Det var i går det skjedde. Jeg sto der, hes og lykkelig, da jeg tittet på den høye, mutte sidemannen, og innså: Han synger ikke! Og når du ikke synger med sammen med 1399 andre med god støttepromille på Tøff i pysjamas på Rockefeller - ja, da synger du aldri!
Under siste ekstranummer, tre knepp unna Nirvana, fikk jeg bekreftet hypotesen min. Alle kan Kokken Tor. Alle. Og alle elsker egentlig å skrike din jææææævel til taket og tenke på sjefen, kona eller husverten. Flashback til forrige helg og Han Som Gav Meg Blikket under Ole og Ali (:sjokk: Jeg mener, man MÅ synge høyt til Raga. Det er påbudt!) får det til å demre at det er flere der ute. Som aldri synger, i hvert fall ikke offentlig.
Selv synger jeg med stemmen jeg har, rimelig uten hemninger. Og siden jeg kan mange tekster, er det lett å høre hvor jeg er på fester. :sparke: Men jeg skjemmes ikke over å synge barnesanger for poden på bussen heller, jeg. :glis:
Den utrolig interessante pollen, som blir en skremmende dom over min eller Hans normalitet, kommer. :cool:
Jeg kan godt synge for Lille B på bussen, men jeg synger ikke med på konsert. Jeg syns det er fint og rørende når man hører en hel sal/stadion som synger med, men ikke når den halvfulle totningen litt bak skal synge med på alt og ikke kan helt teksten. I tillegg så er han såpass full at han stemmen hans skjærer igjennom uansett. Da skal jeg love deg han får blikket.
Klart jeg synger!
Jeg synger meg hes på konserter, jeg synger når jeg tusler rundt for meg selv og når jeg kjører bil....At jeg har noen englestemme kan jeg vel ikke lyve på meg..
Jeg tror jeg er så flink til å synge, så jeg synger og hoier overalt. Jeg har fortrengt den gangen jeg hørte opptak av meg selv. Det var ikke bra. Det var så langt unna bra som det er mulig å komme. Men jeg har altså forterengt det.
Jeg kunne vært en av dem som driter seg ut på idolaudition. Dere vet, en av dem som ikke skjønner noenting når dommerne forteller at de ikke kan synge.
I utgangspunktet synger jeg bare foran de stakkars små hjemme og på jobb, men det har vel hendt at jeg har sunget for guttene mine på bussen (dog ikke særlig høyt :knegg: ).
Jeg synger. Synger med når jeg synes man bør, som under bryllupsmiddager o.l, bursdagssanger, i kirka (når jeg en sjelden gang er der), på 17.mai (og ellers når nasjonalsangen synges, det synes jeg er obligatorisk), juletrefest etc. Jeg synger selvfølgelig med på konserter uten å nøle. Som gammel speider, student og koiegjenger synger gjerne jeg til gitar rundt et bål, har sunget med i sangdans som tidligere leikaringdanser, jeg synger for ungen hvor som helst og når som helst, jeg synger til tv og radio når det er en sang som fenger meg, ja, igrunn synger jeg masse.
Men jeg har aldri sunget karaoke, eller opptrådt med sang på en scene (i allefall ikke siden skoleavslutningene på barneskolen), og jeg tror jeg med stor sikkerhet at ingen får oppleve meg gjøre det heller.
Synger når som helst, hvor som helst. Hadde gjerne sunget i Operaen og jeg om jeg bare hadde kommet til :knegg:
Har sunget mye offentlig, både i kor og som solist med ulike ensembler, så jeg er ikke redd for å synge verken til Raga eller på bussen med min lille :)
Jeg har forresten en lei tendens til å synge når jeg tror jeg er alene...det være seg i bilen, eller ute på tur, med mp3`n på øret...
Jeg sto en gang i et lyskryss. Radioen sto på, og jeg sang med, høyt og tydelig...helt til jeg kom på at vinduet mitt var åpent... En kjapp titt ut fortalte meg at han i bilen ved siden av også hadde vinduet åpent, og det gliset hans fortalte meg at han hadde hørt...
Var glad da det omsider ble grønt jeg... flau
Og mp3`n har gitt meg så mange flaue opplevelser at jeg ikke gidder nevne det en gang.
