Kalenderpiken sa for 13år siden:

[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
3. årgang

19
[1 Toffskij] [2 Kirsebær] [3 Gaia] [4 Lorien] [5 Kasia] [6 Teofelia]
[7 apan] [8 Interference] [9 Tallulah] [10 Bobbelur] [11 Lille Ru] [12 tink]
[13 Divine] [14 Saint] [15 kokosbolle] [16 Flubby] [17 smilefjes] [18 007]
19 Nessie [20 Harriet Vane] [21 nolo] [22 Koma] [23 Kanina] [24 Skilpadda]
[/CENTER]

Nessie sa for 13år siden:

Farmor
Jeg har aldri hatt noe nært forhold til jula i grunn. Det har vært en høytid tuftet på tradisjoner, kos og sosialt samvær. Og jeg er ikke typen som elsker jula og får så veldig julestemning. Men jeg synes høytiden er fin, og det er en koselig avveksling på en mørk vinter.

Sent på høsten 2004 døde min kjære farmor, og hun ble gravlagt i julen. Hun var en enestående dame; sterk og seig, men veldig mild. Jeg kan i grunn aldri huske at hun var sint eller hevet stemme noen gang. Hun bodde på gården der jeg vokste opp, og hun var en del av mitt liv fra dag en. Farfar døde da jeg var ganske liten, så han har jeg i grunn ingen tydelige minner fra.

Nå når hun er borte ønsker jeg liksom at jeg hadde brukt mer tid på henne etter at jeg ble voksen. At jeg hadde lyttet litt mer, prata med henne om hvordan hun egentlig hadde det. Jeg vet for lite om livet hennes rett og slett. Og nå er det for sent. Jeg tenker på at hun mistet sin ektemann ganske tidlig, og forble alene resten av livet. At hun møtte farfar under krigen, og at det må ha vært noen spesielle omstendigheter der som vi vet så alt for lite om. At hun var medlem i Jehovas Vitner, men aldri lot det prege sitt forhold til oss barnebarna. Nå skulle jeg ha ønsket at vi kunne ha pratet om disse tingene, for jeg skulle så gjerne visst hva hun både følte og tenkte om sine opplevelser og valg i livet.

Hennes bror bodde også i samme hus, så de hadde på en måte hverandre i form av nærvær, men jeg tror ikke de prata veldig mye sammen. Nå, som voksen, tenker jeg på det at hun var alene, selv om hun hadde oss i familien rundt seg, så hadde hun ikke noen hun kunne prate med i senga når hun la seg, noen å få kjærtegn og gode ord fra, eller noen til å støtte henne i hverdagen.

En sorg er det også at mine barn aldri fikk bli kjent med henne. Jeg var gravid med Hannah da hun døde, og skulle ønske de kunne ha fått litt tid sammen. Farmor var liksom den ”perfekte” farmor. Hun var alltid tilgjengelig, hun stilte alltid opp, laget god mat, hjalp oss med lekser, behandlet oss med varme og respekt – og ikke minst, hun var alltid hjemme. Alltid. I og med at hun ikke hadde noen jobb så var hun jo alltid der. Hun var tryggheten. Hun var farmoren min, men ikke bare det. Alle mine venner kalte henne også for farmor. Det var utenkelig å si navnet hennes. Hun var bare farmor hun, for alle.
Høsten 2004 døde hun altså, 93 år gammel.

Og i begravelsen valgte jeg, mine to søstre og Mjau å synge en sang. Valget falt på ”Mitt hjerte alltid vanker”, en nydelig og vakker sang. Som alltid har rørt meg veldig. Hver gang jula nærmer seg nå hører jeg den sangen, og hver gang gråter jeg.
Denne luka tilegner jeg altså min farmor. Savner deg.

(Kilde:

(Kilde:

(Kilde:

(Kilde:
(Kilde: youtube.com)
)
)
)
)

Mitt hjerte alltid vanker
I Jesu føderom,
Der samles mine tanker
Som i sin hovedsum,
Der er min lengsel hjemme,
Der har min tro sin skatt,
Jeg kan deg aldri glemme,
Velsignet Julenatt!

Den mørke Stall skal være
Mitt hjertes frydeslott,
Der kan jeg daglig lære,
Å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne,
Hvor i min ros består,
Når Jesu krybbes minne
Meg rett til hjertet går.

Jeg gjerne palmegrene
Vil om din krybbe strø,
For deg, for deg alene
Jeg leve vil og dø.
Kom la min sjel dog finne
Sin rette gledes stund,
At du er født her inne
I hjertets dype grunn!

