Damen på FVK var helt fin å snakke med. Hun trakk sammen og konkluderte - og så spurte hun om hun hadde oppfattet meg rett. Jeg følte meg ikke overkjørt men hørt. Veldig bra.
Og hjemme ble det prat med Luren. Vi har en veldig ulik oppfatning av og forventning til ekteskapet vårt. Jeg har - i løpet av praten som ble avbrutt av at han skulle på møte og så skulle på nett og så videre - fått frem at jeg føler at vi må ha noe felles fremover, for ellers ser jeg ikke at fremover er noen vits. Jeg fikk også sagt at jeg trenger at vi gjør andre ting utenfor hjemmet, har andre felles arenaer der jeg kan se ham fra en hyggelig vinkel fordi da fremstår han som mer attraktiv for meg.
Det hjalp å snakke med fvk-damen. Jeg fikk ingen direkte tips eller lekser, men skjønner litt av hva jeg kan utforske. Så får tiden vise om jeg synes samlivet med Luren er bra nok eller ikke.
Han skjønner nok alvoret. Og når jeg bare klarer å åpne kjeften og komme ut med det som kverner i hodet mitt så er han ingen vrang mann. Han bare skjønner ikke hva jeg mener...
De gjør gjerne ikke det. :knegg: Jeg kan i irriterte stunder ta meg i å tenke at jeg liker han hjemme bedre om han skjønner meg. Og det er litt skummelt, for en av grunnene til at jeg faktisk liker fyren, er forskjellene mellom oss. Tror det å kommunisere at aviser på bordet (tilfeldig valgt eksempel :lyve:) for meg betyr at han ikke respekterer mine (uforholdsmessige sterke, jada, men dog) følelser er lurt. For, for han er det bare en avis han skal rydde senere.
Det er blitt bart i marka nå og vi kan ta hundene med og gå turer på lørdager og søndager når vi er hjemme. Det tror jeg vil hjelpe en del.
Tidligere - når vi bodde i Horten - gikk vi mer tur sammen i nærområdet. Til sentrum og tittet i butikkvinduene eller bare hagelangs. Det blir mindre av det her vi bor nå for det er jo nesten midt ute på landet. Slike ting trenger vi altså å gjøre mer av. Om så er bare å dra til Askjems og se på bobiler vi ikke vil ha og campingvogner vi kan tenke oss å ha. Vi har mistet noe et sted på veien, og jeg er ikke sikker på hva vi mistet eller hvor. Jeg bare ser at noe har endret seg drastisk i mitt hode.
Luren er som mange andre menn - så lenge han får mat og rene klær og en varm seng så er han tilfreds. At han ikke savner et... felleskap oss i mellom kan også være fordi han ikke har sett det hos foreldre og deres partnere når han vokste opp. Kanskje. Tror jeg.
Huff! Jeg skjønner veldig godt hva du snakker om når du snakker om et felles prosjekt... Vi mistet fokuset der en stund selv - vårt eneste felles fokus var å overleve hverdagen - og det kjennes ikke godt ut. Vi fikk tatt tak i det, heldigvis, men det noe i det at uten et prosjekt som binder en sammen er det vanskeligere å se hva poenget er.
Ellers er jeg superstolt av deg som ringte fvk og fikk hjelp! :klem:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.