Jeg pleier ikke gå og gale og synge på butikken akkurat, men jeg synger ofte og gjerne, både alene og sammen med andre. Det hender til og med at jeg blir bedt om å synge. :)
Eier ikke sangstemme eller en smule talent, men allikevel tar jeg meg stadig vekk i å syngenynne på en eller annen sang. Uten å tenke på de stakkarne som måtte høre meg.
Åjada. Hvor som helst,når som helst :D Er svært gjerne forsanger på Ollebolle på babysang, fersempel! Falsk beskjedenhet må vike for ekte sangglede der, gitt!
Jeg synger i dusjen og noen andre steder, og har sunget i band før i tiden. Men hvis det er en ting som irriterer vettet av meg, så er det synging av publikum på konsert. Jeg har ikke betalt en femhundrelapp for å høre noen synge hvis det jeg egentlig får for penga er noen småbrisne jenter som gauler falsk av full hals. Da sier jeg faktisk ganske kraftig ifra.
Jeg elsker å synge Hurra for deg som fyller ditt år. Og da synger jeg den helt identisk som Olga Maria Michalsen (hun som var i Solo reklamen)! Men dette er kun for kjentfolk. Ellers så synger jeg etter beste evne til gullet mitt. Men jeg regner med at det ikke er lenge før hun heller ber meg mime. For jeg har ikke noen flott stemme, men jeg er heldigvis klar over det selv:kry:
Da er vi enige. ;) Nåtildags foretrekker jeg å høre på plata, og kan styre meg for konserter. Stemningen er topp, men musikalsk er det ikke så stor opplevelse.
Ja, det driter jeg i. Ofte har jeg fått støtte av de rundt meg etterhvert.
Men det kommer jo an på hva slags konsert. Jeg var på et forholdsvis lite konsert med Tori Amos en gang, det var bare piano og sang. Da var det en eller anne berte foran som trodde hun kunne synge sammen med henne. Det forstyrrer veldig, og da måtte noen si ifra.
Hadde jeg vært på en DDE konsert tror jeg det ville blitt annerledes. ;)
Jeg synger. :nikker:
På konserter med gode band, til TV'n, for ungen, i dusjen, på kjøkkenet - og jeg har sunget i kor, solo og i band.
Jeg er full av sang til enhver tid.
Simone i D'sound sa en gang at da hun hadde halsbetennelse og ikke fikk lov til å synge, føltes det som om hun hadde forstoppelse.
Jeg skjønner nøyaktig hva hun mener.
Jeg er enig med Olympia at det kommer an på konserten, altså. Det er forskjell på rolige syngedamer (:gjesp: ) og rocke-Raga. Og det er ikke meningen at man skal høre sin egen stemme.
Ja, sånn er det! :) Det er så mye sang inni som bare må få komme ut.
Synger og synger og merker nesten ikke at jeg gjør det en gang. Tutler rundt og nynner og traller hele tiden, og de hjemme blir ganske sprø av det. Ikke hjelper det at eldstemann har det på samme måte.
Men jeg liker ikke å synge så folk hører det. Egner meg best som korist, når jeg kan være en av mange. Og de gangene jeg har sunget solo har det vært med panikken faretruende nær overflaten. Var med å spilte inn CD for gammelkoret mitt, og det var faktisk lettere å stå i studio og synge inn til opptak enn det er å synge for publikum.
Synge med på konsert gjør jeg sjelden, for jeg er som regel oppslukt av å lytte. Det er pyton å være på Vamp-konsert når alle skapsolistene gauler med på Tir ná noir. Men De Lillos, CC Cowboys eller DumDum Boys skulle jeg nok gnåla med på.
Jeg aner en viktig forskjell her. De som synger fordi det bobler over, og de som skulle ønske de sto på scenen og vil høre sin egen stemme. Jeg kan være enig i at det siste er ordenlig irriterende.
