Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Sånn dann og vann i førjulstiden opp gjennom årene har jeg overhørt utsagn som ”i år satser jeg på gull som tema til jul ” eller ”jeg har kastet all den schtøgge julepynten som har samlet seg i årens løp og kjøpt nytt i år”. Da blir jeg litt sånn: Ke? Litt av poenget for julen for meg er at den skal være litt nostalgisk. Litt av det magiske er å finne frem nissen jeg har hatt siden jeg var to år, og som er halvveis flatklemt og som desidert trenger en vask. De siste årene har han gått under navnet En usedvanlig ekkel nisse*, og mannen min har bedt tynt om at jeg tar med nissen på jobben. Men i år blir nissen hjemme. Han har hedersplass i sofaen. Jeg bruker ikke duker ellers i året, men nå til jul skal de stygge juledukene mine frem. Det samme skal de tacky julefigurene, og ”Divine er ikke akkurat et kunsterisk barn”-julekurvene skal henge på treet sammen med resten av den litt slitne julepynten jeg har samlet på opp gjennom livet. Her er det all verdens farger, fasonger og materialer. Og jeg har minner rundt det meste. Juleserviset jeg fikk av farmor da jeg var ung og ikke brukte før etter femten år, den gule og svarte julekurven jeg husker jeg lagde på daghjemmet i Trondheim i 1975, korsstings-julepostoppsamleren som den eksentriske venninnen til mamma ga meg da jeg var ti og som jeg da syntes var såååå teit.
Og julemusikken må vi ikke glemme. Den trenger heller ikke å være stilfull, ren eller vakker. Anything goes så lenge det er julemusikk. Og er den nostalgisk, kan den gjerne være stygg. Julestemningen er der uansett. Jeg savner ”Jul med Kjell Vidars”-kassetten min som har forsvunnet sporløst. Hvem skulle tro at man kunne savne ”Rudolf er rød på nesen” og ”Bjelleklang” synget på ekte svensktoppmanér. Men det kan man.
Dessverre er det vanskeligere å holde på de nostalgiske juleklærne. De har jeg dessverre bare bilder av. Som de mange lange akrylkjolene i bruntoner jeg hadde på syttitallet. Men – oh joy. Ett plagg har jeg beholdt. Nemlig reinsdyrgenseren som min amerikanske vertsmor sydde til meg da jeg bodde i USA i 1987.
Nei, jeg har ingen planer om å kvitte meg med juleminnene mine. Jeg kan se med beundrende blikk på estetisk pent julepyntede hjem og tenke ”wow, det var lekkert”, men samtidig vet jeg at det ikke er helt meg.
Her er noen juleminner.
Først, Divine, Divine-mamma og Divine-lillesøster julen 1978. Se de kjolene. :hjerter: Og de julekurvene på treet der har jeg jaggu meg arvet, ser jeg.
Min høyst elskede reinsdyrgenser fra åttitallets Minnesota:
Og sist, men ikke minst. La meg få presentere En usedvanlig ekkel nisse:
Nok en juleskrotnisse står fram. Jeg har vokst opp med lett ramponert pappmasjépynt fra krigens dager og en armløs, enøyd trenisse med skeiv filtlue. Det er klart de måtte fram, ellers ble det jo ikke jul. Det er nok arvelig.
Jeg er av typen som har nektet å arve gammel julepynt. I mange år pyntet jeg slett ikke til jul. Jeg likte ikke jul. Det har heldigvis godt over. Nå pynter jeg, men pynten er forholdsvis ny.
I år synes jeg all pynten snuppa lager i julekalenderen er det aller fineste, men jeg håper at jeg har vett på å kaste den når vi kommer til januar. Den er muligens sjarmerende, men rent objektivt sett er den vel ikke fin.
