Bobbelur sa for 13år siden:

Jeg har gått på trynet på flere måter.
Helgen som har vært... familien min skulle informeres. Foreldrene mine skulle spørres om de kunne kausjonere. Helgen skulle bli avslappende og hyggelig.
Der tok jeg feil. Jeg ble uendelig sliten og kjørt av helgen, og grein i armene til Luren på søndag kveld. Pappa skuffet meg, og selv om han sier ja til å kausjonere for lånet i dette huset, så har jeg bestemt meg for at det er ikke en løsning lenger. Dersom banken sier at de ikke går med på å la meg overta lånet alene - da selger vi i stedet.

Og ja, det ligger mer bak den skuffelsen enn hva han sa i helga. For han sa egentlig ikke så mye til meg, men desto mer til mamma. Som kom til meg og lurte på hva jeg egentlig hadde sagt til han. Fedre... duster!!

Hele settingen i helgen gjorde meg altså sliten. Det var som om de forventet at jeg skulle rakke ned på Luren, at jeg skulle være sinna. Dermed setter jeg opp forsvarsverker som gjør meg sliten og tom. Skikkelig på trynet det der...

For snart to uker siden tryna jeg på jobb. Tenkte ikke over at det er en kant ned fra dørterskelen i kantina - og ramlet på flisgulvet. Det er vondt. Det er dritvondt. Jeg landet nok med hele vekta mi på ene leggen, sånn rett under kneet. AU! altså. Det er nå så vondt dersom jeg kommer borti med litt mer enn buksestoff at jeg sliter med å ikke hyle. Jeg bruker mange minutter på å puste meg gjennom smerten.
Det er nok ikke så mye å gjøre med det, men det er greit å vite litt om hvor lenge det skal være så innihelvete vondt. Så jeg har faktisk ringt og fått legetime. :jupp:

Olvina sa for 13år siden:

:klemme:
Så trist at helga ikkje vart som du håpte.

Fikse det som fiksast kan, så eit legebesøk er lurt.

Mex sa for 13år siden:

:klemme:
Så dumt at helgen ikke gikk som planlagt da. Foreldre sier ofte dumme ting. Men fordelen er at de er glad i deg likevel, og stiller jo opp. :)

jolie sa for 13år siden:

:klemme:

Og å gå til legen nå er lurt.

Neket sa for 13år siden:

:klemme:

Legetur, ja.

Heilo sa for 13år siden:

:klemme:

Chablis sa for 13år siden:

:klemme:

Flubby sa for 13år siden:

Tur til legen høres lurt ut :jupp:
Samlivsbrudd er opprivende for alle, man er jo en del av en svigerfamilie også. Da jeg gikk fra faren til Iril, møtte ikke jeg heller utelukkende positive reaksjoner for å si det slik. Siden han ikke var utro mot meg, eller var voldelig, alkoholiker, rusmisbruker eller lignende, følte jeg at jeg måtte ha en god grunn for å dumpe en mann som foreldrene mine likte så godt. Jeg hadde ingen "god nok" grunn uten å involvere dem i ting som foregikk mellom meg og han, så da tok jeg den støyten. De kom over det, og med tiden skjønte de også at det ikke var jeg som var dum som gikk. :klem:

Bobbelur sa for 13år siden:

Ingen i familienm er overrasket over at vi går fra hverandre. På et vis virker det som om de hadde ventet på det, og dermed ikke noe vondt sagt til meg sånn sett. Men det å ikke utlevere oss to og fortsatt være lojale til hverandre er viktig synes jeg. Vi vet jo ikke hvor lenge vi blir boende sammen, så hvorfor grave meg ned i en negativitet jeg ikke kjenner på akkurat nå?
Skuffelsen gikk altså mest på pappa. At han tolker mine uttalelser i en helt annen retning enn de var sagt, og at han føler på at jeg spurte om hjelp - for de hadde jo ikke de andre fått! - og at jeg dristet meg til å korrigere han på hjelpen mine brødre har fått.

Konklusjonen etter helgen er vel at jeg føler nok en gang at jeg ikke gjør noe bra. Jeg er ikke verdt nok i hans verden -det er bare brødrene som har verdi. Det er ekstra sårt fordi han adopterte meg (stebarnsadopsjon) etter at han og mamma giftet seg. Jeg er så ulik brødrene mine, og jeg vet pappa ikke helt takler det.
Legg til 'flink pike' som ikke maser, som passer på, som ordner seg selv - og som kanskje av den grunn trenger å bli sett. Mer enn de brødrene som roper og skriker og skråler og maser.

Jeg lærer masse om meg selv og om foreldrene mine av dette. Men jeg skulle ønske jeg slapp altså.

Magnolia sa for 13år siden:

All respekt til deg som ikke ønsker å snakke negativt om (eks)mannen din, det synes jeg er en fin egenskap. :klem:

Primrose sa for 13år siden:

:klemme:

United sa for 13år siden:

Bra du korrigerte faren din. Og bra du vet du ikke trenger hans hjelp. Kanskje greit å ikke rakke ned på Luren for din del også, da kunne du risikert å høre at du skulle gjort noe før? Syns du er tøff! Både som ordner opp på en så saklig og rolig måte, og som klarer skrive åpent og ærlig om det. Fin du! :klemme:

Godt du endelig går til legen med foten, høres ikke noe særlig ut. Rart det gjør så vondt, er det ikke? :dakars:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Det er vel den verste skuffelsen jeg har fått i hele mitt liv, den dagen jeg spurte faren min om han kunne kausjonere på et boliglån jeg skulle betjene helt tegn hjelp sånn at barna og jeg kunne komme oss ut og få et hjem. Han sa tvert nei for han hadde gledet seg sånn til at banken ikke skulle ha hans navn i lånedokumenter. (Han hadde fortsatt boliglån selv.)

Men så fikk jeg lån alene likevel og huset reddet seg.