Også har man dem som bare er møkk dritings. Jeg pleier å gi dem en drink og satse på at de flater ut. :slem:
Sang senest fredag, en potpurrisang til svigermor, sammen med sambo, svoger og svigerinne. Og litt senere på kvelden demonstrasjonssang jeg Pie Jesu (Lloyd Webber) og litt fra sopranstemmen fra Introitus (Mozarts requiem). Jeg synger masse, og er ofte forsanger, synger solo og sånn. Helt uten skam. Men på konsert er det faktisk ikke alltid jeg synger med, selv om jeg kan sangene, for jeg liker å lytte. :nerd:Men jeg synes gjerne folk må skråle med. :raus:
Jeg synger når som helst, hvor som helst, og er ikke redd for å synge offentlig. Har også sunget mye som solist i kor, vært forsanger, ledet barnekor, og sunget i 3 brylluper.:)
Det jeg liker aller best er å synge med jentene mine......
Opplevde det samme på en Silje nergaard-konsert. Noen trodde de var hjemme hos seg selv og skravelt høyt i et bankende kjør, og noen sang med. :dåne: Jeg er heller ikke overbegeistret over svigerfar, som på død og liv skal legge på basslinjer på alt han hører...Utrolig irriterende. Jeg synes også det er litt slitsomt med folk som alltod skal synge med når noen spiller og synger en sang på fest. Noen ganger kan man vel bare høre på?
Jeg synger aldri med på Kokken Tor. Aldri. Jeg synger med på Fugl i bur, Avismannen, Tøff i Pysjamas, Finnes det en kvinne, Hjenen er alene, osv. men ALDRI Kokken Tor.
Alle som ikke likte De Lillos før begynte å like dem på grunn av "Din Jæææævel" (og det er jo forsåvidt fint at fler får øynene/ørene opp for De Lillos, men allikevel).
Sangen er så til de grader overspilt.
De Lillos kan MYE bedre enn dette.
Idioter stiller opp på konserter med De Lillos 85 med kokkelue og forventer å få høre sangen.
Jeg syns ikke det er kult å brøle "Din jææææævel".
Det er den dårligste sangen til De Lillos (sannsynligvis syns jeg dette på grunn av alle de andre punktene).
Det har altså egentlig mer med utenforstående ting å gjøre enn selve sangen, men jeg er såpass snobbete at jeg ikke vil assosieres med "hopen" (gutter med V-genser og rosa pannebånd og sånt) som synger med på denne sangen. :Snobb:
Dette var så skremmende likt meg selv (bortsett fra at jeg ikke er gammel speider) at jeg bare signerer. Og legger til at jeg synger på kamp. Ingenting er vakrere enn å høre 20 000 gale bergensere syne Nystemt`en på Brann stadion. Eller Den 12 mann etter endt kamp og seier. :rørt:
Dette var altså en spesialkonsert der de spilte hele Suser avgårde. Jeg kan alle, tom., Siste sommerferiedag og Knut (er det sant) - som sannsynligvis er er min yndling. Som siste ekstranr. kom Kokken Tor. Det ble en høy stigning, selv for blodfansen.
Det var for øvrig lav pannebåndfaktor. Tror aldri jeg har følt meg så ung på Rockefeller noen gang (tror jeg så Kaci! Hun sang sikkert ikke. :p)
Jeg synger, til mine medmenneskers pinsel. Dvs. jeg synger på fotballkamp, jeg synger på konsert og jeg synger til radioen. Dog er jeg aldri med på karaoke.
Jeg er glad i å synge, og har alltid vært det. Stemmen er ikke særlig pen å høre på tror jeg, men den duger til barnesanger og viser sunget for poden. Jeg har faktisk sunget på TV en gang også, sammen med "Jeg kan ikke synge koret". :stolt:
Mannen min synger ikke. Han er over gjennomsnittet musikkinteressert, og har spilt i band - men synge det gjør han altså ikke. Snodige greier.
Jeg synger. Jeg synger til ungene mine, synger til radioen, på konserter (der det passer seg). Jeg synger bursdagssanger, 17. mai sanger og julesanger. Jeg har sunget i kor og i visegruppe. Nynner stadig vekk på noe.
