Heiko sa for 17år siden:

Jeg vil gjerne signere Tinetoff og Teofelia. Inagh du har absolutt intet å beklage, jeg vil også takke deg for det viktige perspetivet du delte med oss.

Gaia sa for 17år siden:

Det tror jeg ikke nødvendigvis at stemmer. For å bruke meg som eksempel, før Snupp hadde jeg tusen jern i ilden, et lass med verv, tre forskjellige jobber ved siden av studiene, som jeg har gode karakterer på og ferdigstilte på normal tid, og dessuten uendelig med tid til å pleie omgangskretsen.

Etter at vi fikk Snupp har jeg kuttet ut alt av verv, jeg syns at en 8-16 jobb med litt overtid innimellom er mer enn nok og jeg prioriterer å bruke fritiden på mine nærmeste venner i tillegg til nye bekjentskaper som har barn i passende alder for Snupp.

Jeg ser ikke bort fra at jeg på et senere tidspunkt kommer til å engasjere meg i frivillige organisasjoner igjen, da jeg er typen som ender som medlem av FAU og oppmann på diverse lag. Men akkurat nå så har jeg mer enn nok med å ha overskudd i denne hverdagen, og jeg prioriterer å bruke mye tid på Snupp og på å være kjæresten til mannen, slik at Snupp er sikret å ha en god, kjærlig og trygg ramme rundt seg.

Jeg hadde virkelig aldri i min villeste fantasi forestilt meg at jeg, som alltid var ute hver eneste kveld, skulle trives med denne familiefokusen. Men det gjør meg. Og det hjelper nok godt på at det er veldig mange av mine nærmeste som er i samme situasjon, eller som tilpasser seg at vi er blitt så mange småbarnsforeldre i omgangskretsen og derfor heller liker litt roligere sammenkomster hvor barn er velkomne, fremfor de store festene.

Noba sa for 17år siden:

Jeg har ikke deltatt i debatten, men vil bare si til deg Inagh at du skal ikke beklage for å være sår - det er heller vi som skal takke deg for at du tør å vise sårheten din. Det er "lærerikt" og det gjør meg ydmyk. Og ikke minst får jeg kjenne på hvor takknemlig og hvor heldig jeg er som har friske barn.

:klem:

Mikkeline sa for 17år siden:

Inagh - du skal absolutt ikke beklage! Vi andre er så heldige som har deg her, som deler så åpent med oss alle sider av det å være mamma til et barn som trenger mammen sin litt ekstra.

tink sa for 17år siden:

Det med å komme seg ut var egentlig ment som det å bli med på en kopp kaffe eller en kinotur på kort varsel. Jeg har også redusert den "utegående" aktiviteten min kraftig, det kom helt naturlig ei stund etter at T ble født. Som du er inne på så har omgivelsene også i stor grad endret livsstil - så de spontane invitasjonene har skrenket seg betraktelig inn, det er vel noe med alderen.

Egentlig tror jeg vi er ganske enige.:dulte:

Dronningen sa for 17år siden:

Kan der ikke være begge veier? Jeg merker i alle fall at når jeg først tyr til arroganse i slike saker, så er det når jeg opplever at mine prinsipper eller verdier blir kritisert. At det blir en type forsvar.

Kråka sa for 17år siden:

Ehh, vissvass? Ungene trenger oss hele livet. Vi trenger foreldrene våre hele livet. Jeg kan løpe hjem til mamma enda, og jeg blir 30 år. Min søster på 33 kan også løpe hjem til mamma. Hvorfor? Jo, fordi vi trenger henne. Hun er klippen vår.

Teofelia sa for 17år siden:

Og ingen friske barn "krever foreldrene 100 %", selv ikke fra de er veldig små. Et spebarn er kanskje veldig nær, men selv spebarn overlever om foreldrene reserverer en ørliten prosent for seg selv. Og allerede som tre-fire-femåring har normale barn begynt løsrivelsesprosessen og trenger ikke foreldrene i absolutt alle henseender. Jeg er temmelig sikker på at en tiåring ikke er mer enn 70 %avhengig av sine foreldre. En sekstenåring kanskje så lite som 20 %. Og den 18-åringen som krever foreldrene mer enn 10 eller 20 %, bør snarest flytte på hybel for å lære seg å stå på egne ben fort som fy.

Foreldre trenger ungene sine hele livet, men jeg tror man tar alvorlig feil hvis man tror at ungene trenger foreldrene like mye. At man har sterke bånd. Ja. At man søker trøst og støtte. Ja. At man liker og omgås. Ja. At man er avhengig av dem. Nei.

Kråka sa for 17år siden:

Joda enig der. Siterte bare litt det mine foreldre kan si til oss. :lol: De mener de er unnværlige for oss, fordi vi er så ofte hjemme og omvendt. Jeg ønsker jo å være unnværlig for mine to. ;)