Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Ser du på din mann/samboer/partners telefon?

#1

Ekkir sa for siden:

Scenario: Mannen din er ute og mobilen hans ligger hjemme. Du hører det tikker inn en sms. Hva gjør du?


#2

Elis sa for siden:

Ingenting. Lar den ligge og gir beskjed når han kommer hjem igjen at han har fått en melding.


#3

Søster sa for siden:

Jepp. Men om den ringer, svarer jeg som regel.


#4

Ru sa for siden:

:plystre:

Jeg ser muligens hvem den er fra, siden det ruller i displayet på fremsiden.

Det er ikke fordi jeg ikke stoler på ham eller er sjalu, men jeg er veldig nysgjerrig. :sparke:


#5

bina sa for siden:

Sjekker hvem den er fra. Avhengig av avsender leser jeg den også - og i enkelte tilfeller svarer jeg.

Nå forlater jeg aldri min telefon, men om jeg hadde gjort det ville han også sjekket mine SMS.

Forresten svarer vi i hverandres telefon også - og leser hverandres e-post for de går i samme innboks.

Så derfor kan følgende scenario inntreffe hos oss:

Mannen kommer hjem fra ett eller annet.

Jeg: "Du fikk en SMS fra moren din i sted. Hun lurte på om de kunne ta en tur på fredag.".

Mannen: "Ja... det kan de vel. Har du svart henne?"

Jeg: "Jada, jeg svarte at de kunne komme klokka sju".


#6

Storm sa for siden:

:nikker: Selvfølgelig. For oss er det like selvfølgelig som at vi ikke åpner hverandres post.


#7

Ekkir sa for siden:

:dulte:

Sånn er det her også.


#8

Ekkir sa for siden:

Hva om du får en sms av en venninne med personlig innhold som hun ikke vil noen andre skal få vite om?


#9

Føniks sa for siden:

Nei, det ville faktisk ikke falt meg inn. Like lite som at jeg leser sms på sønnens mobil. Ringer det derimot på den, hender det jeg svarer, hvis men bare hvis jeg kjenner vedkommende.


#10

Fadese sa for siden:

Nei, jeg leser ikke tekstmeldingene hans med mindre han er hjemme. Hvis han derimot er hjemme og er opptatt med noe, hender det at jeg kan lese en melding og eventuelt svare for ham. Og jeg tar telefonen hans dersom det ringer.


#11

Left sa for siden:

Samme her.


#12

Azi sa for siden:

Vi leser hverandre sine meldinger. Vi har ingenting å skjule så ingenting er hemmelig.

Åpner også hverandre sine "regninger". Det er som oftes det som kommer i posten nå for tiden!

Går ikke inn aktivt å sjekker hvem og hvor og hva vi ringer til. Men ticker det inn så ser vi og leser høyt til hverandre!

Så har vi vært i sammen i 10 år og vokst opp i sammen, hadde jeg blitt sammen med en ny fyr nå idag så ville jeg ikke likt om han skulle plutselig se i "mine" ting.


#13

Fruktflua sa for siden:

Vi ser på hverandres telefoner akkurat når vi føler for det. Sånn vil begge ha det.


#14

Superior sa for siden:

Da leser jeg den... Som regel blir han bare glad, om det er noe evnt jeg kan svare på.
Feks, om en kamerat spør om han kan komme, så svarer jeg ja, fordi han er bare borte en halvtime.
Vi leser hverandres post, epost, meldinger o.l. Eneste er om jeg får beskjed om å ikke gjøre det, ved feks. jul eller som en overaskelse. Da venter jeg.. Døøøør av nysgjerrighet, men jeg bøyer meg ikke. :stolt:


#15

Fadese sa for siden:

Svarer sjøl om spørsmålet ikke var rettet til meg:
Jeg anser ikke sms som et kommunikasjonsmiddel der fortroligheter meddeles og håper virkelig ikke at mine venner gjør det. Om det tikker inn en sms mens jeg sitter og ammer, kjører bil eller er opptatt med noe annet, ber jeg gjerne mannen min (eller andre som måtte være tilstede) om å lese den for meg.
Finnes det en usagt regel om at man er garantert at en sms ikke leses av andre enn den meldingen sendes til?


#16

Ekkir sa for siden:

Jeg har en venninne som fortalte meg noe meget personlig for noen uker siden. Om hun hadde sendt meg en sms og fortalt videre om denne saken, kan jeg si med sikkerhet hun hadde blitt paff hvis hun fikk vite at mannen min hadde lest det som stod der.
Jeg mener så lenge jeg sender sms til en person, tar jeg det for god fisk at det er vedkommende som leser den.
Mannen og jeg har vært sammen i snart 8 år, men det er da ingen grunn til at han skal lese meldingene jeg får.


#17

Filifjonka sa for siden:

Vi har heller ingenting å skjule, men leser ikke hverandres meldinger. Mannens mobil lar jeg være helt i fred.


#18

Olympia sa for siden:

Signerer denne.

Det blir jo en overlapping med diskusjonen om man forteller "hemmelige" ting videre til mannen. Jeg gjør det uansett, da kan han like godt lese sms'en med en gang.

Som regel leser jeg ikke sms'ene hans, han henter mobilen selv hvis det tikker inn en. Men ofte ber han meg lese den, når han er opptatt, og det gjør jeg også. Ingenting å skjule.


#19

Fadese sa for siden:

Kan det da hende at hun på forhånd visste at du anser tekstmeldinger som strengt personlige, slik at hun sånn sett var sikker på at ingen andre enn du ville lese den?


#20

Skremmern sa for siden:

Jepp.


#21

Orkide sa for siden:

Sånn er det her og.


#22

Noba sa for siden:

Det hender jeg svarer den om det ringer, men meldingene hans leser jeg ikke. Med mindre han ber meg lese de da. Han liker ikke skrive meldinger så ofte svarer jeg for han, men da er det selvsagt han som sier hva jeg skal skrive.


#23

amo sa for siden:

Vi leser ikke hverandres meldinger ,e-poster eller personlige brev.


#24

Libra sa for siden:

Hva jeg gjør....? Vel rister oppgitt på hodet og tenker at det er fint at mobiltelefoner er mobile og at mannen ikke helt har forstått konseptet :knegg: Joda jeg er rimelig oppgitt og lei av å ha en gubbe som stort sett aldri husker på å ta med seg telefonen når han går ut.

Men, seriøst. Nei jeg ser ikke på den. Jeg registrerer at det piper og glemmer av hele greia. Mest sannsynlig vil jeg ikke huske å gi beskjed om at den peip heller. Det vil være helt utenkelig for meg å se etter hvem som har sendt melding og enda mindre tenkelig å sjekke hva som står der.

Ringer telefonen hans derimot så svarer jeg den.


#25

polarjenta sa for siden:

jeg verken leser sms eller tar tlf om den ringer.


#26

nolo sa for siden:

Nei, jeg regner sms som like privat som brev. Det hender jeg svarer for ham hvis han kjører, men ellers er telefonene våre personlig.


#27

Skilpadda sa for siden:

Jeg tror ingen av oss har noe å skjule for den andre (jeg har det i alle fall ikke ;)), men vi leser ikke hverandres post, mail eller SMS-er. Jeg ville ikke lest meldingen i den situasjonen som er beskrevet, men antagelig sett på displayet hvem det var fra. Det samme gjelder om telefonen ringte (men det kan hende jeg ville svare da, hvis det var noen jeg kjente som jeg hadde grunn til å snakke med).

Forresten, hvis han hadde gått ut for å treffe noen, og glemte telefonen, og det kom en melding fra den han skulle treffe, kan det hende jeg ville gjort noe. Men da tror jeg faktisk jeg ville ringt vedkommende fra min egen telefon i stedet for å lese meldingen.


#28

MokkMokk sa for siden:

Jeg lar telefonen ligge og sjekker verken hvem meldingen er fra eller hva som står.


#29

Fruktflua sa for siden:

Glemte jo å si at jeg sjelden eller aldri ser på mannens mobil, men at vi har tillatelse av hverandre til å gjøre det.
Dette gjelder også e-post og brev.


#30

Dixie Diner sa for siden:

Vi også, og det vet de nærmeste vennene våre også, ergo sendes ikke ømfintlig informasjon over sms. Det burde man jo uansett aldri gjøre, man vet jo aldri hvem som leser meldingene.


#31

gullet sa for siden:

Det spørs, hvem meldingen er fra.
Far er ikke glad i å skrive meldinger, så det hender at jeg sender meldinger fra min telefon, til hans mottager. Eller at meldingene går til felles venner, og da leser vi.
Ringer telefonen, hans eller min tar vi den.


#32

Maz sa for siden:

Tror ikke det, men jeg har tatt telefonen hans når den har ringt.


