Bobbelur sa for 13år siden:

fremdeles selvtilliten min.
Men jeg er ikke så langt nede lenger likevel. Og jeg var langt nede altså. Virkelig.

Jeg er her ennå da. Ikke vet jeg helt hva som fikk meg opp av dumpa igjen, men jeg er her ennå. Humøret er bedre, så jeg holder vel en stund til. ;-)

Dere vet det uttrykket "When it rains, it pours"? Det stemmer. Søndag for halvannen uke siden fikk jeg en tlf fra moren min som fikk meg til å endre planer og frigjøre dager. Og så reiste jeg nordover. Samme dag som jeg kom var jeg med på å trille Mor fra sykehuset og over til sykehjemmet. Hun hadde fått en kortvaring plass der, og hadde vært hjemme hos seg selv i åtte dager før hun på ny ble dårlig. Jeg følte veldig på å reise hjem til henne. Hun og Far var de første som virkelig ønsket meg velkommen da jeg ble født. Siden jeg bodde med dem mine to første leveår og var der i mange, mange skoleferier så har jeg hatt en spesiell stilling i deres hus og hjerte. Og de i mitt. Far døde for 13 år siden, og jeg regner med at i år følger Mor etter. Det er godt å ha vært hjemme og sett henne. Vi fikk noen kveldstimer alene, hun og jeg. Jeg satt ved siden av sengen og holdt henne i hånden, og vi snakket. Det var godt. Og jeg har grått for meg selv etterpå. Hun ba meg en kveld hilse de andre barnebarna - hun er glad i oss alle. :hylgrine: Vi gråt litt begge to - selv om jeg prøvde å ikke vise det.

Samtidig med at Mor ble så dårlig så ble Farmor innvilget korttidsplass på sykeavdelingen på gamlehjemmet. Noen dager etter fikk hun omsorgsleilighet i tredje etasje på Bøheimen, som det heter. Farmor er 96, ser og hører dårlig, men dæven steike så sta den kjærringa er! HUN skulle da ikke ha gardiner! Hun skulle ikke ha NOE dit! Litt senere på dagen ringte hun sin datter og sa at hun ville ha likevel, men det skulle være NYTT! "Deinn gamle utvaska skjitn" ville hun ikke ha dit...
Begge damene er nå på steder hvor de blir tatt vare på og får stell. Det er godt å vite for oss som bor så langt unna.

Vel hjemme igjen pusler jeg jobbedager, kurskvelder og tanker på plass. Det ser ut til at jeg får et par dagtidskurs som instruktør, og med et kveldskurs så har jeg etter hvert tre kurs i løpet av en uke. Det er bra.
Nå mangler bare å få solgt huset... Det er et godt hus å bo i, og hadde jeg hatt råd så hadde jeg overtatt det og så spurt pappa om han og onkelen min kunne tenke seg å pusse opp litt her. Installere en gasspeis og vedovn istedet for åpen peis og oljekamin. Vel. Jeg har sett andre hus jeg kunne tenkt meg å kjøpe, og siden jeg ser dem i markedet nå så tenker jeg at det kommer flere av samme slaget senere. Og hvem vet - kanskje jeg får råd til å kjøpe et av dem? Eller kanskje jeg bare skal leie en leilighet en stund?
Jeg har i alle fall slappet av mer, jeg kjenner ikke på stress i forbindelse med nytt sted å bo lenger.

Mens jeg var nordpå har oppdretteren stilt ut Rick. Han gjør det godt, lille pinnedyret mitt. Lørdag ble han andre beste hannhund og søndag ble han beste hannhund. Og BIM. Bilde vedlegges. :knegg:

Oppdretteren og samboeren er godt fornøyde med Rick. Han har et godt vesen, koser på en måte de aldri har sett hunder gjøre, har et blikkk og en kontakt som sjarmerer. Og han liker seg visst i ringen også. Matmors lille godis er han. :jupp:

Skryt, godord og høylytt aah-ing over hunden mottaes med takk. ;-)

Pelen sa for 13år siden:

Flotte hunden!

Det er synd når besteforeldrene drar til årene, godt at du var der.

tink sa for 13år siden:

Haha, jeg har alltid sett for meg at du har de store hundene. :knegg: Tilstår at jeg ikke har peiling, for du har sikkert fortalt hvilken type hund du har.

Gratulerer med pris. Hunden ser veldig fin og snill ut.

Det er rart med besteforeldre, de har liksom alltid vært gamle, men plutselig så er de så gamle at de trenger ekstra hjelp. Jeg har et par i samme kategori, man er glad for at de lever lenge, men det er likevel vemodig når det ser ut til å gå mot slutten. Gardinkommentarene kunne ha kommet fra min egen farmor forresten. Jeg har alvorlige planer om å bli sånn selv en gang om ca 66 år. :hjerter:

Taien sa for 13år siden:

Åååå flinke vofsen!!! :hjerter:

Jeg har ikke fått med meg alt som har skjedd hos deg jeg Bobbe, og det beklager jeg.
Du har hatt tøffe tak lenge men jeg er full av beundring for deg, det har jeg ALLTID vært.
Det er fryktelig vondt når besteforeldre, som har vært en så stor del av livet ens, blir gamle og når natten. Det er så uungåelig for menneskene men så ubeskrivelig smertefult for oss som står igjen.

Jeg har virkelig lyst til å treffe deg igjen snart kjære Bobbelur. Du lærte meg så utrolig mye om meg selv den gang da, kansje det er min tur å lære vekk noe nå?
:klemmer:

Pamina sa for 13år siden:

For en flott liten fyr han er!

Bobbelur sa for 13år siden:

tink - det er ikke så greit å skjønne at det er små hunder før man ser de ved siden av noe. Noen. Jeg skal ha større hund etter hvert, men ikke i år. Og jeg har ikke bestemt meg for rase ennå.

Farmor viser meg hvordan pappa kan bli. Æ gruvest! (Jeg gruer meg) Det kommer ikke til å bli enkelt for oss ungene når han blir gammel og sta og vrang. Ikke hjelper det å minne han på hans egne foreldre heller - han vil bare bli snurt og fornærmet. For sånn er mora hans. Jaja. Jeg er glad i begge bestemødrene mine, og det vises godt at det vel er siste året deres. JEg har slått meg til ro med det nå.

Taien - jeg var ikke klar over at du ikke hadde tilgang til bloggen min. Jeg kan gjerne arrangere nytt 'slitertreff' i hagen om det er ønskelig? ;-)

Rick er en fin hund. Hjertevarm, glad og tøff. Jeg tror oppdretteren hadde tatt han tilbake på flekken om han kunne, for han har smeltet de to helt. Og meg. Og naboene. Og alle andre som får bli kjent med ham. :jupp: