Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Jeg har i en del år kjent litt på hva julen betyr for meg. Jeg er ikke spesielt opptatt av tradisjoner, jeg har ikke faste adventsritualer og jeg er ikke troende. Jeg har mer eller mindre bare heist litt på skuldrene og tenkt at det er en koselig ting i mørketiden. Men de siste åra har jeg kjent at julen har fått meg til å kjenne på takknemligheten.
Den kom kanskje særlig etter at pappa ble kreftsyk sensommeren 2008, og vi gikk mot ei jul med usikkerhet på om det var den siste jula med pappa… Det gjorde noe med meg. Heldigvis overlevde han, og jeg og min familie kunne være sammen jula etter også.
Men jeg vet jo at det er mange som ikke opplever det. At det er mange som føler på sorgen i denne tiden, som føler seg ensom, som mangler både familie og venner rundt seg, og som i tillegg kanskje hverken har økonomi eller helse til å feire som alle andre.
Derfor ønsker jeg å fokusere på hva vi kan gjøre for andre nå i desember. Hvem vi kan rekke ut ei hånd til i denne mørketida. Det trenger ikke være så veldig store ting. Kanskje kan du besøke noen av besteforeldrene dine og la de få holde i handa di en liten stund, kanskje kan du gi litt ekstra til en organisasjon som har fokus på å hjelpe, kanskje kan du kjøpe juleutgaven av Sorgenfri, kanskje kan du tenke at i desember skal jeg virkelig sette pris på partneren min og huske å vise det, kanskje kan du kjøpe en blomst til en god nabo eller en god venn, eller kanskje kan du smile til en fremmed på bussen.
Det er så mye vi kan gjøre, som ikke trenger koste noe særlig. Verken av tid eller penger. Men som kan bety veldig mye likevel.
I år har jeg tenkt å:
♥ bake kromkaker sammen med min bestemor
♥ gi julegaver til frivillighetssentralen her jeg bor, som videreformidler til både barn og voksne i kommunen
♥ kjøpe juleutgaven av Sorgenfri
♥ gi litt ekstra til SOS Barnebyer
♥ sørge for at mannen og barna mine får en ekstra klem hver dag
Bruk gjerne denne tråden til å gi inspirasjon om hva du tenker å gjøre.
Og så legger jeg ved en av de fineste sangene jeg vet om. Den rører meg veldig. www.youtube.com/watch?v=bPtVeIbAbs4&feature=fvwrel
Nydelig sang! Den ble sunget i min bestemors begravelse, så jeg forbinder den med vemod og savn. Som du skriver, er det ikke alle som kommer ut av sykdom "på rette sida".
Sangen er egentlig irsk og heter "Down by the Salley Gardens" og teksten (diktet) er skrevet av William Butler Yeats.
Nå inspirerte du meg veldig til å gi litt ekstra omtanke. Jeg skal gi det til mann og barn i dag, og til en annen personi familien som står ganske alene for tiden.
Takk for en fin luke og en påminnelse om å huske på dem som ikke har så mye. I Reykjavik har de på de to store kjøpesenterene juletrær der folk kan legge pakker til barn og voksne, og dette blir så delt ut til folk som trenger det før jul. En veldig fin ting.
Fin luke. Jeg skal også bake kromkaker sammen med min mormor. I tillegg har jeg kjøpt juleutgaven av Sorgenfri. Innlegget ditt er en viktig påminnelse; jeg har nettopp hatt tidenes utblåsning mot de to største som har kranglet mye på morgenkviste. Eldste lurte da på hvorfor jeg valgte å få ham...Nå skal jeg gå ned å gi ham en klem.
Å vise omsorg til andre er en fin måte å skape julestemning på, ikke bare hos seg selv, men i nærmiljøet og i samfunnet også. Det er en av de tingene jeg liker godt med jul og førjulstid, det at det kommer litt høyere opp i bevisstheten til folk, det med at det er mange som er ensommer eller sliter litt av andre grunner. Det var en fin påminnelse, Nessie, takk for det.
Jeg elsker den sangen - og har hatt Kurt Nilsens jule-cd på repeat de siste dagene.
Julehøytiden fungerer som en påminnelse til å støtte veldedig arbeid og det er fint. I tillegg til det, har jeg tenkt endel på det du sier angående de små tingene som har med oppmerksomhet og omsorg å gjøre. mannen og jeg har gått noen runder med at vi slett ikke er fornøyd med at jobbstress fører til mindre tålmodighet med barna og hverandre. Vi har tatt en aktiv beslutning om å senke skuldrene i en stresset periode og huske å være tålmodige og oppmerksomme mot barna og hverandre. Jeg kjenner allerede effekten og jeg har tenkt å tviholde på den beslutningen og ikke la meg selv falle i "snakke grinete til familien fordi jeg er utslitt"-fella igjen.
Jeg setter av ekstra tid til samtaler med elever som er litt frynsete i sjelen nå i førjulstiden. Og denne posten er også en påminnelse til å ringe min gamle mormor ekstra ofte nå i mørketiden.
Takk for påminnelsen, Nessie. Jeg står midt oppi stressende flytteforberedelser og føler meg svært lite jlete, men en ekstra klem og noen gode ord har man alltid tid til. Fin luke!
Vokalisten i Violet Road, Kjetil Holmstad-Solberg, sang den på minnemarkeringa etter 22. juli her i Tromsø, og den minner meg om alle de unge vi mistet den dagen. Jeg tenker mye på alle de som går inn i advents- og juletida uten de aller kjæreste de hadde.
Veldig fin luke. Jeg tar den med meg inn i denne førjulstida - når gavehysteriet tar meg skal jeg ta meg tid til å stoppe opp og rekke ut ei hand til de som trenger det mer enn både meg og alle mottagerene av gavene jeg kjøper.