#33

Teofelia sa for siden:

Nå har ikke mannen min mobiltelefon, men hadde han hatt, regner jeg med at det ville fungert som for alt annet her i huset: han synes godt at jeg kan lese meldinger til ham, og jeg velger å ikke gjøre det.

Slik gjør jeg det også: hvis jeg ikke kan lese selv, ber jeg mannen eller hvem som nå måtte være tilgjengelig om å lese meldingen.

Jeg får sjelden (for ikke si aldri) sensitive meldinger på SMS, så det har jeg aldri tenkt to ganger over å gjøre.


#34

Fluke sa for siden:

Jeg ser hvem meldingen er fra, og handler deretter. Mannen min har elever som finner på å sende meldinger om at de uteblir fra undervisning, og da er det greit om han får beskjed så fort som mulig. Av samme grunn tar jeg også telefonen hans om den ringer når han ikke er her. Han tar aldri min telefon eller leser mine meldinger, men det er fordi han ikke gidder. Det hadde ikke gjort meg noe om han gjorde det.


#35

Zip sa for siden:

Samme her :jupp:


#36

Kaz sa for siden:

Jeg gjør ingenting. Hvis jeg husker det når han kommer hjem sier jeg at han har fått en meding.


#37

dharma sa for siden:

Ingenting, sier fra når han kommer hjem om jeg husker det.
Avhengig av hvem som ringer så tar jeg den.



#39

Benzo sa for siden:

Kunne ikke falt meg inn å snoke i mannens mobil, og hadde flådd han om han rørte min uten tillatelse.


#40

Ekkir sa for siden:

Hvis så viktig informasjon pleier å bli gitt på hans mobil – hvorfor tar han den da ikke med seg selv?


#41

Pebbles sa for siden:

Jeg ser IKKE på den.

Det skulle tatt seg ut.


#42

Maya80 sa for siden:

Nei det gjør jeg ikke, sier i fra att han har fått melding. Han sier selv att jeg kan få lov til å se, men jeg ser aldri igjenom mobilen hans uten å spørre først. Aldri noe problem å få se om jeg ønsker, men skjeldent jeg gidder.


#43

Olympia sa for siden:

Kanskje fordi han har glemt den? :erfart:


#44

Pebbles sa for siden:

Hvorvidt man har noe å skjule kommer alltid opp som et poeng i slike diskusjoner (samme med hente andres post, svigermor som vasker huset uten at man vet om det på forhånd etc). Det er helt irrelevant, synes jeg.

Alle har krav på et privatliv, og om alle skal vite alt om alle, "for man har vel ikke noe å skjule", så får jeg helt klaus, og det føles helt klart som et overtramp.

Jeg får heller ikke inn noen sms'er som må skjules. Men de er mine, skrevet til meg og for meg - og slett ikke ment for mannens eller andres øyne.

Når jeg sender meldinger til venninner, så forventer jeg IKKE at mannen deres skal lese. Jeg vil da heller ikke at de skal lytte når jeg ringer, eller lese et brev jeg har skrevet! Akkurat samme sak.

Det er sunt å ha noen grenser, noen egne rom.
Det betyr da slett ikke at disse rommene er fyllt av ting som ikke tåler dagens lys.


#45

Ru sa for siden:

Jeg er for øvrig helt avhengig at gubben i det minste sjekker hvem jeg har fått melding fra, ettersom jeg er helt rå på å glemme telefonen igjen hjemme og på den måten gå glipp av møter etc.. :himle:


#46

Heiko sa for siden:

Vi har heller ingenting å skjule, men leser ikke hverandres meldinger. Synes det er en merkelig ting å gjøre.


#47

Tilden sa for siden:

Selvfølgelig ingenting.


#48

Slettet bruker sa for siden:

Tja. Ringer det og han ikke er hjemme, ser jeg på hvem som ringer. Er det for eksempel svigerfar, tar jeg telefonen. Jeg ser vanligvis ikke på meldinger han får, med ett unntak. Han har hatt en stalker etter seg i et halvt års tid, og de meldingene hun sender ham, de leser jeg.


#49

Heiko sa for siden:

Jeg kjenner et par familieterapeuter som driver med par-terapi. De sier at ingen ting er mer konfliktfylt i forhold der en eller begge partene er sjalu enn mobiltelefon. Det med sms trigger vist noe veldig i en sjalu sjel, og det topper seg når partneren mener at mobilen med sitt innhold er privat.


