Bobbelur sa for siden:
Den beste beskrivelsen jeg kan bruke om hvordan jeg har det for tiden er nettopp det - fint.
Sist søndag møttes noen av oss som tar instruktørutdanningen for å trene sammen, trene hverandre og trene hund. Det regnet. Masse. Og det var fint og morsomt og jeg ble søkkblaut.
Mandag fortsatte jeg med å sosialisere hobbyrommet, og selv om jeg ikke har gjort halvparten engang av det jeg har lyst til, så får jeg puslet litt. Jeg holder på med noen ullfilthjerter som jeg har hatt liggende lenge - og det er fint å ha som arbeid mens jeg hører på Harry Dresden.
Tirsdag var det ny tur til Oslo for å stå på kursplass. Det regnet. Det blåste. Jeg hadde ikke spist nok før jeg dro så da det nærmet seg slutten på kurs nr to så hadde jeg ikke noe igjen. Men likevel fant jeg noen reserver et sted og klarte å brøle såpass at jeg fikk varmen i meg, og kursdeltakerne fikk ledd litt av meg og instruktøren også. Det var fint! Jeg har så mye å lære, og det er så moro!
I går - onsdag - tok jeg bikkjene i bilen og kjørte fem minutter for å gå i litt skogsterreng. Det begynte å regne mens jeg kjørte og det var vått i marka. Det kunne jeg ikke la stoppe en liten tur, og det ble en fin tur. Masse, masse vann på stien var det, og jeg ble skikkelig våt der jeg gikk omveier i terrenget for å ikke plumpe uti med fjellskoene mine.
Fin tur! Virkelig godt å gå, godt å kjenne på det at å bli blaut ikke gjør meg noe, bare jeg er varm i kroppen og på beina. Hundene løp fritt (i langline) og var flinke til å komme på innkalling. (Videosnutt kommer når den bare blir ferdig å laste opp) Turen ble ikke så veldig lang, vi gikk runden på tre kvarter - og det var helt greit siden det var så vått. Når det tørker opp mer skal jeg gå den lengre runden.
At jeg ikke hadde lyst til å lage middag før jeg dro på kursplass igjen er en annen sak. Det er min egen feil, for jeg hadde spist en halv boks Ben & Jerry-is etter turen. Det er mektig is! Og så god is da! :nam:
Kurskvelden gikk fort og jeg jobber enda med stemmebruk og det å plassere meg riktig i forhold til gruppen når jeg har lineføring med dem. Det å klare å ta stemmen fra magen er en utfordring når jeg ikke puster med mage og brystkasse. Tema for en rosenbehandling eller flere tenker jeg. :jupp: Men det er fint det også - jeg er spent på hvor kraftig stemme jeg egentlig har. Og jeg kjenner det er moro å ha nye ting å lære om meg selv.
Jeg oppdager også andre ting. Om meg selv altså. Jeg liker ikke å vite på forhånd hva jeg får i bursdagsgave. Luren er sprekkeferdig, og jeg hadde ikke lyst til å høre hva han hadde tenkt på. For... dersom jeg ikke liker hva han gir meg... hva skal jeg da si? Ikke vil jeg såre og si at det er noe av det dummeste han kan tenke på, men samtidig så har jeg jo da en sjanse til å få han på andre tanker. Da er det best å ikke vite. :jupp:
Og mens jeg er inne på temaet Luren... han var intervjuet kort på radio i går. Lokalsendingen. Jeg ville ikke høre. For tenk om jeg ikke likte det jeg hørte?! Og så skulle jeg fortelle det?! :grøss:
I dag skinner solen, jeg har ikke dusjet - og det er fint, for jeg skal ta med meg bikkjene og gå tur i skogsterreng igjen. Det blir så fint!
