Libra sa for siden:
Kan ikke annet enn å signere :)
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Kategori for barnemat, oppskrifter, drikkevarer og kosthold generelt.
Libra sa for siden:
Kan ikke annet enn å signere :)
safran sa for siden:
Jeg vil ikke at noen skal kommentere kroppen min uansett. La meg være i fred! :sur:
Shannon sa for siden:
Jeg er også litt sånn. Jeg er meg, uavhengig av kropp. Ta meg for den jeg er som person, ikke for hvordan jeg ser ut, men mindre jeg legger opp til snakk rundt det selv.
Skilpadda sa for siden:
Uten å underkjenne hva du føler om dette: jeg føler ikke at folk tar meg mindre for den jeg er som person selv om de kommenterer at jeg har farget håret rødt eller slanket meg 25 kilo. Hvis jeg merker at noen behandler meg vesentlig annerledes på grunn av at jeg er rødhåret eller slankere, ville jeg nok bli irritert, men en vennlig kompliment opplever jeg ikke som invaderende eller "dømmende" på noen måte.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg er helt på linje med padda her. Komplimenter kan aldri bli feil, synes jeg.
Skilpadda sa for siden:
Komplimenter kan nok bli feil, selv veldig velmente komplimenter, hvis de er tankeløst eller veldig klønete formulert. Men personlig ville jeg aldri blitt annet enn glad av et vennlig spørsmål om jeg har slanket meg. (Med mindre jeg åpenbart har gått opp i vekt siden sist og dermed skjønner at vedkommende enten bløffer totalt eller er ravende gal. :knegg: )
Shannon sa for siden:
Jeg opplevde vel ikke det jeg heller egentlig, men liker ikke kommentarer om mitt utseende. Har kanskje med at jeg ikke takler komplimenter så godt generelt.
Dixie Diner sa for siden:
Ja selvsagt, enkelte klarer jo ikke å få frem et kompliment uten at det høres tankeløst eller klønete ut, men ekte positive komplimenter tar jeg gjerne imot anytime, samme om det går på vekten eller andre ting. :)
Shannon sa for siden:
Jeg har litt tanker rundt slike kommentarer. Når man har blitt sprek og flott som slank, var man da lat og stygg som overvektig?
Sitron sa for siden:
Selvsagt kan de det. De gangene jeg har forsøkt å slanke meg har jeg vært temmelig ustabil med tanke på psyken. Jeg foretrekker derfor ingen oppmerksomhet, da all oppmerksomhet blir feil, for meg.
Skilpadda sa for siden:
Jeg synes det er litt å lage unødvendige problemer å tenke altfor mye på den tolkningen av en kompliment (med mindre folk, som Teofelia vel har vært inne på, eksplisitt sier at "ja, for du var jo ikke akkurat noe fruktfat før"). Det er ikke noen nødvendig sammenheng mellom "slank" og "sprek og flott"; det går også fint an å bli sprekere og flottere uten å bli slankere i det hele tatt, ved f.eks. å trene mer, få en ny kjæreste, trives bedre i jobben og/eller kle og sminke seg litt annerledes. I tilfellet med den omtalte damen gjetter jeg at hun var blitt både slankere og sprekere og flottere, og at hun ble glad for å få komplimenter for dette. (Det ville jeg også blitt.)
Å si at noen har blitt flottere (eller finere på håret) kan naturligvis alltid vris til et utsagn om at de så mindre flotte ut før, men det synes jeg jo ikke man trenger. Hvis man ikke er altfor klønete i uttrykksformen, så greier man å fortelle folk at man synes de kler den looken de har nå uten samtidig å antyde at de så helt skrekkelige ut tidligere. Og jeg synes ikke folk skulle trenge å være redde for å fortelle vennene sine at de ser spreke og flotte ut.
Skilpadda sa for siden:
Jeg skjønner ellers at mange synes det er vanskelig å ta mot komplimenter, og mener ikke å si at de er dumme eller vrange som insisterer på å tolke dem feil. Det forrige innlegget var absolutt ikke ment som kritikk av dem som ikke liker denne typen komplimenter.
Carrera sa for siden:
Det er akkurat det som er frustrerende, for den som gir komlimeter...at mottaker misforstår. Man blir så satt ut, når man tror man har sagt noe fint, eller av ren høflighet latt vær å si noe, og så blir det feil...
