Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Je-je. Nytt år.

#1

Bobbelur sa for siden:

Som en del andre i denne tråden har jeg sagt litt om hva jeg vil få til i løpet av året:

Greit å også legge det inne her sånn at jeg lettere kan lete opp hva jeg selv har sagt... Når det gjelder hunden så viser han seg å være et kapittel for seg selv verdt. Vi sliter fremdeles med at han markerer inne, og han er nå også kommet i puberteten så han tester grenser og driver med rangklatring. :sukk: Han tror visst at han er på toppen av rangen her hjemme, og slik kan vi ikke ha det. Alle gode råd vi så langt har fått når det gjelder markeringen har heller ikke hjulpet. Bleier på en terrierhanne er som å helle sprit på bålet - i tilfelle noen andre har samme problemet. Det vi ikke har prøvd er å ta vare på egen urin, helle den over på flaske og så sprute den over hans når han markerer/tisser ute. I tillegg fotfølger jeg ham nå i noen dager mens han er våken. Det er bare å håpe at han løfter på foten igjen - enten på noe inne eller på meg (det har han også gjort ja. Drittbikkje!) mens jeg er nære nok sånn at jeg får tatt han skikkelig. Mer trening må også til. Han gidder ikke engang se på meg når vi er på kurskveldene for tiden - og det eneste jeg kan gjøre er da å trene mer. I dag trente vi på "sitt" foran døra før vi gikk ut. Tjue minutter holdt vi på. Først når jeg la hånden på baken og dyttet han ned gikk det. Djiiiz. :rolleyes: Jeg merker at han sliter meg ut når vi har det slik. En innsats i noen dager (evt en uke eller tre) med drit sliten meg vil være verdt innsatsen i det lange løp. Det er Luren også klar over, så han tar nok sin del når han kommer hjem fra jobb.

Luren og meg er også litt je-je. Noen dager er kjempefine og andre vil jeg bare skyte'n. Noen dager er han sååå glad i meg og andre dager er jeg ikkeno' hyggelig. Det gode er at vi begynner å lære oss å spørre den andre om hvorfor den reaksjonen kom, hvorfor humøret snudde så tvert. Rom ble ikke bygd på en dag, og jeg som ikke er vant til å snakke om Livet og Kjærligheten og Dypet I Meg, jeg trenger tid på å fikse det.
Det rare er at nå som han har sagt "Ok" til å ta noen samtaler hos FVK så er det greit. Jeg tror at det hjelper å bare ha den muligheten klar om vi ikke kommer oss videre.
Og så må jeg jo bare innse at jeg har selv valgt å gifte meg med ham. Det kunne ha vært så mye, mye verre. Til tross for alle mine klager og sutringer så er han ikke så aller verst. Han er en raring - de som har møtt ham kan sikkert nikke gjenkjennende til det, men han er ikke slem. Bare en smule lat når det gjelder et par-tre ting, og ellers så er han enten ikke interessert eller så eier han ikke anlegg for det.
Han prøver ikke å psyke meg ned slik en eks gjorde. Han har ikke behov for en fest hver helg. Han brenner ikke av lønna si på skit og lort. Han flyr ikke med andre damer.
Jeg kunne hatt det mye verre. Han kunne hatt det mye verre. :glis: :jupp: Så jeg tror vi egentlig kommer til å stå han av, selv om det ikke er lidenskap og brennende kjærlighet som holder oss sammen. :fnis:


#2

Heilo sa for siden:

Lykke til med treninga! Det å klare å være åpen for å lære av hverandre etter et langt samliv tenker jeg er en veldig fin og god ting. :klemmer:


#3

Mani sa for siden:

Det er cairn ikke sant? En venninnne av meg har en cairn som går høye klasser i lydighet men duverden hun har jobbet for å komme seg dit. De er bare noen stabeis rett og slett tror jeg. :knegg:

Hang in there, jeg vet ihvertfall at det er mulig. :)


#4

Slettet bruker sa for siden:

Jeg har hørt litt om enkeltes erfaringer med Cairn, og du har min fulle sympati. :dakars: Den ene gikk fra Rottweiler til Cairn og hun sier at hun heller ville hatt ti rottiser enn den ene villførkja av en terrier...


#5

Bobbelur sa for siden:

Jeg vet det er mulig. Jeg vet det er mulig. Jeg vet det er mulig. Jeg vet det er mulig. Jeg vet det er mulig. Jeg vet det er mulig. Jeg vet det er mulig. Jeg vet det er mulig. Jeg vet det er mulig.:puh:


#6

Bobbelur sa for siden:

Men akkurat nå ser jeg ingen lys i noen tunnell. Odin er så til de grader Cairn og terrier at jeg av og til angrer på kjøpet. Samtidig så kan jeg jo ikke gi meg, så jeg skal få det til. Til slutt.

Albertine - to av søstrene til Odin har havnet i 'byen' din. (Forbehold om hvor i området du bor.) Den ene var den som dominerte hele valpeflokken, mens Odin var den med mest energi og mas. Je-je...

Mani - vi skal prøve oss på lydighet. Eller agility. Eller søk. Men jeg må bare føle at jeg kan stole mer på han enn jeg gjør akkurat nå.

Heilo - takk for det. Luren har visst skjønt at når jeg er syk slik jeg er nå, da må han av og til gi meg en vennlig fot i baken for at jeg skal få noe gjort. He-he - så lenge den foten kommer med humor og tålmdighet fra hans side så går det greit.


#7

Kaktus sa for siden:

Det er mulig. Det er kanskje en lang og kronglete vei, men duverden for en mestringsfølelse for dere begge når dere har kommet et godt stykke på veien.


#8

Mani sa for siden:

Min venninne måtte bruke en del list og lempe for å få det til. Hun lærte etterhvert når hun kunne prege hunden og når hun måtte la den få være i fred. Altså hun var ikke på den hele tida, satte den i bur og sånne ting innimellom for å gi den tenkepauser og rom til å savne.

Men jeg tror hun slet innmari til tider, husker særlig den der apportbukken eller hva den nå het. Den tok evigheter å trene inn og jeg tror det ble gjort bare på trass. :)


#9

Mani sa for siden:

Og det er mulig, du må bare være smartere og staere enn hunden din. :knegg:


#10

Bobbelur sa for siden:

:knegg: Gjett hvor lenge vi stod i går og hadde stahetskonkurranse? Odin er ivrig på å gå ut, og skal sitte og bli før jeg gidder åpne ytterdøra.
Vi stod i tjue minutter. Tjue minutter altså. :dåne:
Men jeg skal få det til. Jeg ser også at mye er meg selv om min feil - jeg må bli mer 'hopp og sprett og fistelmorsom' for å være interessant nok. :jupp:


#11

Mani sa for siden:

Ja ikke sant, venninnne min måtte også være supersprudlende, kombinert med at hun lot hunden kjede seg endel uten henne- altså bur.


#12

Nina sa for siden:

Syns jeg ser dere foran døra. :knegg:¨
Det var ikke få turer med R til å begynne med der vi stoppet ca. 100 ganger på tilsvarende mange meter. Det så sikkert utrolig merkelig ut, men så sluttet hun å dra i båndet også. Det tar tid, men dere kommer dit til slutt, det er jeg helt sikker på.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.