Minerva sa for 13år siden:

:hjerter: Når jeg leser om de som har hatt bestforeldre på gården, eller tett på i oppveksten, så tenker jeg at det høres så fint ut å ha opplevd den tryggheten. Fine farmoren din.

livit sa for 13år siden:

Åh Nessie :rørt: Nå tenker jeg på min farmor også.... og mormor og svigerfar... Farmoren din var nok ei flott dame ! Takk for flott luke :hjerter:

Tåtti sa for 13år siden:

Så fint skrevet om farmoren din. :rørt:

Martis sa for 13år siden:

:rørt: Takk for en fin luke. Jeg var også veldig knyttet til min bestemor, så nå kom det noen tårer.

Pamina sa for 13år siden:

Fin luke!

Fersken sa for 13år siden:

Så flott luke. :rørt:

Optimist sa for 13år siden:

Nydelig luke. :rørt:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Så fin dame! Takk for at du fortalte. :hjerter:

Kirsebær sa for 13år siden:

Høres ut som en flott farmor. :hjerter:

Nabojenta sa for 13år siden:

Fine farmor.

Og så lik min egen! Både i utseende og slik du forklarer henne. Jeg var noen ganger med min farmor på møter hos Jehovas vitner, men det var aldri noen som prøvde å dra meg inn i sekten, ei heller var de fordømmende for at jeg valgte en annen vei å gå.
Min farmor bodde i nabohuset, og jeg gikk inn til henne hver dag etter skolen. Der var det alltid mat, varme og kjærlighet.
I dag bor hun på hjem, og får besøk nesten hver dag. Bortsett fra meg. Jeg er grusomt dårlig på å besøke henne. Ditt kalendederinnlegg fikk meg til å innse at jeg savner henne og at jeg skal besøke henne i kveld. Tusen takk for en nydelig luke!

gnuri sa for 13år siden:

:rørt: Fine luken. Farmoren din hørtes ut som en nydelig dame, og fikk meg til å tenke på mormoren min :hjerter:

tinkadott sa for 13år siden:

:klemme:
Det er alt for lenge siden jeg besøkte min farmor, så det skal jeg jammen få gjort i morgen formiddag!

Fin luke!

Inagh sa for 13år siden:

Så fint! :rørt:

Ami sa for 13år siden:

Fint skrevet, Nessie. :klemme:
Jeg har fortsatt min farmor, og gleder meg til å flytte nærmere henne i januar. Skal klemme litt ekstra på henne da.

LilleT sa for 13år siden:

Det var et nydelig innlegg, Nessie! :rørt: Farmoren din høres ut som en flott dame.

Nessie sa for 13år siden:

Hun var det. :hjerter:
Jeg tror aldri jeg kommer til å bli en sånn farmor. En varm fin dame som alle bare :elsker: Til det er jeg for egoistisk tror jeg..

nolo sa for 13år siden:

Så fint fortalt om farmor. Begge mine bestemødre døde da jeg var barn, og det har vært et savn.

Che sa for 13år siden:

Farmødre er de beste! - Jeg har også tenkt det samme om å tilbringe mer tid med min farmor - akkurat som du. Sånn tenker kanskje alle?

• Og Mjau - ligner hun ikke på farmor?

Kaija sa for 13år siden:

Sånn en fin og vemodig luke. Farmoren din høres ut som et godt menneske å ha med seg i livet og i hjertet. :klemme:

I dag er det akkurat ett år siden min kjære bestefar døde, og jeg har hatt et sånnt vemodig sug i magen. -Savnertanker og godetanker i en salig blanding. Så å lese dette i dag, gav en ekstra liten sippekrøll på følelsene. :rørt:

Karamell sa for 13år siden:

Fin luke! :hjerter:

daffy sa for 13år siden:

Finfin luke. Jeg hadde omtrent samme forhold til min bestemor som deg. Hun ble dement på sine gamle dager, og forsvant litt og litt. Men jeg angrer slik på at jeg ikke snakket mer med henne da jeg ble voksen. Jeg skulle så gjerne ha hørt hennes betraktninger om livet.

polarjenta sa for 13år siden:

Nå renner tårene her. LItt fordi min farmor ikke var i nærheten av å være et slikt menneske som du beskriver din farmor var. Det setter spor i et barnesinn og oppleve forskjellsbehandling... Også litt fordi jeg hadde et slikt menneske i min nærhet og som ble en erstatning for den farmoren som ikke var der for meg og min bror. Hun var min gudmor, men jeg kalte henne mor og tenkte på henne som en bestemor. Hun døde for 4 år siden og hver jul savner jeg henne ekstra mye.

Fin luke.