Jeg skal da ikke legge på meg!!!
Ja, nå bruker jeg litt for mange utropstegn, for nå er jeg sint, lei og veldig flau!
Jeg har klart og legge på meg en del kilo igjen, og dette vil jeg IKKE! Hvorfor kan ikke JEG forstå det da? Hvorfor må jeg la den skrudde hjernen min styre mine valg? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?
Jeg var jo så flink, og ikke minst fin! :o
Dit skal jeg igjen!!!
Vil dere hjelpe meg og motivere meg? Please!
Det var dagens (halvårets) MEGAsyt! Og har jeg sagt at jeg er veeeeldig flau? :o :(
Det var to år siden i januar, Albertine. :sukk:
Jeg har ingen fagperson å snakke med. Kjenner jeg hadde trengt det, men har mange gode venninner som lytter. Ulempen med det er at alle har forskjellige ambisjoner for meg. :knegg: Jeg veit jo akkurat hva jeg skal gjøre. Er vel egentlig få som kan mer enn meg. Men hva hjelper vel det da jeg oppfører meg som en fjortis overfor meg selv. ;)
Heia, heia! Får håpe dette er et turningpunkt. Du har klart det før og kan klare det igjen.
Forøvrig så kjenner jeg meg igjen i det med å føle seg som en fjortis som ikke greier å ta fornuftige valg på egne vegne. Jeg føler meg av og til som styrt av en demon eller noe sånt.
De aller fleste vet jo litt om hva som er bra å spise, at det er bra å gå lange turer osv. Men mange av oss gjør det ikke allikevel. Fordi man kan jo alltids gjøre det i morgen - og EN sjokolade fra eller til - det kan vel ikke ha så mye å si. Osv.
Har du mogelegheit til det, ver fysisk aktiv. Gå tur, dans, gjer noko kjekt som inkluderar å bevege seg. Allier deg gjerne med venninner. Gå ein kjapp skravletur eit par gongar i veka istadenfor å møtast på kafe eller i sofakroken heime.
Ja, det er vel den væska, med og uten alkohol som er en del av problemet.
Drikke til mat, skal jeg bli bedre på.
Men, slik livssituasjonen min er akkurat NÅ, blir det litt for mye alkohol. Kan noen skaffe meg en prins? :knegg:
Treningen er ikke problemet her, altså. Det er kun det jeg stapper inn i grevet! :sukk: