Jeg har en veldig god venninne som jeg prater/mailer/msn-er med ca annenhver dag. Vi forteller hverandre det aller meste.
Men jeg har merket meg at hun forteller absolutt alt videre til sin mann. Og dette synes jeg ikke noe særlig om. Når gode venninner forteller meg ting som er av veldig privat/personlig karakter, ville det aldri falt meg inn å fortelle dette til min mann. Det er jo MEG vedkommende har valgt som fortrolig, og ikke min mann.
Er litt redd for at jeg kan oppfattes som sær og vanskelig hvis jeg tar det opp med henne, fordi det for henne er den mest selvfølgelige ting i verden at hun og hennes mann deler absolutt alt. Jeg håper derfor dere kloke FP-kvinner kan gi meg noen råd. Ville dere reagert på at alt du forteller en god venninne i fortrolighet fortelles videre til hennes mann, eller er det bare jeg som er sær?
Godt å høre jeg ikke er den eneste. Jeg vet nemlig at hun kommer til å bli fornærmet og ta det som et tegn på at jeg ikke har tillit til hennes mann dersom jeg tar det opp med henne, og det gjør det hele mye vanskeligere
(og det har jo absolutt ingen ting med hennes mann å gjøre..)
Det er ikke sært å forvente at fortrolighet respekteres også i forhold til partner. Men det er nok viktig å være klar på at man snakker i fortrolighet, det er ikke alle som har like gode antenner på hva som er privat/sårt/nært for andre. (Jeg tok sjansen på å svare selv om jeg er mann).
Da må du nesten minne henne på at det er hun som er fortrolig med mannen sin, og ikke du. Det er jo en grunn til at du snakker med henne, og ikke med mannen hennes.
Jeg har også noen sånne venner. De og mannen har faktisk samme e-postadresse slik at om jeg skriver til dem, så vet jeg at alt kan leses av mannen deres.
Med disse vennene er jeg nøye med å poengtere hva det er jeg ønsker skal bli mellom oss og hva som er greit at mennene får vite. De viser stor forståelse for at ikke alle har de samme intimitetsgrensene som dem selv. Jeg VET jo ikke om de forteller det videre eller ikke, men jeg velger å stole på dem når de har lovet.
Vi har et vennepar som vet det meste om oss, og omvendt.
Men skulle det være at jeg ikke vil hun skal fortelle visse ting til sin mann, sier jeg i fra.
Enig. Dessuten lurer jeg på hvordan du (altså HI) merker at hun har fortalt ting til mannen sin - nevner han disse tingene for deg, eller snakker hun om dem når han også er til stede, eller har du fått høre det fra andre? Uansett synes jeg det at du faktisk merker at han vet disse tingene er mer enn grunn god nok til å ta det opp med venninnen din, for da kan det jo høres ut til at hun ikke bare videreforteller konfidensielle ting til ham, men at han ikke har skjønt at dette er konfidensielt.
Når jeg forteller noe til en god venninne i fortrolighet, går jeg i grunnen ut fra at mannen hennes også får vite det, jeg faktisk. (Det skal sies at jeg i de fleste tilfeller kjenner mannen omtrent like godt som dama.) Jeg forventer imidlertid naturligvis at ingen av dem går videre med det. Hadde jeg hatt en venninne hvis mann jeg ikke likte eller kjente så godt, ville nok saken stilt seg litt annerledes.
Samme her. Jeg vet ikke om venninnene mine forteller ting videre til sine menner, men jeg bryr meg ikke om det så lenge ingen av DEM sier noe videre, og så langt har det iallfall ikke skjedd. Jeg forteller selv ting til min mann, men kun når jeg vet det er ok, noe det er for de fleste av mine venninner (for de kjenner også min mann like godt som meg).
Ja, slik har i grunnen jeg det også. Det ville ikke plage meg om en venninne fortalte noe privat om meg til mannen sin (hvis jeg ikke hadde bedt henne la det være), men jeg ville satt veldig lite pris på å få "høre tilbake" fra mannen det hun fortalte ham.
Enig.
Jeg er selv en "sånnen" som forteller alt til mannen min, men jeg vet at det stopper der, og han ville aldri funnet på å konfrontere venninner med ting jeg har fortalt ham. Venninnene mine vet heldigvis hvordan det er og syns det er greit (ellers hadde de vel droppet å fortelle meg ting vil jeg tro). :)
Jeg synes slett ikke det er sært å be om at det du sier ikke fortelles videre til mannen hennes. De fleste ville nok forstått det.