Jeg er sånn temajul'ete inni meg, men ingen av de i familien syns det er noe kult, så jeg fortrenger min trang til en farge om gangen og slikt. :nemlig:
Jeg har ikke så mye gammel julepynt og arvesaker, men jeg har en nissefamilie som er strikket av min farmor og fylt med vatt. Den er gammel og fin. :hjerter: Den familien har overlevd mye.
Tusen takk for fin luke, Divine. :hjerter: Du fikk meg til å tenke på mine egne oppsamlede julemerkverdigheter og plutselig kom julestemingen. :lykkelig:
Å så herlig! :hjerter:
Jeg har ekle nisser og andre nissete utgaver av ymse dyr rundt omkring i huset.
Her er det glade julekaos som råder, og det er nostalgi på hver hylle.
Jeg er av dem som syns striglede julehjem er lekkert, men for "kaldt" for meg. Farger, former og ren kaos = Da er det jul!
Tusen takk for en herlig luke!
(dog må jeg innrømme at svensktoppjulesanger...DER går min grense. :knegg: )
Flott luke Divine!
Når det kommer til gammel julepynt, så er jeg ikke så veldig nostalgisk. Jeg har ikke hatt noe ønske om å arve gammel pynt jeg en gang har laget. Men det jeg har kjøpt inn i løpet av de årene jeg har bodd hjemmefra, de blir nok værende for alltid.
En ting som gir meg julestemning er julecden til Kenny Rogers og Dolly Parton. Jeg liker ikke contry what so ever, men denne cden har mamma spilt hver eneste jul, så den har liksom vokst litt på meg, og nå har den blitt et must hos meg også.
Denne sangen elsker jeg: www.youtube.com/watch?v=xR5KNvt1wzA&feature=related
Jeg har ikke så mye arvet julepynt og er generelt ikke så veldig nissete. Likevel har jeg 12 (!!) hjemmestrikkede nisser som min mor har laget. 3 familier à 4 nisser. Jeg sniker noen av de inn på rommene til ungene :knegg: mens en del av de får i oppgave å passe juletreet på loftstua.
Å, jeg elsker gammel julepynt med historie! Jeg har ikke så mye av den dessverre, men har julepynt og nisser fra 15 år tilbake og det meste jeg har av julepynt husker jeg hvor jeg køpte eller hvem jeg fikk det av. Jeg gleder meg til å arve gammel og tacky julepynt av foreldrene mine.
Jeg har også et nær religiøst forhold til julepynten min. Blant annet hadde jeg en aldeles utrolig kitsch godteskål, formet som en juleslede, som jeg fikk i gave fra min grandtante da jeg var tenåring. Den var rød og nissete og veldig, veldig full av jul, og det å fylle den med julegodt og sette på bordet var en helt sentral del av juleopplevelsen.
Helt til Teomannen ødela den i oppvaskmaskinen i fjor. :leppe:
Jeg elsker arvet julepynt! Jeg er veldig glad for at mamma ikke har kastet noen av mine kreasjoner fra barneåra, og jeg har ikke tenkt til å kaste Hiawatas.
Tusen takk for ei fin luke, Divine! Eg er visst som deg når det gjeld julepynt, ser eg. Jammen trivst eg sånn og.
Eg har ein gammal, liten gipsnisse som eg fekk av bestemora mi då eg var lita. Pen er den ikkje, men fram må den kvart år. All julepynt er det ei eller anna historie bak, og kaste? Heilt utenkeleg. Eg kjem nok aldri der at eg tykkjer stova er julepynta når eg har plassert to raude lys i ein lysestake ved sidan av ein bukett tulipanar. :hehehe:
Takk for fin luke, Divine! :blomst:
Dette er virkelig den beste julekalenderen ever, jeg liker masse masse! Foreldrene mine har en slik nisse som din. han sitter i en gammel dukkekjelke ute på terrassen deres og passer på at alt går riktig for seg i fugleneket. :hjerter:
Jeg har ikke hatt tid til å kommentere så mye enda, men lese kalenderen, det er det alltid tid til. Jeg har blitt veldig glad i denne formen for julekalender, og setter stor pris på alle innleggene. :hjerter:
Jeg har i flere år ventet på å bli voksen og ha råd til å gjennomføre en stilig jul. Men så fikk jeg barn på veien. Siste skanse røk i fjor da jeg ville pynte juletreet etter at barna hadde lagt seg. I det minste bestemme utvalget av pynt som skulle på treet. Trenger jeg å si at jeg er nestemt, og at jeg lever godt med det? :knegg:
Storebror er allerede godt i gang med å pynte stua med egenlaget julepynt.
