Jeg gikk nedover gaten da jeg ble tilsnakket av en meget skitten, shabby,
hjemløs kvinne som tagg meg om penger til mat.
Jeg tok opp lommeboken, tok fram hundre kroner og spurte henne:
"Dersom jeg gir deg disse pengene, vil du da bruke dem til vin i stede for mat?"
"Nei, jeg sluttet å drikke for flere år siden" svarte hun.
"Vil du bruke dem til shopping i stede for mat?" spurte jeg
"Nei, jeg vil ikke bruke tiden min til shopping. All min tid går med
til å forsøke å holde meg i live" sa hun.
"Vil du bruke dem hos en frisør i stede for mat?" spurte jeg
"Er du gal" sa hun, "jeg har ikke ordnet meg på håret på 20 år "
"ok" sa jeg, "du får ikke pengene, i stede vil jeg be deg ut på middag
i kveld sammen med meg og min mann."
Den husløse kvinnen svarte sjokkert: "Tror du ikke din mann vil bli rasende
dersom du gjør det? Jeg vet jeg er skitten og jeg lukter antagelig ganske fælt".
Da svarte jeg:
"Det er helt greit, det er viktig for ham å se hvordan en kvinne vil
se ut når hun har sluttet med shopping, frisør og vin"
Jeg skjønner hva som er den morsomme biten i vitsen, altså - men som noen av de andre så reagerer jeg negativt. Det er noe med tonen og måten den hjemløse omtales på som ikke er bra. At man kommer til å se ut som om man bor på gata om man kutter vin, shopping og frisør kunne fungert som et poeng, men da levert på en helt annen måte.
Jeg er egentlig litt overrasket over at jeg reagerer såpass på vitsen at jeg gidder å skrive dette, jeg kan tidvis være ganske over kanten når det gjelder hva jeg tillater meg å spøke med (de verste kommer bare muntlig blant folk jeg kjenner godt, da). Særlig det at den hjemløse forteller at hun bruker all sin tid på å holde seg i live gjorde at vitsen strandet totalt hos meg.
