Vi har hatt ny time på fvk. Hm.
Vi har hatt mye å gjøre begge to i det siste, og jeg er sliten og han er hanglete og småsjuk. Hm.
Timen på fvk viser nok en gang hvor ulike vi er. Hvor store forskjellene er på hva jeg ønsker/trenger/har behov for og hva han trenger/har behov for/ønsker.
Jeg vil ha et 'oss' der vi gjør felles ting og snakker sammen og bygger opp om ønsket og lysten til å være sammen. Han synes det er fint som det er og har ikke ønske eller behov for at vi skal bruke mer tid sammen. Den gode samtalen? Det er jo begrenset hvor lenge vi kan sitte og se hverandre dypt inn i øynene...
Jeg har tid på å fundamentere en avgjørelse slik at den blir riktig. Vi har ikke snakket mer sammen om ting som dukket opp under samtalen i går, men jeg tror ikke det vil være store endringer som kommer. Jeg kan bli overrasket - kanskje finner han en lyst til å gjøre ting sammen med meg og kanskje finner vi andre områder vi liker hverandre på.
Men akkurat nå, akkurat i dag... så er jeg ingen optimist. Det er kaos i hjertet mitt og hodet og kroppen er sliten. I morgen er det fredag og ukens eneste fridag for meg - og det ser jeg fram til. Jeg trenger det.
Som forventet så klarte jeg å skru av alt mens jeg var på kursplass i går. Min 'kollega' (vi går instruktørkurset sammen) og jeg ble kastet rett ut i det og holdt hele kurset med instruktøren på sidelinja. Juhu!!! Vi fiksa det!
Mannen og meg... jeg har fått formidlet den store og dype ulikheten jeg har sett, og at jeg ikke vet om vi klarer bygge noen bro over det. Og at jeg har oppfattet han dithen at han egentlig ikke vil ha bro. Hans reaksjon? Hm - det med bro og sånt hadde han ikke tenkt på. Så det kunne han ikke svare på. :sukk: Med andre ord så ser han ikke ulikhetene våre engang.
Jeje. Fri i dag. Drikke kaffe og så la hundene få sove litt mens jeg går på hobbyrommet en tur. :jupp: