Bobbelur sa for 13år siden:

Jeg har hatt en samtale på damen på fvk. Bare meg denne gangen.
Og jeg blir stadig mer klar over at jeg ikke kan ta noen avgjørelse ennå. Jeg er ikke klar for å bare bryte opp, men jeg er heller ikke klar for å si at dette er det livet jeg skal ha videre.

Jeg er utrolig skuffet over at Luren ikke vil bli med på campingvogndrømmen. Ikke selve vognen, men konseptet. Det får meg til å tenke videre og se andre sammenhenger, og jeg har innsett at han ikke ønsker å bli utfordret på det å stikke av en helg for å oppleve noe annet. Legg til at han ikke er spesielt generøs som menneske - helt motsatt av resten av familien min. I det hele tatt er Luren ekstremt ulik familien min, og det er i noen tilfeller greit, i andre ikke.

Anywhu... det gir meg noen utfordringer. Vi har hatt det bra sammen, og det er vel det at jeg tror vi kan få det bra sammen igjen som gjør at jeg ikke gir opp. Jeg er litt terrier sånn sett, jeg er sta og gir meg ikke med en gang.
Ja, og så kom damen på fvk og jeg fram til at jeg er redd for å miste fotfeste. Forfeste som i at det er noe som holder meg fast, noe som binder meg til et sted, en bolig, en jobb osv. Så mye som jeg har flyttet rundt om i løpet av livet så er fotfeste viktig.

Så siden jeg ikke vil ta en avgjørelse ennå, så kan jeg (vil jeg?) fokusere mer på å gjøre det jeg kan for meg selv her og nå. Sørge for at jeg har det ok, at jeg trives med meg selv, at jeg gjør det jeg liker og som gir meg noe ekstra. Det hadde vært hyggelig å kunne pakke hundene i bilen og reise vekk i noen dager for å oppleve noe annet, men det blir ikke nå.

Nå skal jeg fokusere på å bli en dyktig hjelpeinstruktør, trene hundene på framsending til kjegle (eksamensoppgave) og finne motivasjon til å legge om kostholdet. Det er pauseunderholdningen frem til desember. :highfive:

-ea- sa for 13år siden:

Jeg gikk på fvk lenge. Alene. Fordi han så ikke vitsen. Men det hjalp meg ihvertfall, jeg var sikrere i min sak når det kom til avgjørelse i hodet mitt.

Uansett - fint at du sørger for å ha det fint selv. Det bør man ha om man bor sammen med noen eller alene.

Bobbelur sa for 13år siden:

Luren er med til fvk. Om ca tre uker skal vi være der begge to. Og vi trenger nok å være der begge to, men som deg så er det godt å være sikker i sin sak når avgjørelsen skal taes.

Kan godt være at jeg etter hvert synes det fungerer greit og fint dette med å være to 'single' individer i ekteskapet i stedet for å være 'oss'. Det vil tiden vise. Kan også være at det dukker opp noe som får meg til å ta en avgjørelse om å flytte. Men jeg har ikke hastverk nå, og det er veldig, veldig godt å kjenne.

Bobbelur sa for 13år siden:

Litt sånn videre på dette temaet så trenger jeg rett og slett å bli bedre på å ta vare på meg selv og mine behov.
Som terapeuten jeg var hos på mandag sa "Hvor lenge kan du gi så mye og få tilbake så lite?"
For min egen del trenger jeg å gi der det har noen hensikt å gi. Jeg må også få, og det gjør jeg ikke her jeg er nå.

Jeg begynner å ane konturene av hva som vil tvinge seg frem lenger frem i tid. Det er helt greit. Jeg vil bare ha et fotfeste først.

United sa for 13år siden:

Terapeuten sier det samme som jeg (og de fleste som har lest her?) tenker. :klemme:

Bobbelur sa for 13år siden:

:) Takk, United. Jeg har vel egentlig skjønt det selv også - i alle fall ubevisst. Men det er noe med det å klare å gi opp, klare å sette en strek. Og det er også noe med å mentalt forberede seg på å sette den streken.

I tillegg kommer nå en annen 'tanke'. Jeg vil ikke gjøre dette nå. Jeg vil ha et fotfeste først. I det minste mer trygghet økonomisk. Egentlig vet jeg ikke om jeg orker å flytte herfra heller. Samtidig så er det noe med det å være ærlig overfor den andre. Ærlighet akkurat nå vil ikke gagne meg, så jeg kan ikke det. Ikke full åpenhet og ærlighet i alle fall.

Litt kinkig dette.