Jeg forteller mye til mannen min, men om det er sagt at ikke skal gå videre (eventuelt om det måtte være åpenbart at han ikke skal vite det), så sier jeg det heller ikke.
Når jeg sier noe fortrolig til mine venninner, for eksempel da jeg ble gravid, har jeg presisert at jeg ønsker at det forblir mellom oss, men at de gjerne kan fortelle det til sin bedre halvdel.
Jeg synes ikke du er sær og synes absolutt du bør si til din venninne at det du forteller henne ikke skal videre til mannen hennes - men kanskje bare i de tilfellene det gjelder og ikke som en generell "regel" for fortrolige samtaler?
Min mann og jeg har stort sett bare felles venner, men holder ofte fortroligheter for oss selv uten å dele de med hverandre når en venn ønsker det, noe jeg synes er helt selvfølgelig.
Jeg regner i grunnen med at min venninne har et tettere bånd med sin partner enn med meg, og regner dermed med at han får vite det jeg forteller henne. Hvis det ikke er ok for meg sier jeg i fra. Sånn forventer jeg at det er andre veien også. Må jeg revurdere denne holdningen?
Jeg forteller selv videre til mannen min med mindre noen presiserer at det er fortrolig. Dette vet de jeg kjenner. Jeg pleier å si fra om det når jeg blir kjent med noen, eller når noen forteller meg noe personlig.
Nei, jeg tror du er på linje med de fleste andre. Sånn jeg tolker HI, så dreier det seg mer om at venninnen ikke helt har forstått at noe må kunne være fortrolig bare mellom dem. HI spør derfor om det er urimelig å forvente at noe kan være fortrolig bare mellom venninner selv om de har partnere/ektefeller. Er det omtrent så, Shanti?
Jeg sier fra hvis vil dele fortrolige ting med min mann. F.eks fra min single venninne er det liten forståelse å finne og da lar jeg være.
Likevel er jeg aller mest komfortabel med det jeg kan prate med han om også, han er jo det mennesket i verden jeg er nærmest.
For å svare helt konkret på det du spurte om: Jeg ville ikke reagert på at venninnen fortalte noe videre til sin mann, men det betyr jo ikke at du nødvendigvis er sær. :) Hvis han tar opp den fortrolige saken med deg igjen, synes jeg det er - tja - indiskret av ham, og det ville jeg også mislikt. Hvis du ikke vil at han skal vite "hemmeligheten" i det hele tatt, synes jeg du bør gjøre dette klart for venninnen din når du sier det til henne - si at "jeg regner med at du snakker med 'Knut' om det meste, men akkurat dette vil jeg at du holder for deg selv og ikke en gang sier til ham", eller noe slikt.
Selvsagt har man tettere bånd med sin partner, men det utelukker ikke at man kan ha tette relasjoner som enkeltindivid med venner.
Om det er noe jeg føler at kan bli vanskelig å dele så spør jeg om det er greit at jeg forteller mannen. Sier de nei så deler jeg selvsagt ikke. Selv om jeg er gift med min beste venn betyr det ikke at vi er siamesiske tvillinger.
Ja, det stemmer ganske så godt, Torsk. 99% av det jeg forteller mine venner og venninner har jeg ikke noe problem at de forteller videre til sine menn, men den siste prosenten som er så fortrolig at jeg samtidig presiserer at jeg ønsker skal forbli mellom oss to, er den jeg skulle ønske ble mellom oss to og ikke mellom tre.
Og jeg vet hun har fortalt ting videre til sin mann fordi han kan komme med velmenende tips og råd som da formidles via min venninne neste gang vi møtes. Han har aldri selv konfrontert meg med noe jeg har fortalt henne, men så møter jeg han heller ikke ofte og kjenner han overhodet ikke godt.
Tusen takk for veldig mange gode svar! Veldig morsomt å se at det er såpass stor forskjell i oppfatningene våre
Jeg er akkurat som venninna di i det at jeg kan dele alt med mannen min. Jeg gjør det allikevel ikke, for det er nok rimelig mange ting jeg snakker med venninner om som han ikke har særlig interesse av å høre om.
Hvis hun forteller ham absolutt alt, ville jeg ikke bli overrasket over om en del går inn den ene øra og ut den andre. ;)
Noen ganger føles ting så viktig at jeg vil dele det med mannen min, men dersom det er mye private detaljer forteller jeg bare det essensielle, feks at de prøver å lage barn. Jeg vet også at mannen min ikke deler dette med andre. Jeg er alltid helt åpen med venninnen min og hun er det tilbake. Hvis hun sier at jeg ikke skal si det til mannen min gjør jeg det heller ikke!
