De i min familie som er redde for å fly pleier alltid å bli sittende og se på flykatastrofedokumentarer om de sapper innom en sånnen når de ikke har noe spesielt de vil se på på tv. Jeg, som ikke er redd for å fly, gidder aldri å se disse programmene.
Jeg synes katastrofedokumentarer kan være riktig underholdende, men jeg blir ikke redd av dem. (Det samme gjelder f.eks. skrekkfilm.) Jeg har ikke det minste flyskrekk.
Haha, det ser ut til at min familie ikke er representativ. Hos oss er det sånn at det er to personer med flyskrekk og tre uten. De to med flyskrekk ser alltid sånne programmer, mens vi tre andre ikke gidder.
Jeg har lært meg det at dersom jeg noen gang skal bli kvitt flyskrekken min så er det ikke noe spesielt lurt å se katastrofedokumentarer om flykræsj. Så jeg holder meg langt unna.
Det er vel ellers ikke så rart at folk som er spesielt opptatt av flyulykker (f.eks. folk med flyskrekk) ser slike programmer. Men de er ikke de eneste som ser på dem. :)
Kunne aldri falt meg inn å se på en slik dokumentar, og jeg har flyskrekk.
En uke før jeg flyttet til Usa tok min kusine meg med på kino for å se filmen "Alive". Den handlet om en flystyrt i noen fjell, hvor de overlevende måtte spise hverandre for å overleve. Det var mange som frøs ihjel og de ble lagt på is for så å spises. Dette var visst en sann historie.
Jeg er redd for å fly og ser katastrofedokumentarer.
Jeg er helt sikker på at flyulykker kommer 3 og 3 i slengen, så jeg var ganske nervøs etter de 2 SAS ulykkene i ukene før jeg skulle fly 4 tur-retur reiser utenlands. Nå er det heldigvis 2 mnd til neste gang jeg må fly!
Flight 93 har jeg ennå ikke turt å se, men jeg har lastet den ned :rolleyes:
Jeg får litt småhetta av detaljene jeg plukker opp om flyulykker - jeg ser meg alltid om etter nødutgangene, jeg vil helst ikke sitte ved propellen, og jeg lager en slags form for strategi for hurtig evakuering der jeg sitter. Jeg tror jeg er ganske bra rustet for et flyhavari, for å si det sånn. Jeg er for eksempel ganske skråsikker på at jeg aldri kommer til å blåse opp flytevesten inni kabinen ...
"Jeg er ikke redd for å fly og ser ikke katastrofedokumentarer".
Egentlig så er jeg ganske interessert i katastrofedokumentarer, men klarer ikke se dem fordi så godt som alle sammen har:
Irriterende overdramatisk mørk fortellerstemme.
Altfor mange reklamepauser, noe som fører til stadige opphold. Framdriften blir ekstremt liten, siden det er en recap etter hver pause i tilfelle noen har zappet seg innom.
Jeg bruker å se en halvtime før jeg går i frø og får lyst å lage mine egne katastrofer. Da har storyen gjerne kommet til punktet "Det var en mørk og stormfull dag. Vinden ulte, og lite visste passasjerene på trikk 33 hva som skulle hende dem nettopp i dag. Etter pausen får vi se hvor uventet og fatale opplevelsene til passasjerene på trikk 33 ble på denne mørke og stormfulle dagen."
Jeg er seff prinsipielt imot katastrofedokumentarer av den sensasjonelle varianten som de har f eks på "National Catastrophic Channel" og ser aldri på det. Forkastelig synes jeg det er å spekulere i folks frykt på den måten. Er ikke spesst redd for å fly.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.