Bobbelur sa for 13år siden:

Jeg er ferdig med eksamen. Jeg har vært på min siste helg med instruktørkursgjengen.
Det er nedtur. Skikkelig nedtur. På samme måte som det var nedtur å dra fra gruppen da jeg var på AiR. Jeg grein i bilen på vei hjem. Jeg grein i går. Og jeg er totalt utmattet og utslitt.

Vi har blitt en sammensveiset gjeng på kurset. Selv læreren synes det og kommenterer det. På et kurs som vanligvis har ekstremt høy strykprosent så var det nesten rekordmange (eller muligens ikke bare nesten?) som bestod begge avsluttende deler. (Av f eks 27 så er det kanskje 7 som består. Vi var 17 og 9 bestod.) Vi har hatt godt humør, evne til å dra hverandre opp og vi har møttes masse utenom kurshelgene for å trene hverandre.
Jeg stod ikke da. Jeg strøk på øvelsen med egen hund. Ikke så rart egentlig, men skuffende likevel. Jeg bestod den vanskeligste - det å være instruktør for en gruppe mennesker med hund. Nå må jeg trene enda mer med Rick og så vise øvelsen til læreren eller til avdelingsleder.

Etter en intens, slitsom og fin helg var det også nedtur å komme hjem til et hus hvor det var vasket litt gulv og ryddet litt på kjøkkenet. Gjennom hele helgen så var det alt som var blitt gjort. Jeg kjenner jeg er skuffet over det.
Vi har ikke gjort noe mer eller snakket mer sammen om fremtiden. Jeg hadde time på FVK i dag og det var litt godt å få luftet tanker og få tilbakemeldinger. Likevel - jeg føler meg veldig alene oppi dette. Jeg har tenkt meg litt om for å se om jeg har noen rundt meg som jeg føler at jeg kan ringe til når det blåser som verst i hodet og hjertet, og jeg oppdager at det er svært, svært få som jeg føler jeg er så gode venner med at jeg tør ringe.
Det er mange som jeg vil si er blant mine beste venner, men jeg vet også at det ikke er like selvfølgelig at de sier det samme om meg.

Til helgen er det familiemiddag med mine brødre og deres familier. Foreldrene mine kommer også ned fra Nord-Norge (de tar med hjemmelaget lutefisk. :nam: ), og jeg vet ikke hvor mange fra denne husstanden som skal delta på middagen. Stesønn er sur og fornærmet på oss, så jeg regner med at han ikke dukker opp med det første. Luren er på møte til sent på lørdag, så om han skal være med må han plukkes opp på veien. Men jeg er for sliten til å tenke på om han skal være med eller ikke. Nå vil jeg ha en avklaring og så litt ro og tid på å hente meg inn.

Magnolia sa for 13år siden:

Etter eksamen er man alltid utladet. :nikker: Håper du får samlet litt krefter igjen, og at lutefiskmiddagen blir bra! :klem:

United sa for 13år siden:

Du er ikke mer alene om ting enn før? Du har bare oppdaget gleden av fellesskap. Hvordan det er å være med noen som drar i lag. Det er en bra ting. :jupp:

Blir jo deres sak, men hvorfor dra med Luren på familiemiddagen?

Bobbelur sa for 13år siden:

Er ikke mer alene om ting enn før, jeg bare ser at de gangene jeg føler at jeg hadde trengt noen venner "av den sorten" så har jeg ikke det. Jeg har ikke lett for å få venner, det skal sies, jeg er vel av dem som kjenner mange, men ikke vil trenge seg på og dermed blir "glemt". Om du skjønner?

Og ja, jeg har oppdaget gleden av fellesskap. Jeg kommer til å savne det vi hadde som instruktørelever, og jeg savner det vi hadde som gruppe på AiR.

Luren og jeg har ikke tatt den 'endelige' samtalen ennå. Vi/jeg har ventet til etter eksamen. Så ingen vet noe om noenting ennå, og da blir det mange spørsmål dersom han ikke er med. På den andre siden så kan det være greit at han ikke er med og så får jeg tatt den oppklaringen med familien min. Får se. Jeg har ikke energi å legge i det akkurat nå.