Bokormen sa for 17år siden:

Ja, det lurer jeg på. :)

Jeg var allerede den gang en ordentlig bokorm. Satt støtt og stadig med nesa i en bok. Jeg var ganske stille og beskjeden, og likte godt å sitte sammen med de voksne og høre på hva de snakket om. Om det var barn på min egen alder der som ville at jeg skulle bli med og leke, syntes jeg ofte det var litt kjedelig. :særunge::sparke: Fysisk var jeg nokså forsiktig av meg, tok sjelden de store sjansene.

Hippie sa for 17år siden:

Jeg var pratsom. Veldig pratsom.

Jeg var faktisk så pratsom, at når jeg satt i hagen til mormor og lekte meg alene - så hørtes det ut som hele nabolaget var der. :sparke:

Jeg var altså ikke spesielt sjenert. Og jeg var bestemt og sta, og stod på mine meninger.

Jeg var nok ganske aktiv, litt guttejente kanskje... Og som nå, elsket jeg bøker.

Mandarin sa for 17år siden:

Jeg snakket fort, jeg gikk fort, jeg var kvikk, nyskjerrig, sta, bestemt, og en solstråle. Det sier min mor ihvertfall. :knegg:

Bluen sa for 17år siden:

Jeg forandret meg nok ganske mye gjennom barndommen. Som bittelita skravlet jeg som en foss og sang uavlatelig. :o Jeg lærte å lese som treåring og tvang stadig de andre ungene i nabolaget til å leke skole (med meg som lærer, selvsagt). De første skoleårene var jeg nok ganske oppesen og gikk ikke av veien for å agere hjelpelærer, spille teater eller opptre med sang og gitarspill. Etter hvert ble jeg mer stille, og jeg var vel i grunnen et ganske alvorlig barn. Jeg var en bokorm av rang, jeg også, og skrev dikt, sanger og fortellinger, og spilte mange instrumenter. Kort sagt var jeg en riktig liten stuegris. Selv om jeg hadde venner, holdt jeg meg ganske mye for meg sjøl.

Bokormen sa for 17år siden:

Oi, finnes det flere slike særinger som meg? :D

Bluen sa for 17år siden:

Jeg har en mistanke om at vi er ganske mange her inne. :humre:

Katinka sa for 17år siden:

Sang før jeg kunne prate, fysisk pyse, fascinasjon for ord.

Tangina sa for 17år siden:

Jeg var veldig om meg og hadde masse energi - så til de grader at jeg måtte sitte igjen i barnehagen flere ganger. :knegg: Jeg var også en av dem som leste tidlig og var litt vel oppesen og kvikk for de voksnes smak. Helt til jeg begynte på skolen og ble flyttet opp en klasse alt etter jul første året. Da ble det brått slutt på det, og jeg hadde best selskap i bøker og barn utenom skolen. Jeg var en skikkelig guttejente som barn, og hadde flere guttevenner enn veninner - noe som holdt seg langt opp i tjueåra.

Éowyn sa for 17år siden:

Jeg var stille og sjenert. Kunne ikke fordra å være ute. Jeg trivdes bedre inne med nesa i en bok eller med å spille piano.

Left sa for 17år siden:

Jeg var visst ganske veslevoksen og til tider ganske uspiselig. Det er jeg visst fortsatt. Vriomvranga ble jeg kalt ja, for har alltid kverulert på alt mulig - og har vært en skikkelig ordnerd. Elsket å lese fra jeg lærte det som 5 åring. Men var også mye ute, og fortrinnsvis med gutta. Skjørt og Barbie har aldri vært min greie. Skyte grankongler med sprettert, og blåserør med gulerter var meg.
Det med å være opptatt av ord ser jeg igjen i 4 åringen min. :nemlig:

lijander sa for 17år siden:

Veldig aktiv, var ute og gjorde noe hele dagen..
Men samtidig var jeg ganske stille, sa ikke så mye. Men det har jeg fått tatt igen nå :D

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg leste masse, masse, og ville stort sett heller gjøre det enn å være ute. Jeg likte å skravle med voksne eller høre på at de pratet, og hadde, såvidt jeg kan huske, åpenbare og uttalte besserwissertendenser på barneskolen. Senere oppdaget jeg at dette ikke alltid var like populært blant de jevnaldrende - jeg var alltid langt mer klønete (og troskyldig/sårbar) i forhold til andre barn enn i forhold til voksne. (Jeg kjenner igjen mye av dette i sønnen min nå.) Jeg skrev små historier på en gammel skrivemaskin jeg fikk av mamma, og så var jeg veldig glad i og fascinert av dyr, alle slags dyr, både lodne og myke, slimete og kalde, og insekter og edderkopper.

