Bobbelur sa for 12år siden:

Det driver jeg med for tiden har jeg inntrykk av.
Hjemme ryddes det. Jeg pakker litt av min del av husholdningen, av innbo og klær. Jeg kaster og kaster og sorterer. Det blir pakket i esker, i plastbakker og det jeg har for hånden - og etterpå lurer jeg på om jeg egentlig vil ha bøkene "De unger løver" for eksempel? :vetikke: Akkurat de bøkene er nå pakket og plassert på hemsen i garasjen, så de får jeg evt. kaste senere. Jeg får ryddet masse før jeg flytter, og jeg får nok ryddet masse i det jeg pakker opp etter flytting.

Men det blir litt sånn på andre plan i tillegg. Jeg har ryddet i hotmailinnboksen. Jeg har åtte mailer der nå. Jeg rydder gmailen min. Jeg rydder i hodet også - jeg ser på eksen og rydder han vekk mentalt. Jeg eksens egenskaper og kategoriserer eposter i gmail. Stivsinnet privat, fleksibel jobbmessig; strikkeoppskrifter, hundepåmeldinger; ikke lystvekkende; gamle nyhetsbrev; uengasjerende og uengasjert; facebookmeldinger og bloggtilbakemeldinger.

Samtidig så savner jeg å ha noen som står meg nær. Nær. Som liker de samme tingene som meg, som kan følge tankene mine og som utfordrer meg på områder jeg kan trenge et spark bak på. Som jeg synes såpass mye om at jeg faktisk kan tenke meg å hoppe til køys med. Ja. Så jeg er en smule overfladisk når jeg titter på profiler på sukker og de tilsvarende nettstedene. Og jeg rydder. For tjukk. For kjedelig. For... Jeg leser og (for)kaster.
Som en halvveis konklusjon så har jeg kommet til at læreren min på utdanningen skulle jeg hatt en kopi av. Ta vekk nikotinpinnene og gi meg den rensa utgaven. Passe rabbagast, passe myk, passe kjekk (egentlig mer enn bare passe der) og passe dyktig på hund. Det er et par andre drawbacks der, så jeg har ikke tenkt å gjøre noe ut av det.

Det er vel ikke noe rart at jeg også har tenkt på kostholdet? Det må ryddes og reorganiseres. Jeg har såvidt begynt - frokostbrødskiva er ryddet vekk til fordel for Ryvitaknekkebrødet med melkefri brunost. Middagene jeg spiser alene er tilpasset meg. Etter hvert vil jeg få pakket vekk matsortene jeg ikke takler så bra, og da kommer også energien tilbake.

Nå virker det kanskje positivt og hyggelig og greit og bare solskinn med glitrende sjø og grønn skog.
Det er det ikke. Det er sort hav, heftig piskende storm og brøl fra bølgene som dundrer inn over land. Det er snev av tungsinn, det er oppgitthet og tårer.
Jeg hadde så gjerne ønsket å ha noen lettere uker eller dager.

jolie sa for 12år siden:

:klemme:

Heilo sa for 12år siden:

Nå fikk jeg lyst til å rydde! Håper at du får ryddet vekk noe av tungsinnet og oppgittheten også. Det blir lysere et sted der fremme for deg, det er jeg helt sikker på! :klemme:

Taien sa for 12år siden:

En kjempestor klem til deg Bobbe. Jeg skulle ønske jeg var nærmere så jeg kunne få gitt deg en skikkelig klem. :klemmer:

Propella sa for 12år siden:

:klemme:

Dali sa for 12år siden:

:klemme:

Bobbelur sa for 12år siden:

Jeg synes ikke det er kult å bli sterkere. Jeg synes jeg har jobbet lenge nok for å bli sterk - og det er ikke kult i det hele tatt. Jeg føler meg bare mer sliten og tom og dum.

Samtidig har jeg innsett at disse nedturene som gir meg sjelevondt og fysiske smerter i pekefinger (I kid you not! Det gjør så psykisk vondt at jeg kjenner det stråler i hånden og ut i pekefingeren.) også er sykliske. Jeg kan ikke tro at det er ren pms heller, men at jeg er ekstra sårbar og følsom i det den kommer.

Løsningen kommer vel ikke før til sommeren. Når jeg er ute av dette huset, har funnet meg et annet sted å bo, når jeg har hatt tid til meg selv og hundene.

Inntil da... I det minste har jeg galgenhumoren å støtte meg til.

Olvina sa for 12år siden:

:klemme:

Kitty Bastard sa for 12år siden:

Du kommer langt med galgenhumor.

Magnolia sa for 12år siden:

:klem: