Bobbelur sa for siden:
Vi har hatt hjemmeferie i sommer fordi det var så mye som skulle vært gjort med huset.
Det har på den måten gjort at vi har hatt mer tid til hverandre - til 'oss'-et i forholdet uten å måtte forholde oss til at vi skulle hit eller dit, treffe dem og de.
Vi er ikke i mål som 'oss' ennå. Likevel tror jeg at det blir 'oss' videre. Jeg har begynt å finne ut hva jeg vil, og jeg har funnet stemmen for å si det i klartekst. Filmene jeg vil se kontra de han vil se. For jeg har vært den som har føyd meg mest hittil. Og det har jeg sagt noe om, tydelig, og det skal jeg fortsatt si noe om til han - like tydelig.
Så det er det jeg jobber med nå - å bli tydelig. Og å være tydelig på en måte som han skjønner og være tydelig nok på det jeg trenger og vil ha sånn at han kan gi meg det.
Vi har hatt bare gode opplevelser denne sommeren. Klart det har vært tidspunkter der jeg ble dritforbanna eller skjitfrustrert over den dusten av en mann jeg er gift med, men så snart jeg klarte å være tydelig i hva jeg ville så ordnet det seg. Han ville ikke dra i noe rosetog etter hendelsene 22/7. Greit. Men jeg ville i alle fall inn til Oslo med blomster og det sa jeg i fra om. Så det gjorde vi, og det ble en sterk opplevelse for oss begge. Det var godt for meg å oppleve at han også ble berørt av å være der...
Vi tok hundene med på overnattingstur i Blefjell. Vi hadde ikke med et godt kart, vi gikk feil et sted og endte opp et helt annet sted enn vi egentlig hadde tenkt. Kjempetur. Masse myggstikk fikk både jeg og hundene, men det var en flott tur. Jeg hadde helst sett at vi hadde fått til flere slike turer, men bare det å få pakket pikkpakk og kommet ut av huset den ene gangen er egentlig en bragd. Det er ikke det at han ikke liker slike turer, for det gjør han. Det er bare det at han liker ikke 'å skifte kapittel' som han sier.
Vi har ikke fått gjort alt vi skulle gjøre hjemme i sommer da. Men vi har en høst å gjøre på også. Den blir visst litt hektisk til tider og vi kommer tidvis til å se lite til hverandre, men det er greit. Jeg kommer til å booke oss en kinofilm eller to, dra oss med ut på middag og dra oss med på skogstur de helgedagene det er vær til det. Dersom jeg klarer å være tydelig nok altså...
Det er time for oss hos fvk i neste uke, og vi er ikke i mål på langt nær ennå. Men det er ingen krise i livet mitt lenger og jeg takler å ta tiden til hjelp nå. Og når Luren ser meg, så ser han meg virkelig. Han skjønner nå at kursingen er viktig for meg, og han skjøner at jeg har innmari lyst til å ta to uker fri i februar for å reise til Tenerife med foreldrene og søsknene mine. (Han får ikke fri fra jobben til det.) Han skjønner akkurat det veldig godt, selv om jeg sier at jeg vet ikke om jeg har råd til det.
Jeg tror det er noe av det som gjør at vi passer sammen så godt til tider. Vi gir hverandre rom. Rom til å vokse, til å gjøre ting uten at den andre henger med på alt. Kan være vi vokser fra hverandre – det vet jeg ikke helt sikkert ennå.
Til slutt et bilde fra teltet da vi var på Blefjell. Meget trøtte hunder og en meget fornøyd meg.