#50

Milfrid sa for siden:

Jeg svarer telefonen hans når den ringer, men leser aldri meldinger, om ikke han ber meg om det (feks hvis vi er i bilen og han kjøre). Han leser heller ikke mine. Det handler ikke om å ha noe å skjule, bare om at jeg har null interesse for hans sms'er, og han har null interesse for mine.

Mht mail så leser jeg de som ramler inn på fellesmailen, av den enkle grunn at han har bedt meg om det, fordi han sjekker den så sjelden selv. Brev åpner jeg som regel ikke, særlig ikke hvis det ser privat ut. Regninger hender det jeg åpner og legger i regningsbunken. Vi har felles økonomi så der har vi ikke noe å skjule.


#51

Jessica sa for siden:

Jeg ser ikke på den da nei....


#52

Teofelia sa for siden:

Jeg er helt enig med deg at det er viktig å ha private rom og grenser som den andre ikke trår over i et forhold, men jeg er ikke umiddelbart enig i at noen andre har noe med hvor de grensene går.

Jeg synes ikke jeg er forpliktet til å holde mannen min unna min mobil, hvis det passer oss begge slik at han leser alle meldinger som kommer inn. Jeg synes ikke SMS er et spesielt egnet medie for betroelser, og selv om jeg ikke ville drømme om å vise mannen min en fortrolig SMS fra en venninne, synes jeg ikke at jeg er forpliktet til å holde mobilen min strengt privat til en hver til, i tilfelle det skulle dumpe inn en fortrolig melding en eller annen gang.


#53

Isa sa for siden:

Jeg leser ikke SMS hvis ikke han ber meg om det, men tar telefonen hvis det er et navn jeg kjenner. Det samme gjør han med min mobil.


#54

Veronal sa for siden:

Jeg sjekker hvem som har sendt melding. Hvis det er fra min mor (hun tar som regel kontakt med min kjære fordi han er lettere å få tak i), fra svoger'n eller fra felles venner så leser jeg gjerne, med mannens velsignelse. Jeg svarer endog for ham uten at jeg nødvendigvis sier at det er jeg som er avsender. :siamesisk:

Elskerinner, ikke-felles venner og jobbkollegaer får være i fred, dah.


#55

Susse sa for siden:

Leser ikke sms, men tar den om det ringer.


#56

emm sa for siden:

Nei, jeg hverken sjekker meldinger eller svarer hans mobil om han ikke ber meg om det.


#57

Chablis sa for siden:

Jeg kan se på meldinga ja , og jeg svarer om noen ringer. Det samme gjør han. Dette er vi enige om er ok.


#58

rajraj sa for siden:

Jeg leser av prinsipp ikke meldingene hans. Svarer dog på telefonen om den ringer og han ikke er der.
Han sjekker ofte meldingene mine, men det er fordi eg ber han om det om jeg f.eks har hendene fulle med amming. Har nemlig en mobil som piper helt til jeg har åpna uleste meldinger/sjekka ubesvarte anrop.


#59

lille my sa for siden:

Jeg lar den ligge og gir beskjed når mannen kommer hjem at han har fått en melding.
Ringer den hender det jeg svarer.


#60

Harriet Vane sa for siden:

Niks. Aldri. Det blir som å lese andres brev eller mail.


#61

Inagh sa for siden:

A. Jeg leser ikke min manns sms'er rett og slett fordi jeg ikke leser andre sine "brev."

B. Jeg leser heller ikke min manns sms'er fordi han har en få forbaska avansert telefon via jobben at jeg ikke engang klarer ringe fra den. :knegg:


#62

Martis sa for siden:

Samme her, hvis da ikke han ber meg svare eller lese meldingen for han.


#63

GinaK sa for siden:

Vi leser heller ikke hverandres SMS.


#64

Hyacinth sa for siden:

Nei. Vi har ikke så høy terskel for å blande oss i hverandres ting, vi deler f.eks. mailadresse, men jeg skjønner meg ikke på mobilen hans og sliter hver gang jeg MÅ bruke den.


#65

Hyacinth sa for siden:

Hvis den hadde ringt mens jeg var alene hjemme, hadde jeg nok tatt den. Men det er jo mer for å være hjelpsom. Jeg ville ikke lest en sms, det blir ikke helt det samme, synes jeg.


#66

*HH* sa for siden:

Samme her. Uansett ber han meg som regel om å både lese og svare når han får meldinger, han er ikke særlig glad i tekstmeldinger.


