Ordet intellektuell blir i enkelte diskusjoner brukt. Mange tenker på intellektuelle som høyt utdannede mennesker, men å være intellektuell har ikke noe med det å gjøre alene.
Samtidig så har jeg til gode å høre at noen er uintellektuelle, heldigvis.
Hva legger du i intellektuell og mener du at du er det? Har du fordommer mot de som ikke er intellektuelle?
Mener de som er veldig opptatt av at andre ikke er det, kanskje ikke er det selv heller. :knegg:
Mener det går på å ha både iq og eq og faktisk klare bruke begge samtidig.
Fra Bokmålsordboka: intellektuell~uel'l adj -elt, -e (fra fr) som hører til forstanden, intellektet intellektuelt var han fullt på høyde med de andre / subst: de i-e åndsarbeidere, særlig personer med høy teoretisk utdanning.
Ikke det alene kanskje, men allikevel har det vel noe med å være lærd å gjøre?
Jeg bruker ofte ordet klok. :)
Når diktatorer og andre rabiate har gått til angrep på intellektuelle, er det studenter de har gått på ...
Med en person som er intellektuell, så tenker jeg på en som er vis. Ikke bare fordi en er flink teoretisk, men også skjønner den praktiske delen. Så en person med kunnskap og er reflekterende, gjerne pga av erfaring, det er intellektuell person i mine øyne. Akkurat nå så kommer jeg ikke automatisk på hvem jeg vil putte i den båsen.
Begreper intellektuell brukes vel som regel om mennesker med høyere utdannelse, men også om mennesker om kan og vet veldig mye ( og det er det da slett ikke alle med høyere utdanning som gjør!)
Jeg synes det hefter både positive og negative assosiasjoner til begrepet.
På den ene siden synes jeg slett ikke at det er noe galt i å være intellektuell ( les: belest og intelligent).
På den andre siden, blir jeg uvel når begrepet intelektuell blir brukt i tide og utide av åndssnobber som i samme åndedrag er narraktige nok til å tillate seg å se ned på "ikke-intelektuelle".
Snobberi - det være seg ånds-, materielt- eller kultursnobberi, er en gedigen avsløring av egen manglende klokhet og livsvisdom.
Intellektuell oppfatter jeg folk som har lest veldig mye og vet mye. Spesielt hvis de greier å bruke kunnskapen til å nærme seg verden og andre på en reflektert måte. Folk med logiske og fornuftige resonnement.
Jeg har nok ikke direkte "fordommer" mot uintellektuelle. Men jeg kan ha problemer med å omgås eller diskutere med folk som er veldig snevre i sin oppfattelse av verden. I alle fall omgås dem mye over lengre tid.
En intellektuell tenker jeg er en som har mye boklærdom og som evner å bruke den i sin tolkning av ting som skjer; å være analytisk og se sammenhenger. Og ikke bare i yrkeslivet eller i media o.l., men i de fleste sammnhenger. Høy utdannelse er ikke nødvendig, men er der som regel hos de jeg regner som intellektuelle. Men en av de mest intellektuelle menneskene jeg kjenner er postmann.
Jeg forbinder betegnelsen intellektuell med en som er klassisk skolert, og er opptatt av akademia som helhet. En naturviter kan godt være intellektuell hvis hun/han har interesse for å se sitt eget fagområde i lys av andre områder, som f.eks filosofi.
Ifølge Sartre er en intellekuell en som er opptatt av det som ikke angår ham ;)
Ja, det er litt sånn jeg tenker også. Og at det har å gjøre med hvordan man tenker mer enn akkurat hva (hvilket fag) man tenker på, at det mer handler om evne til å analysere og abstrahere på høyt nivå. Man trenger ikke å ha en høy akademisk grad for å være intellektuell eller "skolert" på denne måten, men de fleste jeg tenker på som intellektuelle har det - det har vel også noe med interesse og personlighetstype å gjøre. Men det er klart det er mulig å lese og tenke seg til den typen kunnskaper og analytisk refleksjon på egen hånd også. (Og så er det selvsagt på langt nær alle som tilegner seg en intellektuell måte å tenke på selv om de har lang utdannelse. Det har vel også med interesse og type å gjøre.)
Med å være lite intellektuell eller uintellektuell tenker jeg på å være lite interessert i boklig og teoretisk kunnskap, og i å se på ting fra et analytisk eller prinsipielt perspektiv. Sånn sett kan man vel også si at alle som har noe teoretisk og boklig utdannelse/skolering er "intellektuelle", det kommer an på hvem man sammenligner med.
Jeg syns egentlig denne "definisjonen" av det å være intellektuell var god i forhold til hva jeg mener:
Beteckningen behöver inte heller endast vara vikt för personer med akademisk utbildning. Intellektuell kan också avse en person eller grupp som ingående och regelbundet diskuterar t ex samhället i stort eller förhållanden i utsatta arbeten. Dessa intellektuella diskussioner kan sedan fredligt revolutionera ett helt samhälles hantering av frågor avseende demokrati, jämlikhet och rättvisa. Svårigheten kan ofta vara att skilja på akademisk och intellektuell.
Det å kunne se noenlunde objektivt på utfordringer og ut i fra det reflektere og se flere sider av noe, mener jeg er et eksempel på å være intellektuell. Boklig lærdom er selvfølgelig viktig, men livserfaring og innsikt i de mekanismer som finns kan være en like god "utdanning".