Enhjørning sa for 17år siden:

Jeg var faktisk akkurat som deg. :knegg:
Og som Skilpadda!
Var ikke veldig populær blant de andre ungene, veslevoksen som jeg var. :sparke:

Go\jenta sa for 17år siden:

Jeg var kjempeglad i å lese, og kunne underholde vennene mine med oppdiktede historier på vei fra skolen.

Jeg var veldig sosial, og ville helst være med venninner hele dagen. Husker at vi var svært kreative, som lagde avis i nabolaget, og spilte skuespill i stua for naboene.:ja:

Angelique sa for 17år siden:

Jeg bare løp, hadde det så travelt at jeg ikke gikk engang

Alltid vært glad i å lese.
Var litt "guttejente" Lekte med gutter, og elsket å leke cowboy og indianer og å leke med biler

Jinx sa for 17år siden:

Jeg var ikke av den stille og rolige typen....

Gikk i hundre og pratet (gjør fortsatt det) hele tiden... Glad i å lese og elsket å lære noe nytt. Satt mye hos rektor for jeg var med på mye sprell, men slapp alltid unna. God til å prate for meg i meget ung alder....

Ru sa for 17år siden:

Jeg var en bokorm som stadigvekk satt med nesa i en bok, og var da totalt umulig å snakke til. Det er jeg for øvrig enda. :sparke:
Jeg var veldig snill når jeg var helt liten, gjorde som jeg fikk beskjed om til tross for at jeg var en propell. Det var f.eks. ikke lov å kjøre dukkevogn i stua, så da gjorde jeg ikke det. Derimot løp jeg så fort jeg kunne gjennom gangen med dukkevogna og bråstoppet på dørstokken inn til stua. :knegg:
Jeg var også en guttejente, veldig utadvent, og brukt heller tiden på å spille fotball og basket med gutta i gata enn å leke med Barbiedukker, selv om jeg gjorde det sistnevnte også.
Synge har jeg gjort siden før jeg snakket omtrentlig, og jeg har stått på ski siden jeg kunne stå; så det var ingen overraskelse at jeg skulle tilbringe mesteparten av tiden frem til jeg ble fjortis med slalomski på beina (eller i hardtrening til skisesongen). Jeg var fryktløs som få, hvilket var litt av årsaken til at jeg ble så flink på ski - og desverre har poden arvet det. Han har ikke vett i hodet han heller, men er han som meg, så kommer det forhåpentligvis med årene. ;)

Tusta sa for 17år siden:

Ifølge mine eldre søsken så var jeg en drittunge. :snurt:

Men jeg likte godt å lese når jeg først lærte det. Og håndarbeid, jeg strikka, sydde osv. Samtidig så var jeg veldig glad i å leke med naboene på min alder. Vi var 4stk i samme alder.

Røverdatter sa for 17år siden:

Jeg var stille og sjenert og leste masse jeg også. Litt engstelig og tilbakeholden og ofte venninners alibi overfor foreldrene. "Når Kasia kan, så kan du også". Jeg ville stort sett bare lese, og tanta mi klaget alltid over at jeg ikke hjalp til med oppvasken når vi var på hyttetur, hun fikk "nerver av den jentungen som bare satt og leste hele tida". :knegg:

Huldra sa for 17år siden:

En rolig og sjenert "solstråle", som de kalte meg på barneskolen. I perioder var jeg litt gutte-jente og utbrytende, men stort sett alle som husker meg sier at jeg var så rolig og sjenert, og alltid hadde smilet på plass.

Nå sitter jeg og prøver å huske hva jeg likte å gjøre, men jeg husker det rett og slett ikke på det. Vet jeg ofte passet unger og brukte mye tid på dette.. men ellers? Hm, det var ekkelt.. Må spørre mamma tror jeg.

turi sa for 17år siden:

En lesehest, urolig i kroppen hoppet og danset, veldig sjenert. Tror jeg var en ganske grei unge, fikk lite kjeft.

Filifjonka sa for 17år siden:

Jeg leste og skrev fra jeg var fire år, og fra da tegnet, skrev og leste jeg veldig mye. Det fortsatte jeg med gjennom hele barndommen. Gikk ikke i barnehage og bodde på et sted med få lekekamerater, så jeg måtte finne på ting selv. Hadde utrolig mange prosjekter med å skrive og tegne bøker, lage ting osv. Ble jeg sendt ut i sandkassa tok jeg ofte med meg en bok. Men jeg likte å være ute også, gå på ski og skøyter, bær- og soppturer.

