Bobbelur sa for 13år siden:

Jeg har hatt et par utfordrende uker. :jupp: Jeg har tilbragt halvannen dag i rettsal - og blitt sliten av det, selv om jeg bare satt og hørte på og strikket. Men jeg lærte en del nytt av det og synes det er en interessant erfaring. Selve rettssaken er ikke det helt store (joa, egentlig, for oss det gjelder) siden det dreier seg om å få fastsatt pris på festetomtene. Vi - festetakerne - er ikke enige i prisen som fester krever, og har krevd skjønn. Og for vår del så viser det seg at vi har søkt om innløsing for sent til å kunne være med på denne runden, vi får innløsing i neste runde. Dvs i 2013. (Gurimalla var jeg irritert på han som ikke kunne få av gårde den søknaden tidligere når jeg oppdaget det!!)

Jeg har deltatt på møte sammen med kommende kollegaer og kommende oppdragsgiver. Jeg blir mer og mer ansett som 'ferdig' til å starte som instruktør får jeg inntrykk av, og jeg setter pris på det.

Jeg har hatt kurskvelder helt alene - og lærer at jeg kan dette. Jeg har kunnskap jeg ikke egentlig tenker over at jeg har, og jeg klarer å formidle slik at det blir forståelig. :jupp: Jeg har en stemme som bærer slik at alle hører meg, jeg har humør og motivasjon som kursdeltagere merker. Me like!

Jeg har også vært på 'jobbintervju' og hatt tre arbeidsdager der. Tre ukers vikariat i første omgang, 50% stilling.
Her er det testingen og planleggingen virkelig kommer inn... Jeg tester meg selv og min arbeidskapasitet på denne måten.
Og jeg planlegger for meg selv hvordan løse økonomiske utfordringer som kan komme den dagen en bolig skal deles og nytt bo etableres. Samtidig ser jeg at dersom jeg flytter nordover så kan jeg kjøpe rimeligere bolig med masse plass til hund og terapi og... Så jeg planlegger litt også å ta litt ekstra utdanning når jeg kan for å bli hundemassør også. :jupp:

Denne uken har gitt meg en annen utfordring i tillegg - å sette grenser for hva jeg vil ta på meg av 'barnevaktjobb'. Stesønn er annen hver uke her og hos moren sin. Nå er han sur på oss så han har vært hos henne, og hun har gått i ball mtp hvilke uker som er 'våre' og 'hennes'. Denne helgen er begge foreldrene ute på reise, og det er ikke 'vår' uke heller. Så da hun ringte meg for å sende guttungen hit så sa jeg at jeg ikke orker. At jeg har nok med å trene til eksamen og jeg makter ikke Stesønn. Jeg la også til at dersom han hadde vært mer omgjengelig i det siste så har jeg nok sett annerledes på det, men slik det er nå så orker jeg ikke.
Jeg nekter å la meg guilttrippe av henne, og jeg må le litt av hvem som nå får skylden for alt. For det er jo meg. Jeg er den som ikke ønsker gutten velkommen med åpne armer.
Jeg er den som gir henne utfordringer i å stikke av på kjærestetur med typen - en type tur Luren og jeg ikke har tatt alene i løpet av de årene vi har vært sammen fordi vi har tatt Stesønn med eller ikke hatt mulighet til å dra de helgene vi har hatt 'fri'.

Og jeg jobber med å la det hele være. Jeg må tenke på meg selv nå, og å forholde meg til energislukene som ekskone og Stesønn er - og Luren også egentlig - det er egentlig ingen løsning for meg. Jeg tror jeg kan leve greit med å være den slemme bitchen, for om noen måneder så regner jeg med at jeg ikke skal forholde meg til problematikken i det hele tatt.
(Problematikk. Ikke utfordring, men problem. Bevisst valgt, for en utfordring kan løses. Jeg har gitt opp å løse det som har med Stesønn å gjøre. Det er ikke noe som når inn der.)

Flubby sa for 13år siden:

Det er neimen ikke lett å være steforelder, det merker jeg hjemme hos oss også. Mannen min har mye mindre slækk hos Iril i forhold til meg, så de verste irettesettelsene tar jeg med glede, de tar jeg på "biologisk forelder kvoten". Hvis mannen irriterer seg over sur/rotete/lat/nebbete tenåringsjente og gir uttrykk for det, skal det så utrolig lite til før hun hyler og raser og beskylder han for å bare være glad i Lilja og ikke henne. Hun er bare 16, og dermed fullstendig ute av stand til å se at det er hun som oppfører seg urimelig, og når hun gjør det så må man si fra. Steforeldre også. Satser på at det går seg til med tiden.
Ellers leser jeg litt mellom linjene at du heller mot å bryte med Luren og flytte nordover? Har du gitt opp å finne en gyllen middelvei å sameksistere på? :klem:

United sa for 13år siden:

Bra! Sett ned foten! Det er nesten som faren og eksen bruker deg på samme måte. Kjenner jeg blir litt sint på dine vegne.

Bobbelur sa for 13år siden:

Flubby - du leser nok rett. Jeg synes jeg har gjort det jeg kan for å få forholdet på bedre skinner og få det til å bli et sted i livet hvor jeg trives og blomstrer. Men når den andre part ikke ser at vi har noen utfordringer, evt mener at han ikke kan strekke seg lenger eller endre på noe, så er det lite å hente på å prøve mer. Jeg har tenkt - og sagt nokså klart uten å stave det - at jeg skal gi forholdet en sjanse til. At jeg avventer og ser hvordan dynamikken blir etter hvert som jeg utvikler meg yrkesmessig. Jeg mener - jeg kan ikke stå på kursplass og bli tydelig, trygg og levende og så ikke dra det med meg hjem etterpå. Spørsmålet blir jo hva han synes om det og hvordan han reagerer.

Nordover kommer jeg i så fall om et par år eller så.

United, jeg vet ikke helt om de bruker meg på samme måte, men resultatet blir det samme uansett. De to samarbeider ikke - og nå gidder jeg ikke bry meg mer. Uansett hva som har skjedd mht Stesønn eller de to og uansett hva min rolle i det har vært, så har hun alltid lagt skylden for alt på meg. Det får være som det er og Luren og eksen får rydde opp i det selv. :jupp:

Olvina sa for 13år siden:

Eg les det som om du står opp for deg sjølv på alle plan her, og det tykkjer eg er så bra!