#67

turi sa for siden:

Ser ikke på sms`r, det er jo til han. Men om mobilen ringer og han er opptatt så hender det at jeg tar den om det er noen jeg kjenner.

regner med at om han skulle ha ei berte på si har hu vett nok til å melde/ringe på avtalte tider, og ikke når han er i heimen. :blånn:


#68

Angelique sa for siden:

:ja:


#69

Hønni sa for siden:

:nemlig:


#70

Hyacinth sa for siden:

Her i huset åpner vi forresten gjerne hverandres post. Ikke brev vi tydelig ser er private, men de er forholdsvis sjeldne. Det som kommer i hans navn er som regel regninger, brev fra banken, forsikring og bilgreier og sånt. Og de er jo til oss begge, selv om det står hans navn på konvolutten. Stort sett.


#71

Mor til 4 sa for siden:

Nei akkurat det gidder jeg ikke. han får meldinger i ett kjør, men det har som regel med jobben å gjøre.


#72

-ea- sa for siden:

Fordi han har en "sekretær" i heimen? ;)


#73

Solblomst sa for siden:

Jeg skjekker aldri meldingene, men jeg tar telefonen hvis den ringer.


#74

Labolina sa for siden:

Sånn er det her og.


#75

Miss Norway sa for siden:

Vi svarer hverandres telefoner og leser hverandres meldinger. Gjensidig tillatelse selvsagt.

Vi har ingen grunn til å ha hemmeligheter for hverandre, og lever alt for kjedelige liv til å verne om privatlivet med nebb og klør. :knegg:


#76

annemede sa for siden:

Jeg sjekker ikke meldinger, men jeg tar gjerne mobilen om den ringer.


#77

Manga sa for siden:

Jeg leser aldri meldingene, men det hender jeg tar telefonen hvis den ringer.


#78

Go\jenta sa for siden:

Det kan hende jeg sjekker meldingen, da det kan være noe viktig,(jeg vet han synes det er greit, og det er greit med min mobil også).


#79

Kirsebær sa for siden:

Sånn er det her også. Og jeg tar telefonen hvis den ringer. Å lese meldingenes han er jeg ikke særlig interessert i.

Jeg vet ikke om han leser mine meldinger. Jeg regner ikke med det. Men det hadde ikke gjort så mye. Eller, om han leser fordi han vil sjekke at jeg ikke driver med noe tull hadde jeg blitt sint og trist, leser han fordi han er nysgjerrig så bryr det meg egentlig ikke så mye.


#80

bloma sa for siden:

Den dagen jeg skulle fri til mannen min, sendte min forlover en melding på morgenen og spurte " Har du fridd ennå"?
Det hadde jeg jo ikke rukket så tidlig på morgenen, jeg hadde det kjempeopplegget for hele dagen og kvelden..
Gjett hvem om leste den meldingen?
Mannen har aldri lest meldingene mine før den gangen, og aldri siden heller.
Det var rett og slett kjempekjipt...

Siden den gangen har vi latt hverandres "privatliv" være.

(Selv om jeg har sjekket innboksen hans for en morsom melding jeg skulle vise til datteren vår, og da klarte jeg ikke la være å lese meldinger fra en dame jeg ikke visste hvem var. Det var kollegaen hans.:o Følte jeg snoket og respekterte han lite akkurat da, jeg har jo ikke krav på å vite absolutt alt i livet hans - ikke har jeg interesse av det heller.)


#81

Fluke sa for siden:

Fordi han er en sosekopp som glemmer den. :rolleyes:


#82

bina sa for siden:

Det er jo i grunnen en risiko man tar når man utveksler SMS med andre. Du vet aldri helt hvem som leser på telefonen. Jeg regner med at folk har vett nok til å ikke bruke SMS for konfidensielle temaer.


#83

bina sa for siden:

Da syns jeg faktisk du er en smule naiv.


#84

Alexy sa for siden:

Ser på den ja, men åpner ikke smsen..:lol:

Dersom den ringer, tar jeg den dersom jeg vet hvem vedkommende er..


#85

Chanett sa for siden:

Vi har ingenting å skjule, men i og med både han og jeg fra tid til annen får jobbsmser så er mobilen privat.

Jeg er også så rar at jeg tror at det er den jeg sender smsen til som leser den.


#86

Kaz sa for siden:

Jeg også. Men forstår at jeg nok må revurdere det litt etter å ha lest denne tråden.


#87

Chanett sa for siden:

Ja, og jeg åpner ikke brev i hans navn om jeg ikke ser på konvolutten at det er regninger som er til oss begge.