Kaija sa for 17år siden:

Sånn var jeg også. Jeg leste og leste og leste, og til og med mamma mistet tålmodigheten med meg i mellom. Da ba hun meg gå ut og få litt frisk luft, for jeg kunne jo ikke sitte inne og lese hele tiden heller. Det hørte jeg på. Tok på meg tjukt med tøy, fant fram et pledd og satte meg ute på sparken og leste videre i 12-15 kuldegrader. Jeg ble nok litt kunnskapsarrogant de første årene på skolen. Var av den typen som rakte opp handa hver gang læreren stilte et spørsmål, og ble litt fornermet når andre elever ble spurt og ikke kunne svare. I hvert fall hvis ikke læreren spurte meg etterpå. -Fysj for en unge...

Jeg var stille, beskjeden og ganske usikker. Klarte aldri helt å forstå kokleriet de andre jentene holdt på med. Intriger, slarv og folk som ikke oppleves som ekte og oppriktige, gjør meg fremdeles usikker og utilpass. Endte opp med venner som var uten kokleri, og i stedet like fulle av særheter som meg selv. I trygge settinger blomstret kreativiteten, med maling, tegning, klipping og liming, skriving, teater og sang. Ellers var jeg motorisk usikker, eller kanskje det var at jeg var redd for å gjøre feil og at noen skulle le eller erte. Ble i hvert fall elendig i all slags sport, for jeg turte ikke prøve når noen så. Men likte å sykle, gå turer, svømme mm. Så helt passiv var jeg ikke.

Så tror jeg at jeg oppførte meg på en helt annen måte hjemme enn ute. Ute var jeg beskjeden og stille, mens hjemme var jeg i konstant opposisjon til pappa, som var ganske streng og ofte urimelig i sine krav. Vi kranglet og kranglet, og det var i grunn ganske slitsomt.

Toffskij sa for 17år siden:

Enda en av Dem melder seg. En stk. veslevoksen, påståelig, makelig, friluftsskeptisk, fabulerende, hissig, sosialt keitete, men veldig tydelig, voksensøkende bokorm. Eldstedatteren min er nesten skremmende lik meg.

Bluen sa for 17år siden:

Jammen er vi mange! :hehehe: Det ante meg, ja. De som var viltre friluftselskere som barn, har vel annet å bestille som voksne enn å tjatre på nettfora, tenker jeg.

Toffskij sa for 17år siden:

Ja, de koser seg nok med friske løpeturer og kalde avrivninger i stedet. :nemlig:

Azi sa for 17år siden:

Jeg var snill og rolig og begynte å prate og gå tidlig. Rundt 1 år var jeg da jeg begynte å prate. Begynte på skolen da jeg var 4 år. Jeg var som en uttørket svamp og tok og lærte meg alt mulig. En skolegeni, men senere i ettertid fikk skolegenipærå kortsluttning.

Jeg var også guttejente en god stund. Egentlig ville jeg være heller en gutt enn jente. Jeg kalte meg Ali i mange år. Og ble så ganske så flau da jeg ble oppdaget av noen venner.
Da pakket jeg vekk hele Ali i hylla og Azi fikk komme fram igjen.

Jeg ble riktig så femi da. Men holdt meg lenge sammen med gutta oppgjennom til jeg var 20 år og traff min kjære mann.

Nå i ettertid har jeg lært meg å få jentevenner, men ennå føler jeg at det er lettere å prate med gutter enn jenter av en eller annen merkelig grunn.

Mandarin sa for 17år siden:

Jeg må nok tilføye at jeg var en lesehest selv.
Lurer på om ikke dette er et gjennomgående trekk her på FP.

;)

Zip sa for 17år siden:

Eg var ikkje nokon lesehest.
Eg var stille, sjenert og ganske roleg. Likte å leike ute med nabo unger eller sitte inne å pusle med tegning eller håndarbeid.

Obelix sa for 17år siden:

Bokorm, kruttønne, sta, murmeldyr og sinnsykt morragretten.

Det er vel kanskje litt som jeg er idag.

Pepper Lemon sa for 17år siden:

Tja ... Vi kan vel oppsummere det med at jeg fortsatt husker den gangen jeg svarte feil på skolen? Jeg brukte feil artikkel foran substantivet tapet. :(

Jeg får vel legge til at jeg også var svært opptatt av venner, og hadde mange "riktige" interesser utover nerdingen min. Jeg har blitt mye mer puslete i voksen alder.

Kula sa for 17år siden:

Hei, det der er jo meg!! Var jeg borte, var det bare å se etter i toppen av nærmeste, og høyeste, tre. Stort sett befant jeg meg der. :knegg:

Og jeg løp igrunn ikke heller. Jeg slo hjul. En heller skitten måte å komme seg frem på. :nemlig:

Toffskij sa for 17år siden:

Dette høres foruroligende kjent ut. («Professor McGonagall said I had failed everything!»)