Jeg signerer denne.
Mine venninner vet at jeg forteller ganske mye videre til mannen min, og de spesifiserer når det noe som de ikke vil at han skal vite, og omvendt. Men som oftest så skjønner man det av seg selv hva som er ok eller ikke.
Jeg regner med at de som forteller meg ting, stoler på min evne til å vurdere min egen mann. Dersom det kommer frem at dette er for intimt og nært, får han ikke vite det. Likevel stoler jeg på ham, og vet at han aldri vil tråkke i baret - til det har han gode sosiale antenner.
Jeg forteller min mann alt, og det vet venninnene mine. Hvis de hadde bedt meg spesifikt om å ikke si noe til han, så hadde jeg nok ikke gjort det, hvis jeg ikke hadde bedt dem latt være å fortelle meg noe.
Men i grunn så er det vel sånn at mannen stort sett ikke er særlig interessert i mine venninners hemmeligheter. ;) I tillegg vet jeg at han aldri ville fortalt noe videre til noen andre.
Ingen av mine venninner har gifta seg med mannen min, så eg ser difor ingen grunn til at han skal innlemmast i deira privatliv via meg. Det dei vil dele med han, får dei sjølv fortelle han! :nemlig:
Jeg tenker slik: Det en vet, vet ingen. Det to vet, vet alle. Dessverre.
Har også venner som plaprer videre til sine samboere eller ektemenn og jeg
passer meg alltid da for hva jeg kan si og hva som er hemmelig. Man er ikke
en god venninne om man sier ting videre. Jeg sier ikke noe til sambo hvis jeg
blir bedt om å holde det for meg selv.
Enig. Jeg forventer at de fleste er fortrolige med sin mann og deler info med han. Og jeg forteller mannen min det meste. Men jeg er jo trygg på at han ikke går og slarver om det eller nevner det for den det gjelder.
Dragen: Hei, vil du være vennen min?
Ny venn: Ja, la oss gå på kafe og slarve litt.
Dragen: Flotters, men bare så du vet det forteller jeg alt videre til mannen min såfremt du ikke ber meg la være.
Forøvrig er jeg en av dem som forteller alt til mannen min. Er du sikker på at hun vil bli fornærmet av at du sier i fra? Det betyr jo ikke at du ikke stoler på han, men at du ikke er komfortabel med at han vet intime ting om deg.
Av og til kan det nok være ubehagelig for mennene å vite uten at de egentlig kan vise at de vet det. Det blir litt som når venninner forteller om andre venninner som er gravide uten at man egentlig skal vite det offisielt. Da må man være så himla forsiktige med hva man skal si og ikke si. Av og til er det bedre å leve i uvitenhet ..
Samme her.. Jeg forventer det på en måte at ektepar deler saker og ting. Selv om jeg holder ting for meg selv, om det blir fortalt meg i all fortrolighet, så samtidig regner jeg med at jeg kan dele andre ting med mannen min. Men selvsagt går ikke han videre med det. Han er velsignet med en gullfisk hjerne når det gjelder slike ting.. ;)
Signerer.
Må og presisere at blir noe sagt til meg i fortrolighet så er saken en annen. Om jeg sier til venniner at dette vil jeg skal være mellom oss så forventer jeg det og visa vers.
Det jeg ikke helt forstår er hvorfor hun forteller alt til mannen.
Har jeg vært sammen med venniner som mannen og kjenner så kan jeg selvfølgelig fortelle sånn i store trekk hva vi snakka om, men gidder ikke fortelle alt nedi detalj.
Hva mener dere som sier dere forteller mannen alt med ALT?
Betyr det absolutt alt eller?
I utgangspunktet betyr det at vi ikke har noen hemmeligheter for hverandre. Men det meste som skjer når jeg er ute med venninner forteller jeg ikke av den enkle grunn at det ikke er interessant for han. :)
Jeg forteller veldig sjelden ting som venninnene mine forteller meg til mannen min. Jeg syns ikke det er nødvendig rett og slett. MEn jeg vet at noen av mine venninner forteller ting videre til sin mann, så jeg pleier rett og slett å si direkte at dette vil jeg at du ikke forteller din mann, og da er det som regel greit.
Helt enig.
Har opplevd i den senere tid at jeg fikk vite noe av en nær venninne, som hun ville ha råd på - og jeg spurte henne da om det var greit at jeg snakket med sambo om det. Og det var det. Gjorde det selvsagt helt klart at det var opp til henne. Ville hun ikke at jeg skulle si noe, så hadde jeg selvsagt ikke gjort det heller. Det handler om tillit.