#88

Chanett sa for siden:

Jeg blir overrasket over at man skyver foran seg nærhet, ikke ha hemmeligheter for hverandre etc for å forsvare at man forteller ting videre eller åpner partnerens sms. For meg har ikke nærhet og gode forhold noe med å påberobe seg retten til å vrenge innsida ut hos partneren. Selv jeg, som er sjalu som person, ville aldri funnet på å åpne partnerens sms. Det ser jeg på som et overtramp. Selv om man er gift er man fortsatt to personer som må få lov til å ha hjernen og tanker alene.


#89

bina sa for siden:

Og jeg blir overrasket over at noen kan bli så fornærmet og forurettet over at ANDRE leser hverandres SMS.

Men jeg må jo også spørre. Når du da snakker i telefonen med en venninne - sørger du alltid for å gå utenfor hørevidden til mannen din, barna og andre som er tilstede i huset? Når du har besøk - må resten av familien forlate huset? Hvordan løser man sånt rent praktisk?


#90

Chanett sa for siden:

Om jeg snakker med ei venninne går jeg ut av rommet der resten av familien er. De bråker som regel så mye (snakker, spiller, hører musikk eller ser tv) at jeg ikke hører hva de andre i telefonen sier. Om de holdr på med rolige aktiviteter føler jeg at bablinga mi er til plage for dem. jeg liker å ta telefoner uten andre tilstede, ja. Om jeg har besøk sier jeg at jeg skal ringe tilbake.


#91

Skilpadda sa for siden:

En viss forskjell er det jo at dersom jeg snakker med en venninne i telefonen, og mannen min sitter ved siden av meg, så hører han hva jeg sier. Leser han e-post eller SMS jeg har fått fra venninnen min, så leser han hva hun skriver. Det er ikke bare ektefellens behov for privatliv det er snakk om, men også privatlivet til hans/hennes bekjente. (Og har man besøk, så ser jo besøket til enhver tid hvem som er til stede og kan høre hva de sier.) En bedre sammenligning ville være å sette telefonen på høyttaling, uten å fortelle det til den man snakker med, slik at alle i rommet hører hva vedkommende sier.

Jeg er ellers hverken fortørnet eller fornærmet over at noen leser hverandres SMS, men det passer ikke meg å ha det sånn.


#92

Hyacinth sa for siden:

Jeg får stadig vekk artige sms-er fra mannens ungdomsskoleelever. På min telefon.


#93

Fara sa for siden:

Bare signerer denne jeg:ja:


#94

Anne C sa for siden:

Jeg og ser nok på hvem det er fra. Men det kunne ikke falle meg inn å lese den. Hvis det ringer og jeg kjenner igjen navnet på vedkommende så svarer jeg.


#95

Canisa sa for siden:

Jeg gjør som Lille Ru, og tar telefonen om den ringer.
Mannen tar min telefon om den ringer, og leser av og til mine meldinger. Jeg har ingen problemer med det.


#96

Svanen sa for siden:

hender jeg ser hvem den er i fra, men hvis han snart kommer så gidder jeg ikke. Han glemmer støtt og stadig igjen tlf hjemme (til ergelse for meg hvis jeg må ha tak i han).
Vi har felles e-post og jeg åpner nesten all posten hans, iallefall må jeg det når han er til sjøs. Leverer selvangivelse for han og... Så har han hemmeligheter vil han nok ikke bruke e-post/brev eller den "norske" mobilen sin;)


#97

Blånn sa for siden:

Nei, ikke uten at han ber meg sjekke den. Men det skjer jo innimellom. Ringer den tar jeg den som regel. Han tar aldri min og det irriterer meg. Om jeg f.eks. sitter på do og ikke rekker den kunne han jo tatt den og bedt den som ringte vente?


#98

Skilpadda sa for siden:

I en sånn situasjon er det da mye greiere at du ringer tilbake tre minutter senere enn at personen må vente på linjen i tre minutter? Det tenker i alle fall jeg, hvis telefonen til mannen min ringer mens han er på badet eller sover eller er nede med søpla eller noe slikt.


#99

Filifjonka sa for siden:

Helt enig, hvorfor skal folk sitte og vente i telefonen mens jeg er på do? :humre:


#100

Nelly Nickers sa for siden:

Tenker ikke over det engang.

Jeg smugkikker på broren min sin telefon. Er nysgjerrig på love-life't hans.
Smugkikkingen foregår åpenlyst da, ved siden av ham i sofaen, men han er så sløv så han merker det gjerne ikke før jeg er godt inne i innboksen hans.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.