Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
4. årgang
23
[1 Teofelia] [2 007] [3 Nessie] [4 Tallulah] [5 Taien] [6 Salt]
[7 Bauche] [8 Divine] [9 Harriet Vane] [10 Flubby] [11 Ru] [12 Kitty Bastard]
[13 Eia] [14 Kasia] [15 kokosbolle] [16 Kirsebær] [17 Lorien] [18 Anda]
[19 LilleLeo] [20 nolo] [21 Tjorven] [22 Skilpadda] 23 Svanen [24 Toffskij][/CENTER]
Jeg er en god blanding. Det har tatt meg noen år å se dette. I tenårene ville jeg være som alle andre, så å være "halvt utlending" trivdes jeg ikke med. Min mor er fra en liten norsk bygd høyt til fjells, min far amerikaner med italienske foreldre.
Jeg har tenkt å skrive litt om våre juletradisjoner fra mine ti år i USA som barn. I tillegg får dere et par oppskrifter. Må bare beklage kvaliteten på bildene, men å scanne halvdårlige bilder som er 25-30 år gamle byr på litt utfordringer.
Vi bodde i samme huset som mine besteforeldre. "Grandma" og "Grandpa" bodde i 2. etasje. Jeg forbinder besteforeldrene mine med kabal, spise is når vi ønsket, søndagsmiddag og diverse "game shows" på TV. :knegg:
Et par faste tradisjoner hadde vi i dagene før jul. Vi kjørte rundt i nabolaget for å se på noen faste julepyntete hus. Selv hadde vi en runde med lys rundt stuevinduet, og et par år slo vi til med litt i treet foran huset. Ikke akkurat slik som en i nabolaget med andre ord:
Flere ganger reiste vi inn til storbyen, selveste New York, for å se på tenning av juletreet. Om vi ikke så på selve tenningen dro vi en dag i romjula. Da tok vi toget inn og kjøpte gjerne en varm "pretzel".
Vi pyntet som oftest juletreet (ekte!...) lillejulaften, selv om de fleste hadde pyntet for lenge siden. Mye av pynten var fast hvert år, og alt jeg og min bror lagde skulle på treet. Jeg har fortsatt en liten tromme jeg lagde i pre-school som 3 åring (finner dessverre ikke bilde av den, kanskje jeg kan knipse den når vi pynter treet i kveld). Treet vårt var ganske annerledes enn besteforeldrene mine sitt som var i plast og med like, blanke, røde kuler og like engler.
Julaften er for mange amerikanere en ganske vanlig dag, men vi gjorde den litt norsk. Vi spiste julemiddag på kvelden, ofte juleskinke og blant annet rosenkål (som jeg enda ikke har lært å like, selv etter å ha tatt ÉN hver jul).
Mens vi spiste middag begynte det å komme folk til mine besteforeldre, andre slektninger. Mine besteforeldre hadde da laget mat hele dagen (sikkert i flere dager før også). Mange retter, italiensk mat laget fra bunnen. Etter en rolig middag hos oss selv gikk vi opp. Det var fortsatt mat å få om det var noe vi ville smake. Alltid noe som falt i smak.
Det som vi barna gledet oss mest til var å treffe søskenbarna og tremenninger. Vi var fra 7 til 10 barn, og like mange voksne. Hvordan det var plass til alle har jeg egentlig ikke skjønt, men vi barna satt vel ikke lenge på en plass. Vi spilte spill, bygde korthus og gumlet godsaker.
Høydepunktet, og det som gjorde vår feiring ganske annerledes fra både norsk og amerikansk jul, kom da klokka passerte midnatt. Min bestefar hadde bursdag 1. juledag, og dette ble alltid feiret med kake kl 00:00. Etter kakespising åpnet vi gaver, de til og fra gjestene som var der. Det hendte jeg, min bror og søskenbarna ikke var så veldig overrasket over gavene fra besteforeldrene. Vi lærte nemlig tidlig hvor Grandma gjemte gavene før de var pakket inn.
Leggetid eksisterte ikke for oss på julaften. Vi kunne sovne lett henslengt i en sofa eller stol, men det var ikke så langt til våre egne senger. Jeg kan heller ikke huske at vi sov lenge på første juledag. Vi hadde det vel for travelt med å se om Santa Claus hadde vært der. Strømper fylt med sjokolade, frukt og småting, og et tre med gaver under. På bildet her er Svanen 4 1/2 år og begeistret for en pakke rosiner og noen hårspenner. Lille Svanebror på 1 1/2 følger med. Strømpa mi har jeg enda, og jammen fyller ikke nissen den fortsatt med klementiner, sjokolade og julehefte.
Så måtte vi sjekke om nissen hadde spist julekakene og drukket melka vi hadde satt på stuebordet kvelden før. Som oftest hadde han også hatt tid til å skrive en liten "takk for kakene". Du verden, tenk å være så effektiv som Santa!
Jeg lovet noen oppskrifter, så her er to spesialiteter fra Sicilia som min bestefar lagde. Mine foreldre har tatt over tradisjonen, jeg spiser bare foreløpig. :knegg: Må nok prøve selv neste år.
Først "sjokoladesuppe" eller "Cuccia" som spises på Luciadagen. Om det skrives slikt er jeg usikker på, er nok trolig dialekt. Min bestemor fortalte min mor at det skulle symbolisere øyne til Lucia, som ble "ofret" på et fat.
Nå er jo Luciadagen ganske nøyaktig ti dager siden, men prøv gjerne neste år... Mor mi kom selvsagt med oppskrift uten mengder, men jeg har mast meg til ca mengder.
- ca 1 dl bygggryn legges i bløt kvelden før
- kokes i ca 2 dl melk (som når en koker ris)
- spe på til passe suppe (ca 1 l melk til sammen)
- ha i litt salt og 1 plate kokesjokolade som smeltes i.
Så sfinge/sphinge som er en slags "ostekule" som frityrstekes.
Da vi flyttet tilbake til Norge fikk man ikke kjøpt ricotta-ost, iallefall ikke der vi bodde på bygda. Faren min lager også ostekake med ricotta-ost. Dermed måtte han lage ost. De kokte opp 6 l melk og tilsatte kefir og lot den oste seg. Dette måtte gjøres dagen før, så fortvilelsen var stor den gangen han hadde hatt salt i stedet for sukker i kaka. Nå er det mye lettere siden vi får kjøpt ricotta på butikken. Ostekaka og annen mat med ricotta lages oftere nå.
-
0,5 kg ricotta
-
3 ss sukker
-
3 egg
-
1 ts vaniljedråper
-
300 g siktet hvetemel
-
olje til frityrsteking
-
Bland ricotta og sukker (bruk mikser).
-
Ha i eggene og vanilje.
-
Ha i mel til en passe deig som kan droppes i varm olje med teskje.
-
De er ferdige når de er gyldne og flyter opp.
-
Strø på melis før servering
Til slutt et bilde av dessertbordet hos mine besteforeldre. Jeg husker dessverre ikke hva alt er, men rett foran melkekartongen er iallefall sfinge.
Noen av disse tradisjonene har jeg beholdt. Jeg kommer stadig på flere jeg vil gjeninnføre. De siste årene har jeg "vokst", og er stoltere av mine aner og min gode blanding. Kanskje dumt å bruke 20-25 år å lære det. Mine besteforeldre er dessverre borte, men minnene fra årene i samme hus med de blir ikke borte.
Jeg ønsker alle på FP en gledelig jul, og håper alle har minst en jul de ser tilbake på med mye glede.