Og til de som deler alt med sin mann; da er det vel greit at det går andre veien også? At venninnen forteller alt til SIN mann som du forteller henne i fortrolighet?
Den er ikke offisielt deklarert som privat, men vi går ikke å snoker i hverandres ting for det. Det er sikkert fordi vi stoler på hverandre, ikke er sjalu, og fordi vi ikke tror det er særlig interessant innhold i mobilen hans uansett. ;) Dessuten trenger jeg jo ikke å snoke, hvis det er noe jeg trenger å vite er det bare å spørre, så får jeg lese uansett.
Jeg deler ikke "alt" med min mann, delvis fordi han neppe ville gidde å høre på "alt", og delvis fordi noen ting føler jeg at det ville være feil å bringe videre. Men en god del deler jeg - og ja, det er jevnt over helt greit for meg om venninnene mine vurderer det slik at det jeg sier kan fortelles til mennene deres. Med mindre jeg eksplisitt ber dem la det være, selvsagt (og med mindre vurderingsevnen deres er helt bak mål, men i så fall vil jeg neppe betro meg til dem i utgangspunktet).
Ja, forsåvidt. Hvis det er helt krise at noen ville fortalt noe videre til partneren ville jeg enten spurt vedkommende om å ikke gjøre det, eller la være å fortelle noe.
Jeg regner nesten med at de fleste forteller alt til sin partner jeg da, så hvis jeg forteller min bestevenninne noe jeg ikke vil at hun skal si til sin samboer så pleier jeg alltid å spesifisere det. Begge kjenner meg ganske så godt, så det er som regel ikke så farlig om han får vite ting jeg forteller henne, men avogtil er det ting jeg kun vil fortelle til henne.
Da hadde jeg blitt snurt :( Selv holder jeg potte tett om ting jeg føler er veldig privat, og blir jeg bedt spesielt om å ikke si det til noen, så sier jeg det ikke til en sjel. Jeg er veldig flink til å holde på hemmeligheter :nemlig:.
Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt det som det er, at du ikke ønsker at hun sier noe til mannen din. Si det på en fin måte, og er hun en god venninne så forstår og aksepterer hun.
Jeg har et par gode venninner som jeg ikke deler alt med, og det er fordi de har en tendens til å dele litt for mye med andre. Gjerne ikke folk som kjenner deg, men andre. Det merker jeg fordi jeg får vite mye om andre jeg ikke kjenner :rolleyes:. Men som sagt, da vet jeg jo hvor jeg har dem, og forholder meg deretter. Min erfaring er i alle fall at de som snakker mest om seg selv og sitt og lite om andre er de man kan stole mest på :)
Jeg deler det meste med mannen min. Men om noen ber meg la være å si til mannen min for dem vil det skal kun være mellom oss to, så sier jeg heller ikke noe. Vennineprat er vennineprat.
Men ellers så snakker vi om alt mulig meg og mannen. Og jeg forventer heller ikke at mine venner ikke skal si det jeg har sagt til dem så lenge jeg ikke har bedt dem om noe annet!
Omtrent sånn, ja. Mannen min har forøvrig også den evnen til å la ting gå inn det ene øret og ut det andre. Men det er jo greit, så lenge det ikke renner ut av munnen.
Jeg og mannen har de samme vennene like nært egentlig. Så det meste blir snakket om i fellesskap når han er tilstede. Om jeg snakker fortrolig med en venninne alene så forteller jeg det ikke videre.
Men det er ikke så mange så veldig fortrolige ting blir snakket om. Jeg er veldig forsiktig med det selv så jeg bruker egentlig mest mannen min til sånt.
Jeg er også en "sånn" som forteller mannen min det meste. Men IKKE hvis det blir poengtert at det IKKE skal sies til han. Hvis det skulle være slik at det jeg blir fortalt er noe som har med feks sex å gjøre, DA sier jeg det ikke videre altså.
Jeg forteller mannen min det aller meste, bortsett fra det som blir meg fortalt i fortrolighet. Det holder jeg selvfølgelig for meg selv. Venner har hatt en tendens til å betro seg til meg, så jeg tror og håper de føler de kan stole på det.
Dessuten/ heldigvis(?) har jeg en mann som ikke sier så mye så om jeg skulle lekke er han uansett en propp....:flau:
Jeg forteller ikke ting venninner forteller meg i fortrolighet videre til mannen.
For jeg ønsker ikke at de skal fortelle til sine menn det jeg forteller dem i fortrolighet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
