Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Vi teller ned til jul - 16

#1

Kalenderpiken sa for siden:

[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
5. årgang

:lys: 16 :lys:
[1 Toffskij] [2 Malama] [3 Teofelia] [4 Kirsebær] [5 Lorien] [6 Pelle]
[7 pøbelsara] [8 noen] [9 Che] [10 Nenne] [11 Maverick] [12 Koma]
[13 Cuyahoga] [14 Tallulah] [15 Taien] 16 007 [17 LilleLeo] [18 Harriet Vane]
[19 Heiko] [20 torsk] [21 Matilda] [22 Kanina] [23 Røverdatter] [24 Tåtti][/CENTER]

Jeg var 15, nesten 16, og syntes livet var litt fint, litt dumt og veldig, veldig vanskelig. Jeg ville være tøff og kul og gav utad blaffen i det meste, men inni meg var jeg redd og liten og ofte usikker og lei meg. Det var kjipt å være 15.

Gjengen samlet seg på senteret, vi var sikkert 20 stykker. Ganske jevn fordeling ang. kjønn, og ganske mange av oss var i den ”kuleste” gjengen. Noen av oss var av den snille typen, de som ble godtatt av alle fordi de var så grei, og noen ble godtatt av alle fordi de var pene. Jeg var verken snill eller billedvakker, men stor i kjeften, lettere likegyldig og eplekjekk som få.
Mens vi stod der og hang ble det spilt julemusikk fra platebutikken. Dette var etter Band Aid og det var mye kul julepopmusikk fra høytalerne. Mye dårlig, mye bra og mye jeg husker bedre enn annet.

Spesielt en av sangene gjorde inntrykk på meg, jeg syntes den var vakker og jeg likte teksten. Jeg likte den raspende stemmen, det fengende refrenget og jeg likte artisten. Jeg husker at jeg ble rørt og fikk tårer i øynene, men i og med at det ikke passet helt til imaget mitt, reiste jeg meg og gikk vekk fra de andre et øyeblikk. Jeg gikk til nærmeste butikkvindu under påskudd av å skulle se på noen smykker, og der stod jeg helt alene for meg selv og kjente sangen fylle meg.

Det var da han plutselig stod der - han som alle likte fordi han var både kul og pen og veldig, veldig snill. Han som alle kunne prate med, han som hadde mange venner og enda flere venninner. Plutselig stod han der ved siden av meg og så både på og gjennom meg.
"Liker du sangen?", spurte han og jeg nikket og så ned og bort.
Han smilte et smil som fikk meg til å rødme og sa at han hadde noe til meg, en julegave.
Jeg ble helt nummen og rar. En julegave? Til meg? Og hvorfor det?

Han la gaven i hånden min og ba meg pakke det opp. Den var pakket inn i hvitt silkepapir, uten bånd, kun tapet sammen.

Gaven var et rødt glasshjerte til å henge på juletreet. Det stod noe på det, noe som fikk meg til å bli varm og kald om hverandre. Noe som fikk meg til å kjenne hvor fantastisk livet kan være når man er 15 og hodestups forelsket og plutselig forstår at den hjertet banker hardest for faktisk gjengjelder de følelsene en har kjempet så hardt for å skjule. For livet kan være fantastisk når en er 15 og møter kjærligheten for aller første gang en ettermiddag i desember og livet kan være grusomt når man mister den igjen en vakker sommerkveld et halvt år etter.

Jeg har glasshjertet ennå, det henger på juletreet hver jul. Jeg kan enda kjenne den berusede gleden, hjertebanken, jeg husker hvordan han luktet, hvordan han smakte. Hvor spesiell han fikk meg til å føle meg. Og jeg kan også enda kjenne fortvilelsen og tomheten han etterlot seg og den bunnløse, lammende kjærlighetssorgen.

Det finnes mye vakker julemusikk og etter jeg ble voksen har smaken forandret seg. Men en julesang er limt fast i minnet mitt og får meg til å bli 15 igjen.

[CENTER]www.youtube.com/watch?v=6TIgO1YmSz0[/CENTER]


#2

polarjenta sa for siden:

Fin luke. Jeg hadde glemt den sangen litt, men den er nydelig.:hjerter:


#3

Pøblis sa for siden:

Åh, for en fin luke. :hjerter:
Det du skrev fikk meg til å huske forunderlig godt hvordan det var å være 15 og det har jeg ikke tenkt på på veldig, veldig lenge.


#4

rine sa for siden:

Fin luke! Og den sangen minner meg også veldig om tenåringsjuler. :jupp: Men jeg ser ingenting her, bare hører? :undrer:


#5

007 sa for siden:

Det er ingenting å se, rine. Det ble aldri laget musikkvideo til sangen. :)


#6

Kanina sa for siden:

For en nydelig og rørende førjulsfortelling! Sånt treffer meg litt ekstra, siden jeg ble kjent med mannen min i førjulstida selv. :rørt: Jeg fikk ikke videoen til å starte, men jeg kom virkelig i julestemning likevel.


#7

Mandarin sa for siden:

Fin fin historie!! Jeg er på mobil nå og får ikke spilt av- gleder meg til å høre. <3


#8

Toffskij sa for siden:

Det var veldig fint skrevet, 007.


#9

Nabojenta sa for siden:

Nå fikk jeg lyst til å være der og holde rundt denne 15 år gamle agenten. Bare holde rundt og klemme varsomt og hardt. :klemme:
Takk for en fin luke.



#11

Mex sa for siden:

Å :hjerter:
15 år og forelsket. Jeg liker også godt den julesangen.


#12

Martis sa for siden:

Veldig fin historie. :hjerter:


#13

Nasse sa for siden:

Nydelig sang og nydlig luke. :hjerter:


#14

Harriet Vane sa for siden:

Å, de julepresangene man fikk den gangen! :rørt:

herlig luke, du minte meg virkelig på noen sterke og følelsesladede fjortisjuler.


#15

Patsy sa for siden:

Nydelig luke. :hjerter:



#17

noen sa for siden:

:hjerter:/:rørt:


#18

Tussa sa for siden:

Du skrive så fint, takk for nydelig luke!


#19

nolo sa for siden:

:hjerter:


#20

Palmen sa for siden:

:hjerter:


#21

oslo78 sa for siden:

Å, jeg kjente at jeg var 15 år igjen da jeg leste det her. Jeg var alt annet enn tøff - men forelskelsen, åååå den husker jeg.


#22

Nessie sa for siden:

Åh. :rørt: :hjerter:


#23

Fersken sa for siden:

Så fin luke! :hjerter:


#24

Addison sa for siden:

:rørt: :hjerter:


#25

Anne sa for siden:

Nydelig :rørt:


#26

amylin sa for siden:

:rørt:


#27

jolie sa for siden:

Nydelig luke. :hjerter:


#28

Nenne sa for siden:

Nydelig! :hjerter: Så flott du beskriver. :rørt:


#29

Schnuppa sa for siden:

Nydelig luke som bringer frem minner. :hjerter:

Jeg gikk i 7 klasse og var dødelig forelsket. Han tok initiativ men jeg var altfor sjenert så sjansen gikk fra meg. Sangen dette minner meg om, og som jeg gråt og gråt og ... til i lang tid etterpå og flere juler etterpå er Last Christmas med Wham.


#30

Selma sa for siden:

:rørt: Så fint du skriver!



Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.