Den eneste gangen jeg ikke synger, er når svigerfamilien min synger bordsang. Jeg er litt ambivalent til det der. Vil liksom ikke være med på noe jeg ikke tror på. Samtidig føler jeg meg litt uhøflig, og når jeg føler meg som mest uhøflig hender det jeg nynner litt med :vinglete:. Og konsekvent er jeg jo ikke, i det jeg synger julesanger og religiøse verk med høy hals.
Her kommer det fram ja. :knegg: Av en eller annen grunn så virker det som om en del synes de har fantastisk stemme i fylla. Jeg har nok vært en av dem. Husker godt at jeg sang karaoke med et par venninner, og nesten var imponert over hvor flink jeg var. Det varte helt til jeg ble edru igjen. Noe lignende skjedde en gang i kraftig tequilarus. Jeg og en venninne snakket svensk en hel kveld (ute på byen), jeg syntes vi var så flinke til å snakke svensk at jeg nesten ble rørt. Er litt usikker på om de vi møtte på vår vei var like enig. :flau:
Jeg synger overalt hvor jeg kan synge med, men jeg opptrer ikke med solo-synging på karaoke eller lignende.
Og det tror jeg er like greit:D
Har ikke noe problemer med å synge for snuppa ute i offentlighet. Hun vil ofte synge "alle duene" når vi går gjennom parken. Da synger jeg litt diskret, er ikke så glad i min egen sangstemme at jeg trenger å brøle.
På konsert synger jeg alltid med hvis jeg kan teksten. Og hvis jeg var på "Suser avgårde" på Rockefeller ville jeg neppe stått mutt som en østers for å si det sånn ;)
Ja, jeg synger offentlig. Har faktisk sunget ene verset av "julekveldsvisa" alene med koret jeg var med i bakgrunn. Var så nervøs at jeg gikk tom for pust på slutten..... ;)
Forrige uke skulle jeg lære 70 elever sangleker. Da syngebrølte jeg for å få de med. Hadde nesten ikke stemme etterpå......
Jeg synger til husbruk og profesjonelt. I kor og i mindre ensembler. Det er blitt lite den siste tiden, men det er store sjanser for at jeg skal gjøre en jobb sammen med en gammel gjeng på Vossajazz :hyper: Det hadde vært så gøy om det hadde gått i orden.
Jeg har alltid sunget mye. Men jeg må være husvarm, mamma sier at nynningen og synginge min det er meg det.
Når jeg var liten satt jeg i plommetreet utenfor huset og sang til alle som gikk forbi. Og i barnekoret maste jeg meg alltid til å synge solo. Når jeg ble tenåring så sluttet jeg med offentlig synging. Men bestemor sang opera, så syngingen ligger nok i genene:nemlig:
Jepp. Jeg synger så og si hvor som helst og når som helst.
Synger "profesjonelt" (det er vel bare et profft kor i Norge vel) i kor og mindre ensembler og får betalt for det, så det ligger nok litt for meg.
Næsj. Jeg går da på omtrent samme konserter som deg (og en god del ganske mye hardere inbiller jeg meg), men når det står en full fyr klint oppi ryggen din og gauler hører man det uansett. Det er bare de som synger som tror man ikke gjør det.
Bare for å spore av og dele en ekkel konserthistorie med dere: Jeg og sambo var på Diamanda Galas på Rockefeller, det var en sitt-ned konsert, med røykeforbud fordi hun ønsket det. Det er bare hun og et digert flygel på scenen. Foran oss sitter to par, dritings. De røyker, drikker, skravler og kliner med hverandre. Alle fire. I tillegg så hadde de tydeligvis hatt massevis av sex rett før de kom, og ikke dusjet for de virkelig stinket sex. Blæhrg.
De få gangene jeg har sunget så andre kan høre det :les familien: Da har jeg fått høre hvor dårlig sangstemme jeg har. Klarer aldri å treffe riktig tone og takt hva er det?
Jeg synger i bilen, når jeg er alene hjemme, så er det et lite knippe "heldige" utvalgte som får høre når jeg synger, også selvsagt snuppa da. Uffameg, sang karaoke en hel kveld/natt, i lykkerus, trodde jeg hadde såååå flott stemme. Så viste det seg at skjørtet jeg hadde var flottere:flau:
Men det er et verdensomspennende fenomen, det med å synge høyt og falskt til konsert. Jeg har vært på 8 R.E.M. konserter, og det er like før jeg går hjem hver gang de begynner å spille de gamle slægere og hundrevis av småfulle mennesker begynner å gaule til Losing my Religion så det ikke høres noe annet i salen mer. :gal:
For noen år siden ikke en note, knapt nok i kirken.