Herlig nisse! Det ser liksom ut som om han har snytt ut den barten.. :knegg:
Jeg har tre julekuler som mamma har kjøpt en gang på 70-tallet, da hun drev dagligvarebutikk. Mamma hater de, og har i flere år nektet å henge de på juletreet. De kom alltid opp så fort hun snudde ryggen til, da. :knegg: Nå har jeg fått de, og gleder meg ihjel til å få pynte med de. Men jeg syns faktisk de ER veldig fine, og jeg vil ikke ha julepynt jeg ikke syns er fin. Det Kosegrisen lager er selvsagt unntaket, men det vi har fått til nå ser igrunn ut til å ha blitt lagd av de voksne i barnehagen..
Vi pyntet alltid elghodet i storstuen hjemme. Se for dere en innlandsk herregårdsstue med seks meter under taket og et digert elghode med kuler, lys, glitter og kreppapir. Og min rasende mor hoppende under. :knegg:
Jeg setter veldig stor pris på den arvede julepynten min, men jeg har ikke så mye slikt, dessverre. Så det jeg gjør nå er å kjøpe litt dann og vann, av forskjelllig pynt slik at ikke alt blir så strømlinjeformet og gjennomført. :knegg:
Kjempefin luke! Drar kjensel på kjolene, vi hadde også noe tilsvarende, som matchet teppene. :knegg:
Jeg har ikke så mange nostalgiske juleting, men jeg MÅ høre O Holy Night med Mahalia Jackson. :hjerter:www.youtube.com/watch?v=uNY0DBlYnZc&feature=player_detailpage
Jeg kan både til tekst og melodi til Sjømannsjul på Hawaii, jeg sang den til sjømannonkelen min da jeg var liten. Og hver jul han var ute spilte mamma denne og så gråt hun litt og savnet han. :rørt:
Jeg har også mye krimskrams, jeg har all julepynten fra mammas barndomshjem og duker som har fulgt meg fra jeg flyttet hjemmefra. Jeg har juleservise som svigermor begynte å samle på for meg da jeg var 20 (det er fremdeles ikke fulltallig) og jeg har blanding av alle stiler. Men det er jul og jeg liker det.
Det er akkurat sånn det skal være til jul, Divine. :)
Jeg elsker julepynt fra Georg Jensen, den er rett og slett vakker synes jeg, men den må finne seg i å henge side om side med skakke nisser og lubne engler med glorien på halv tolv. Alt er "same procedure as every year".
Herlig luke, Divine! Nå kjenner jeg at jeg fylles med forventning, jeg skal få arve en del av den gamle julepynten fra barndomshjemmet mitt i år, og de eskene er fylt av gamle minner og nostalgisk julepynt. Det er særlig en gammel metallkirke med telys inni og klokketårn som går rundt, og noen halvshabby engler jeg gleder meg til å se igjen. For ikke å glemme juleslipset som spiller Bjelleklang som pappa fikk av meg til jul i 1988..... det er det som er jul!
En kjempefin luke.
Her i huset har vi ikke så mye gammel julepynt, har noen juletrekuler etter besteforeldre bare.
Men pynten vi har er i mange farger, juletreet vårt er gjerne en estetisk unytelse. Men jeg vil heller ha det en et med all pyn t i 1 eller 2 farger. Papirlenker er sååå fint på treet og i år må vi lage noen nye, for de andre er ødelagt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.