Bobbelur sa for siden:
Vi har hatt møte sammen på FVK denne uken.
Det er en måned ca til neste samtale vi skal ha der. :nemlig:
Så hva har kommet ut av dette så langt?
Vi er utrolig ulike. Damen på FVK brukte eksemplet med oss som hver vår sirkel, og om vi har noen steder på sirklene som overlapper eller berører hverandre. Jeg aner ikke. Jeg klarer ikke å se at vi har noe som overlapper - og det er en utfordring å finne ut av.
Noen (Ivars mamma) sa her i bloggen at Luren ikke kan se andres behov, bare sitt eget. Det er noe i det - Luren har ikke fått den lærdommen han skulle hatt i barndommen. Han klarer likevel å skjønne dette med behov logisk sett - når han får det forklart på en måte som gir mening til han. Men hvordan forklare behov for omsorg og omtanke, tid og samtale, til en mann som ikke har fått disse tingene som barn?
Jeg gjør noen forsøk på å strekke meg mot det han har behov for. Jeg håper at det vil gi han en anledning/mulighet til å se hva jeg trenger... og selv om jeg ser at det ikke er så mye som skal til for at jeg får det bedre, så er det noe med det å være fornøyd med smuler. Jeg vil ha mer enn bare smuler. Så hva er best - å ha smuler resten av tiden eller gå ut og vekk fra det hele og risikere å stå uten noe, men heller være bare meg og hundene?
Det gode med det hele er at vi er ikke uvenner. Vi har gitt den andre anledning til å vokse og bli sterkere mens vi har vært sammen. Sånn sett har det vært en god ting å være sammen med den andre.
For å gi "oss to" en skikkelig sjanse må jeg la være å tenke på hvordan det hadde blitt som bare meg. Jeg har vært bare meg før også og vet at jeg fungerer da også, jeg vet hvordan det er. Men det får være noe å tenke på senere. Vi er i gang med prosessen "oss to" i alle fall.