Nå er jeg mye friere. Noen år med barensang og musikk fra livets begynnelse, har gjort meg mindre bundet, og med det synger jeg mindre grusomt også. Ikke pent, men iallefall mindre stygt.
Jeg synger både sammen med radioen, på konsert, og nynner og traller på de mest upassende steder. Også synger jeg til fest med endel alkohol innabords, da trenger jeg ikke engang å ha så mange med meg på sangen :sparke:. Jeg blir flinkere jo mer jeg drikker :glis:.
Jeg synger når jeg hører DumDum Boys, jeg synger ".... din jæææææææææææææævel" (ref. hovedinnlegg), jeg synger "Reinert med beinet" både for ungene og til fest, og tar mer enn gjerne en trall ved bålet når det faller seg sånn. Jeg elsker "jeg sitter her på berget og ser utover havet" og andre sanger som gir meg en stemning. Og jeg synger til Beat for Beat på nrk på fredagskvelden. Man blir glad av å synge! Mannen er ikke alltid enig, tror jeg.
Den sangen har gjort at jeg har utviklet et enormt hat til Postgirobygget, og til allsang generelt. Spesielt på sene sommerkvelder... Makan til krampekos.
Ja jeg synger både her og der. Prøver å holde litt lav profil ute i offentligheten, siden jeg synger som en kråke. Men i det store og det hele så synger jeg vel akkurat når det faller meg inn. Til mannens store ergrelse alltid i bilen. :knegg:
Jeg nynner og traller titt og ofte, og syns jeg synger sånn passe greit. Derfor ble jeg litt paff for noen år siden, da jeg satt med treåringen til noen venner på fanget og han klynket desperat: "Ikke syng!". Måtte jo spørre om han syns det var så fælt å høre på, men ikke noe svar å få, bare gjentatte "nei, ikke synge!". Foreldrene fikk etter hvert med seg opptrinnet, og kunne heldigvis berolige meg med at siden det snart var leggetid, så var han bare bekymret for at han måtte rett i seng. :) (Det er selvsagt alltids en mulighet for at de bare var høflige, og at jeg egentlig synger som en full alke).
Jeg synger mye og ofte. Jeg klarer rett og slett ikke å holde kjeft hvis jeg er på konsert og kan sangen. Trenger overhodet ingen promille i blodet. Ellers synger jeg i bilen når det er noe bra på radioen og definitivt til tv'en under både "beat for beat" og "Idol". Mannen klager litt på at han ikke hører om de som deltar på Idol er bra eller ikke, men ......
Jeg tror forresten at vi har 3 versjoner av singstar, og de brukes.
Dessuten synger jeg mye sammen med snuppa.
Jeg er litt skadet etter å sunget i kor da jeg var yngre. Da fikk jeg ofte synge soloer og sånt, så jeg har fremdeles troen på at jeg er flink. Tror nok at selvbildet overgår de faktiske evnene, men ......
Og jeg synger veldig med på deLillos (jeg skulle vært ”der” på fredag, men jeg valgte å prioritere. Det var litt trist, men jeg har hørt dem live såpass mange ganger at jeg overlevde). Jeg synger aller helst med på 1984 :elsker:, men også på Kokken Tor.
Ellers er jeg alltid blitt skrekkelig pinlig berørt av moren min som bryter ut i umotivert sang hvor som helst og når som helst. Jeg har nettopp oppdaget at genet har jeg nok arvet. :flau:
Jeg synger der hvor det synges skal. Klart man synger med på konsert - det er da en hyllest til bandet, er det ikke? Hvorfor skulle de ellers spille Kokken Tor for firetusenfemhundreogtrettende gang, liksom? :blond:
Nå skal det sies at jeg ikke har noe i mot at det synges med til både Kokken Tor eller Postgirobyggets låter. Fordi jeg aldri ville vært på de konsertene frivillig. :erte:
