Vi har snakket sammen. Vi er veldig rolige, avbalanserte og tenker like mye på den andres beste som vårt eget. Vi er venner - og jeg tror faktisk at vi kan fortsette slik videre også i denne prosessen vi starter på.
Luren synes at det aller beste og enkleste er jo dersom jeg klarer å overta huset og bli boende her. Så han går med på en avtale om at jeg ikke betaler han ut nå, men evt når jeg selger huset. Vi får tatt en slags verdivurdering av huset for å se hva verdien er, og så skriver vi en avtale på hva han skal ha av meg ved hussalg.
Vi har så langt ikke kranglet om hvem som skal ha hva. Han synes det er greit at jeg overtar platespiller, tven på 50" og PS3-spilleren. Høyttalerne vil han vel ikke få plass til, så de kan stå inntil videre dersom jeg vil.
Filmer og musikk... vi blir enige. Om vi klarer å være så sjenerøse med hverandre så klarer vi også å låne til hverandre dersom den ene får en film som den andre vil se senere.
Ingen av oss går i kjelleren nå. Vi har nok begge sett hvilken vei vi måttet gå for å få det til, og jeg har prøvd det jeg kunne. Han har også prøvd det han kunne, men han kan ikke mer uten å ødelegge seg selv.
Vi har snakket om oss, og tonen oss i mellom er lettere enn den har vært på lenge. Det er vel noe med å få trollet ut i dagslys... :knegg:
Jeg skrev i forrige blogginnlegg at jeg følte meg veldig alene i dette. Jeg tror det går bra, jeg tror Luren vil kunne være der når jeg trenger det, og at jeg er der når han trenger det.
Nå har vi bare igjen å finne ut om jeg kan overta huset, om jeg må skaffe meg fulltids kontorjobb for å klare det eller om jeg kan gjøre det på andre måter. Sette opp budsjett og regne på hva jeg må ha i inntekt, se etter leieboer til kjellerleiligheten, høre det er noen hyggelige mennesker som kunne tenke seg å bo sammen med meg i hovedetasjen... Eller selge huset og prøve meg på leiemarkedet. Med to hunder blir ikke det enkelt, men det har jeg ikke tenkt å bekymre meg for. Går det ikke så flytter jeg nordover. :nemlig: Om ikke annet så kan jeg jo det.
Det er godt dere klarer å være venner midt i det hele, men når dere sitter der og deler CD'er og filmer, da tror jeg vemodet setter inn for alvor.
Hvor i vesterålen er det du tenker på å flytte til? Vet at husprisene på Andøya er latterlig lave, har ei venninne derfra som solgte huset etter bestemoren sin for et års tid siden, det var ikke rare prisen de fikk for det.
Det er gull verd å få til å være venner igjennom prosessen. Å tenke på hverandre og å gjøre det enklest mulig for den andre er noe dere vil tjene på i det lange løp. Kjempebra. :kos:
Lykke til videre. Bruk bloggen din, bruk oss. Og bruk Luren å støtte deg på også.
Det er en lettelse når tunge avgjørelser er tatt, og det gjør ofte at tonen blir lettere og pusten roligere.
Bra dere ikke krangler. Men jeg tror også det lureste er å bli ferdig med delingen. Helt ferdig. Ikke se på hans høyttalere i stua og ikke skylde ham penger. Om du skal ha et nytt liv, kan ikke han være bestevennen din. Dere skal altså fortsatt være venner. Men ikke de viktigste i hverandres liv mer. Kanskje hadde det beste vært å la huset være også. Det finner du ut. :klemme:
United, det merkelig er at jeg ser ikke på det som HANS høyttalere. De er våre. Inntil disse sier takk for seg. (De er moddet så mye at de er på grensen til hva de holder til.)
Han bryr seg ikke så mye om pengene egentlig - jeg har sett han gjennom det forrige skilsmisseoppgjøret og når han sier han ser på verden "slik", så mener han det. Jeg tror han vil være en bedre eksmann enn ektemann, og vi vil kanskje kunne bli enda bedre venner etter hvert.
Jeg har også tenkt på det med å eventuelt ikke beholde huset. Jeg har hatt fin anledning til å tenke i ro og mak mens jeg satt hos frisøren, og vi får se hva løsningen blir. Skal vi selge huset trenger vi å vurdere hvor mye vi vil fikse på det først. Mange halvferdige løsninger her og der må ferdigstilles, enkle grep som ikke koster masse penger vil gjøre huset lettere å selge.
Om vi velger å selge det så tror jeg at vi på et vis flytter fra hverandre litt innimellom. At jeg bor litt i kjelleren, og så kan han bo litt i kjelleren. Få litt pusterom hver for oss dersom vi trenger det.
Om jeg flytter til Vesterålen så vil jeg hjem. For meg er det ett eller annet sted på strekningen Bø-Sortland-Hadseløya. Men det skal være siste utvei nå - jeg vil ha tid her nede på Østlandet til å lære meg mer om hund, bli kjent med dyktige mennesker innen faget og få trent mer hund.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.