Men jeg forstår jo at mange misforstår, spesielt når man kanskje har et anstrengt forhold selv til temaet det gjelder, og/eller at man har fått hørt mye slemt om det temaet opp gjennom tidene. Da er det vanskelig å tro at noen faktisk mener det godt.
Jeg har selv tidvis hatt et dårlig selvbilde, dels pga vekta, og dels pga andre ting, og i de verste periodene, så kan kommentarer om at jeg feks var fin på håret eller noe, bli tolket som at "pøh, de tør ikke si annet, for egentlig så er jeg fæl..."
Teofelia sa for siden:
Hmm … Det er selvsagt ikke utenkelig at jeg har dårlige antenner og ikke skjønner at jeg fornærmer folk, men jeg har aldri opplevd å få annet enn positive reaksjoner på det når jeg sier "Så pen du er i dag" eller "Du har blitt skikkelig flott" eller på annen måte tilkjennegir at jeg synes folk har utseende med seg.
Jeg har som prinsipp at jeg aldri lar være å gi et kompliment av frykt for at det skal bli tatt ille opp eller høres teit ut, og så langt er min erfaring at folk synes det er ganske OK å bli fortalt at de ser bra ut, og hvis jeg har fornærmet noen uten å legge merke til det selv, så er jeg temmelig sikker på at jeg har gledet langt flere, og derfor kommer jeg til å fortsette å fortelle folk det hvis jeg synes de utmerker seg positivt på utseendefronten en dag, uavhengig av om årsaken er at de har gått ned i vekt eller kjøpt seg en kledelig kjole.
Benzo sa for siden:
Enig med deg. :ja:
safran sa for siden:
Svigerfar tror nok han er veldig hyggelig og jovial når han stadig vekk spør "Har du gått ned i vekt?!" :sur: Når jeg ikke har gått ned, så blir det ikke noe kompliment. Da blir det en byrde.
Sitron sa for siden:
Jeg syns det er ganske provoserende at enkelte her ser ut til å tro at det å gi komplimenter for enhver pris er måten å gjøre det på. Mulig dere omgir dere med mennesker som elsker å få komplimenter, men vit at det finnes mennesker der ute som dere bryter ned mer enn dere bygger opp om dere går rundt og komplimenterer vekt i hytt og pine.
Pelikan sa for siden:
Er du en sånn at når du har pyntet deg til julebord, og mannen din sier du er flott. Da tror du automatisk at du er stygg ellers? Da er du iallefall en utrolig mistenksom person. En merker godt når et kompliment blir gitt i beste mening, og man ikke har noen skjult agenda. Iallefall gir jeg komplimenter for å glede folk! Og jeg sier dem kun hvis jeg virkelig mener det. Er glad for at folk i min omgangskrets og familie setter pris på komplimenter. Og da gjelder det ikke bare utseende, men gjerne også om jeg synes de har gjort noe flott.
Skilpadda sa for siden:
Det skjønner jeg godt. Og hvis man har lyst til å komplimentere noen fordi man synes de ser bra ut, kan man jo godt si "så fin du er i dag" eller "den genseren kler deg virkelig" - jeg er helt enig i at det å bruke forespørsel om vekttap som en slags all-round-kompliment er ganske fjernt, og hvis man faktisk ikke åpenbart har gått ned i vekt i det siste, virker det mer som en antydning eller påminnelse om at man burde. (Det minner meg litt om drosjesjåføren i Las Vegas som prøvde å smigre meg på 32-årsdagen min med å si at jeg sikkert var atten - da skjønner man at man begynner å bli gammel, liksom. :knegg: )
Dixie Diner sa for siden:
Det har vel med måten man sier ting på? Jeg synes ikke folk skal la være å gi oppriktige positive komplimenter i frykt for å såre en mistenksom og hårsår person. Men man skal se det litt an.
safran sa for siden:
Mistenksom og hårsår? Takk skal du faen meg ha. :sur:
Che sa for siden:
:knegg:
Jeg har ei venninne som er kjempetynn - hun er smertelig klar over det, men opplever stadig at noen kommer med "velmenende" råd og bekymringer - det så være seg i butikkø, venners foreldre etc.
Jeg kan helt klart defineres som litt gladtjukk (ikke feit, men godt i hold) Jeg har alltid vært det. Som barn fikk jeg høre det litt (valpefett etc), men som voksen har jeg ikke fått noen kommentarer på det.
