortspill, lesing av x antall bøker og besøk fra fjern og nær.
Men er <em>min</em> måte å feire jul på den riktige? Selvsagt ikke. Folk må gjøre som de vil. Og det må være grusomt å bli påtvunget et ”jammen, jula er jo maaaaagisk” fra hæppisnæppi julegardinhengende og sju sorter bakende-julebesatte mennesker. Det eneste jeg håper og ønsker er at ingen må gå på akkord med seg selv i jula. OK, kompromisser må inngås, men jeg håper så inderlig at folk skal ha <strong>julefred</strong>, uansett hva det konseptet måtte innbære for den enkelte.
Jeg avslutter med en sang vertsfamilien min i USA spilte non-stop før jul, og sangens innhold reflekterer nettopp det jeg IKKE ønsker at julen skal være for folk jeg er glad i.
GOD SELVDEFINERT JUL!
Selv har jeg feiret jul på mange ulike måter siden jeg ble voksen. Det vanskeligste var vel første gangen borte fra egen familie, i Danmark hos eks-svigers, der tradisjonene var nesten like, men ikke helt. For eksempel hadde de ikke samme mat til jul hvert år, det var veldig uvant for meg. :humre: Siden har jeg feiret jul ved Ngoro Ngoro-krateret i Tanzania, og i en liten strandby i Nicaragua, og begge deler var så gjennomført annerledes at jeg ikke savnet de vanlige tingene hjemmefra - bare folkene. Så selv om jeg liker de vante tradisjonene hjemme, er jeg ikke fremmed for å feire jul på andre måter, så lenge jeg er sammen med folk jeg er glad i.
For en fin sang. Skaper sjikkelig julestemning den der. :rørt:
Jeg har adoptert svigermors (og tantes) holdning til jul - det skal være noe hyggelig, staselig og (ikke minst) noe å glede seg til. Etter at jeg fikk barn har jeg skaffet oss noen juletradisjoner som ikke er pesete, men som gjør stemningen magisk og sitrende for de små. Og det er det julen handler om for meg - lykkelige og forventningsfulle barn (og masse god mat. :knegg: )
Jeg er et tre med sterke røtter, så jul er inni meg uansett hvor jeg er. Jeg er glad i julen hjemme hos foreldrene mine, huset er bygget for magisk julefeiring, det er stort juletre, nisse på låven og samme mat, samme sanger om igjen. Men det er blitt jul alle andre steder også, og sant og si er det nydelig å feire hjemme med ungene. Lage egne tradisjoner og ta vekk teite elementer fra min og Lord Peters tradisjoner.
Jeg husker godt første julen hos svigers, det var trist det, ikke mine folk, ikke min mat og alt var bare feil. Heldigvis varte det bare den ene juleaften. :knegg:
Sånn fin og hyggelig luke! :hjerter: Ja, det kan ta lang tid å oppdage hvilke ting man egentlig har et sterkt sentimentalt forhold til - det skjer nok ofte ikke før den gangen man plutselig ikke har dem der. Viktig å lage sin egen jul, ja, enten det nå er en jul med flest mulig elementer fra barndommens jul, eller det er å hvert år velge det nye man har mest lyst til å gjøre. Litt som med bryllup synes jeg alltid det er så trist at folk føler seg presset til å oppfylle andres krav og forventninger når de egentlig burde gjøre det for sin egen del (og for eventuell partner og barn, såklart).
Jeg har feiret både sydenjul og annenhver jul hos mamma og pappa som barn. Det gjør at jeg tåler variasjon, jeg kjenner hva jeg trenger for å få ei god jul:
God mat og trivelige folk rundt meg, også noen spennende pakker.
Det er en vanskelig utfordring å balansere mellom tradisjon og tvangstanker.
Jeg har egentlig aldri vært særlig julete, men å være utvekslingsstudent i jula var tøft. Faktisk helt grusomt. Familien min hadde spurt mye om hva som var jul i Norge, og de var utrolig snille og lagde 4 ganger så stor jul som de pleide å ha. Til ære for meg. Samtlige naboer ble invitert inn for å se på pakkehaugen som hadde kommet fra Norge (siden samtlige som sendte presanger gjorde det til alle familiemedlemmene). Det var visst helt hinsides. Allikevel gråt jeg meg i søvn den kvelden. Jul borte fra den ordentlige familien var visst litt for mye for en 17-åring.
Nå er jeg blitt voksen på ordentlig, og jula lager vi selv. Egendefinert jul er bra!
En god selvdefinert jul, ja, det er et av de bedre juleønskene jeg har hørt. Jeg gleder meg f.eks. veldig til vår selvdefinerte lille hjemmejul, der vi alltid ligger bemerkelsesverdig mye på sofaen og ser på tv.
Vår selvdefinerte jul: Vi pynter oss litt sånn en gang utpå julaften. Gjerne etter at jula er ringt inn. Middag? Joda - det blir det også. Kaffe? Jo, type Nespresso eller pulver, men ingen kaker. Vi sitter gjerne ved hver vår pc, går tur med hunden, ser film eller tv-serier på dvd og så, engang utpå kvelden (så sent som mulig) så åpner vi presanger. Etter å ha diskutert om vi kanskje skulle ventet med dem til dagen etter.
:knegg: Vi er to voksne hver julaften pluss en hund, og det er rolig og helt fint. Julemusikk (gjerne Nora Brockstedt) sørger for stemningen og vi trenger ikke mer.
Fine luken :hjerter:
Jeg er egentlig ikke noe julemenneske, og kan godt finne på å emigrere til varmere strøk i jula. Men det som virkelig er viktig for meg, er at jeg har hele familien min rundt meg. Har jeg det, så kan gjerne julemiddagen være biff på stranda eller kinesisk wok.
Egendefinert jul er et flott ønske til alle sammen :klemme:
Du skriver fantastisk fint, Divine, og jeg kunne omtrent kjenne skuffelsen din over at det ikke var stereoanlegg i pakken.
Det med presangen du ikke fikk minner meg veldig om den julen pappa var så forbaska sikker på at han skulle få fjellsko. Han ble utrolig lang i fjeset da han fikk et fotbad i stedenfor. :lol:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.
13 
