selvtilliten min? Den og troen på meg selv er borte, og jeg kjenner at jeg savner dem litt.
Jeg kan ikke si noe om når de forsvant, det er mulig de har dratt på småturer sånn innimellom først, men nå er de nokså permanent borte.
Det har sikkert en sammenheng med det som skjer på hjemmebane, det som ikke skjer på nettdatefronten og det som vel ikke skjer jobbmessig/helsemessig. Pokker.
Jeg merker hvor sliten jeg blir av Stesønn når han er her. Greit nok at han kun sitter inne på rommet sitt og at han kommer ut derfra til måltidene og en gang innimellom ellers. Det er noe med hele holdningen, toneleiet, temaene han velger å snakke om. Jeg håper for hans del at han blir bedre å omgås når han blir eldre, men jeg har mine tvil. Han var slik som guttunge også - krevde full oppmerksomhet og hadde noen raserianfall som ikke stod i forhold til saken det gjaldt.
Og det å være sliten hjelper ikke så mye på hverken selvtillit eller tro på meg selv. :(
Jeg er i alle fall flink til å... pokker vet. Sutre? Syte? Jeg skal gå og pakke litt mer. I tillegg til å gjøre ferdig noen snekringsprosjekter så må det jo omtrent tømmes før det legges ut til salg, dette huset. Så jeg skal pakke bøker i dag og kjøre klær til innsamlingspunkt for Fretex. Og muligens gå meg en god tur med hundene, det kan vel hjelpe litt det også.
Det blir bedre i neste liv kanskje. I dette ser det ikke lyst ut.
Stesønns oppførsel har egentlig ikke endret seg i forhold til bruddet. Han er en pubertal tenåring som ikke var den enkleste å ha med å gjøre før puberteten satte inn. Puberteten har egentlig bare forsterket det meste.
Dette fikser du, Bobbelur. Du er så godt i gang på alle plan. At det går litt opp og ned er helt normalt. Er jo rimelig store forandringer du er i gang med. :klemme:
Vel. Jeg driver og rydder og kaster og pakker. Jeg kjørte et lass til innsamlingspunkt for Fretex, hele baksetet var fullt.
Kan være at deter deler av grunnen til at jeg er så nedfor, men.. jeg føler meg helt uttafor. Utenfor det gode selskap, på utsiden av de som kan og er og har. Dum og tjukk og uønsket. Og så tenker jeg på uttrykket "what goes around, comes around" og det får meg til å lure på hva jeg i så fall har gjort tidligere som har lagt grunnlaget for dette.
Men dæven så god jeg blir på "fake it till..." bare at jeg kommer ikke lenger.
Been there. Huff og huff, ikke god den fasen der. Det blir bedre, tro meg. Men det er guffent når det står på. For meg hjalp det med en ny frisk start, nye bekjentskaper utenom de datemessige (som stort sett bare trakk meg lengre ned) og en renessanse av gamle interesser med vesentlig mer frisk luft enn før. Klemmer på deg! :klemme:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.