Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
God morgen alle sammen. Håper dere har sovet godt, og at dere har rukket å tenke:
"Jøye meg, ikke bare er det advent og kos så langt øyet kan se, det er jammen meg fredag også!"
Jeg tenker slik hver dag i desember.
"Jøye meg, ikke bare er det advent og kos så langt øyet kan se, det er jammen meg mandag også!"
"Jøye meg, ikke bare er det advent og kos så langt øyet kan se, det er jammen meg tirsdag også!"
Og slik bare fortsetter det.
Jeg er veldig tankefull og kosefull og slikt i adventstiden, og jeg glemmer noen gang å le. Og det må man ikke glemme. Tenk så bra alt blir om man tenker godtanker og ler av morosaker.
Så nå ler vi, dere. Og dere som ikke sitter i åpent kontorlandskap må prøve å gape så høyt dere klarer mens dere ler. Det gjør alt mye morsommere. Eller legg dere på sengen, (hvis dere er hjemme)med hodet utenfor kanten og beina oppover veggen. Det er den beste måten å le på.
(Og nå viser det seg at jeg må dele opp dette over to innlegg fordi det ikke er lov til å kjøre på helt ukritisk med bilder.
Og siden det er freddan, her kommer freddagsvitsen, (før de siste to bildene som altså kommer i neste innlegg) :
I 1812 invaderte Frankrike Russland, med Napoleon i spissen. Napoleon visste at det ville bli en stri tørn og at han ville bli borte lenge. Siden han var av den sjalu typen, intstallerte han like godt en mini-giljotin (franskmennene var svært glad i den store versjonen av anretningen en periode) inni ”det hellige” til kvinnen i stitt liv, Joséphine de Beauharnais. Joséphine var nemlig ikke kjent for å være den mest trofaste kvinnen i Frankrike
Og så dro han av sted.
De som kjenner historien, vet at det ikke gikk særlig bra i Russland for Napoleon og hans hær, så da han kom hjem igjen etter seks måneder, var han temmelig sliten og sur, forståelig nok.
Det første han gjorde da han kom inn døra, var å beordre alle tjenerne til å stille seg opp på rekke og rad i hallen. En etter en måtte de dra ned buksa, og jaggu måtte den ene etter den andre, finne seg i å bli dømt til en tur i den ordentlige giljotinen; de manglet nemlig noe essensielt mellom bena (unnskyld til alle menn som måtte lese dette).
Slik gikk det altså med alle, så nær som én, nemlig sistemann. Da han dro ned buksa, kunne Napoleon konstantere at han var like hel, og etter alle skuffelsene hans kone hadde utsatt ham for (i tillegg til krigens skuffelser), ble han så glad at han utbrøt:
“Tjener! Du er den eneste som har vist seg trofast mot meg. Jeg belønner deg med nok gull til at du kan leve resten av ditt liv uten å jobbe.”
Alt har en tendens til å bli sånn Klara Klok eller ettertankeopplegg med meg, så det var befriende deilig Å bestemme seg for morsominnlegg. Og prosessen var jo rasende festlig. Jeg har sikkert gått igjennom over 300 vitsetegninger for å finne noen som var fniseverdig.
Anbefales, altså. :nemlig:
Jeg lo også av det med julebrevet, det er alltid noen som har vi-er-verdens-lykkeligste-familie-rosa-happy-kort. Tror jammen jeg skal legge denne på FB og se om et par av venninnene mine tar hintet. :mohahaha:
Jeg får aldri julebrev. :leppe:
Men ryktene sier at de kan være ganske gøyale. Jeg tror jeg skal sende ut til neste jul. Da har vi nytt hus, ny bil og forhåpentligvis barn som oppfører seg som engler. :nemlig:
Herlig bæret, og tusen takk. Jeg har sittet i kontorlandskap i hele dag, men ikke rukket å lese noe gøy - før nå. Heldigvis er jeg ferdig med landskapet for i kveld.