Bluen sa for 17år siden:

:dakars: Jeg ser at ordboka insisterer på at det heter et tapet, men jeg nekter den dag i dag å si noe annet enn en tapet. :nemlig: "Jeg tror vi tar det blomstrete tapetet"? Nei, gitt!

Pepper Lemon sa for 17år siden:

Kanskje jeg ikke svarte så ille allikevel da? :confused: Burde jeg kanskje sende lærerinnen min et brev om dette? Slik at jeg kan få en smule oppreisning?

Pelikan sa for 17år siden:

Jeg var en aktiv guttejente som elsket ALT som hadde med uteaktiviteter og gjøre. Ballspill var favoritten konkuranseinnstinkt. Jeg hatet å tegne men likte å lese. Dukker synes jeg var kjedelig, det var jo ikke noe støy med dem. Så dem klipte jeg av håret på, for å ha noe å gjøre med dem. Jeg var ganske flink i det meste av sport. Matte og Gym var favoritten min på skolen. Vel, egentlig likte jeg godt Kristendom også, for da vi ble lest for. Likte faktisk godt det å gå på skole:jupp:Ellers så har jeg fått høre at jeg så godt som aldri var sur eller sytete. Og i disse Brann-tider, så må jeg ikke glemme at jeg allerede som liten jente var fan av Brann. Jeg kunne alle sangene på rams, og sang dem gjerne mens jeg hoppet av vill begeistring i alle sin sofa (fikk jo ikke lov hjemme:knegg:) Og det og prate og le har jeg alltid likt, og liker det fremdeles.

Ru sa for 17år siden:

:nemlig:
Det synes jeg faktisk du skal gjøre.

:sparke: Akkurat som jeg skal sende min et brev og si at hun hadde feil, feil, feil når hun påstod at jeg bare slurvet når jeg skrev. :har papirer på annet:

Fruktflua sa for 17år siden:

Jeg var spøkefull, supernysgjerrig, veldig glad i naturen, selvstendig, og utrolig utspekulert som helt liten.

Da jeg ble eldre satt jeg nesten bare på rommet mitt og leste eller hørte på musikk, og var vel egentlig ganske innesluttet.

Bluen sa for 17år siden:

:nemlig: Du kan f.eks. vise til googling av "tenna i tapetet" fra uttrykket "hæla i taket og tenna i tapetet". Et søk på "tenna i tapetet" gir kun 363 treff, mot svimlende 1270 for "tenna i tapeten". Det sistnevnte er over tre ganger så vanlig. :p

Simone sa for 17år siden:

Eg var skikkelig lesehest og litt sjenert av meg. Foretrakk å leike med guttar framfor jenter. Blei "forlova" med nabogutten allerede då eg var 3-4 år :fnis:
Og så HATA å gå i barnehagen. Hadde praktikant fram til siste året før eg begynte på skulen. Då innsåg mamma at skikkelige praktikantar var det omtrent umulig å få tak i, så eg begynte i barnehagen. Eg var vant til å styre dagen min sjølv og velge fullstendig fritt kva eg ville holde på med, så det blei litt av ein overgang. Dessuten var ikkje kjæresten min der, så eg lengta heim til han. Stakk av frå barnehagen ganske ofte, men dei klarte alltid å fange meg før eg hadde komt meg heim :mumle:
"Forlovelsen" glei gradvis over då eg begynte på skulen og blei kjent med andre guttar, men den dag i dag er eg litt svak for han:love:
Lurar på kor han er for tida. Google litt.....:kaffepc:

Maverick sa for 17år siden:

Jeg lærte også å lese som treåring, og har vel strengt tatt gjort det siden. :knegg:

Lekte masse ute med søsken og et par gode venner, og har alltid holdt på med hester på en eller annen måte. Hatet å GÅ på ski, men ble en skiboms av rang da nedoverbakkene og offpistens mirakler åpenbarte seg.

Alltid fått høre at jeg er frekk :flau:, alltid vært skoleflink, til tider litt vel, siden jeg ikke akkurat lærte å anstrenge meg for å få gode resultater. :flau:

Som tenåring gikk jeg gjennom et helsikes opprør, mistet all tiltro til menneskeheten og ble et helt annet menneske. Nå begynner troen å opparbeide seg igjen. ;)

Java sa for 17år siden:

:snurt:

Joda, noen av de unge friluftselskerene er på nett nå. Jeg hang øverst i treet og jeg løp som en virvelvind. Jeg likte å leke med jenter, men de var så trege. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor de ikke bare kunne løpe litt fortere og klatre litt høyere.

Når jeg ikke hang i treet satt jeg med nesa i ei bok. Jeg elsket bøker og historier. Derimot synes jeg ikke det var så spennende å konversere voksne.

På skolen var jeg skravlete og litt frekk, men jeg fikk med meg det meste.