Jeg skal til London nå i helgen for å se "Elling" på teater med John Simm. Så søndag fikk jeg endelig satt meg ned for å se filmen. Ja, det stemmer, jeg har ikke sett den før. Jeg er nok ikke så flink til å gå på norske filmer.
Og så får jeg meg en skikkelig overraskelse et lite stykke ut i filmen. Jeg ser på blokken Elling og Kjell Bjarne skal flytte i, og tenker: det bygget så veldig kjent ut. Jeg stopper filmen, studerer bildet, og ser at ja, det ligner på blokken jeg bodde i, men tenker at det finnes sikkert mange slike blokker. Senere på filmen kommer bekreftelsene som perler på snor. Og ikke minst under "Takk til" på rulletekstene. Eksteriørene og trappescenene er filmen i blokken jeg bodde i (3-4 år før filmen ble laget). Og hun Reidun bor i "naboleiligheten" (jeg bodde i 4. etasje)!:D
Og jeg er forferdelig misunnelig på deg og irritert over at jeg ikke hadde oppdaget dette stykket litt før - vi kunne fint ha skaffet barnevakt og kommet oss til London i løpet av høsten for å se det, men å gjøre det nå på bare et par dagers varsel ble litt uoverkommelig. Du får heller hilse fra oss og rapportere tilbake. :)
Er ikke lite misunnelig på at du skal se Elling på Trafalgar Studios. Følger stadig med bloggene til John Simm og Paul Miller for ny informasjon om Elling. Hadde jeg hatt penger og mulighet skulle jeg ha dratt for lenge siden - gjerne da stykket gikk på The Bush Theatre.
Er det for mye forlangt å håpe på en aldri så liten teaterrapport når du har kommet hjem?
WOW til Raskolnikov-bildene et stykke ned på bloggen. Gjett om jeg skrev under på ønsket om en DVD-utgivelse av Crime and Punishment. (Simm nevnte den også selv som et høydepunkt i karrieren sin i Guardian-portrettet som det var link til fra underskriftskampanjen.)
Beklager! Jeg har hatt mye å gjøre siden jeg kom hjem, men jeg skal skjerpe meg. Her er en veldig kort oppsummering: en av de største teateropplevelsene noensinne og jeg satt bare to skritt unna John.