Det at man kan ta seg friheten til å diskutere barns tykkelse mens barna er til stede synes jeg er ekstra sørgelig.
Forøvrig har jeg dummet meg ut selv: Jeg har ei venninne som er lang og slank - jeg synes hun har en flott figur, men hun føler selv at hun er for lite kvinnelig. Hun spurte meg en gang om jeg syntes hun kunne ha vært modell, og jeg svarte at ja, det tror jeg hun hadde passet godt som. Jeg tenkte mest på stilen hennes, trekkene - og lengden hennes. Selv tok hun det ille opp. Modeller er "vandrende kleshengere" og hun følte det som en bekreftelse på sin manglende kvinnelighet. Heldigvis ble jo misforståelsen klarnet opp:)
Che sa for siden:
:knegg: Ikke vanskelig å forstå denne, men du må finne på et godt motsvar...
Sitron sa for siden:
Nei, det har egentlig ingenting med hvordan man sier ting på, for min del.
Skilpadda sa for siden:
Men det var vekt, konkret, du var negativ til at man komplimenterte? Eller synes du generelt det er ufint å komme med komplimenter? (Hvis det er det siste, tror jeg jeg må falle ned på at alle de som blir glade og fornøyde over komplimenter oppveier de få som synes at man ikke skal komme med dem.)
Sitron sa for siden:
Snakker om vekt, ja. Om om du syns at man skal gi en god faen i å ta hensyn fordi at flertallet jubler over å få vektkomplimenter, så er det slike som deg jeg og andre som meg kan takke for nedbrytende kommentarer som hjelper til med at man ikke klarer å gjennomføre et slankeopplegg.
Skilpadda sa for siden:
Og om jeg ikke synes det?
Sitron sa for siden:
Selvsagt.
Skilpadda sa for siden:
Hæ?
Sitron sa for siden:
Trodde du kommenterte skrivefeilen.
Divine sa for siden:
Hva er det dere krangler om, Sitron og Skilpadda? Jeg skjønner visst ikke helt ...
Skilpadda sa for siden:
Nei, jeg ble bare litt sur fordi du så aggressivt insinuerte at det er min skyld at du ikke greier å slanke deg, når jeg ikke en gang har sagt at jeg mener det du ikke synes folk skal mene, men bare ba om en presisering av hva du mente.
Altså, du sa "om du mener blabla, så er det din skyld blabla", og så sa jeg "men om jeg ikke mener det, da?", og så skjønte jeg ikke hva du mente med å svare "selvsagt".
Skilpadda sa for siden:
Jeg synes ellers det er kjempehyggelig om folk legger merke til og kommenterer det når jeg har slanket meg, så jeg antar at det er Sitrons skyld at jeg ikke greier det. :humre:
Sitron sa for siden:
Nei, jeg sa at slike som ikke tar hensyn til at enkelte ikke ønsker kommentarer fordi de antar at flertallet gjør det, BIDRAR til å vanskeliggjøre slanking. Jeg slanker meg forøvrig ikke. Jeg tenker å forbli feit til jeg dauer. Da slipper jeg ihvertfall å forholde meg til folk som absolutt skal ha noe å si om min vekt. Min vekt er privat, hva jeg veier eller ikke veier har folk absolutt ingenting med. Jeg har blitt mobbet pga vekt gjennom hele oppveksten og får fremdeles kommentarer på det og jeg trenger faktisk ikke flere. Det har ikke en dritt å si om det er ment aldri så positivt; JEG ER IKKE VEKTEN MIN!
Skilpadda sa for siden:
Jadajada. Og jeg har jo heller ikke sagt at jeg synes det er greit å kommentere vekten til alle mulige folk, jeg bare lurte på om du ikke likte komplimenter generelt - for hvis det var det siste, synes jeg ikke det ville være grunn nok til å råde alle til å slutte å gi hverandre komplimenter generelt. Men hvis det gjaldt vektkomplimenter/-kommentarer, er jeg langt på vei enig med deg i at man bør unngå dem, så lenge man ikke er sikker på at vedkommende vil sette pris på dem.
Divine sa for siden:
Jeg er veldig splittet på det der med komplimenter ang. vekt. Jeg husker jeg ble helt matt en gang jeg hadde slanket meg ganske mye, og jeg skulle besøke ei venninne jeg ikke hatt sett på lenge. Hun kom styrtende ut av huset og omfavnet meg å sa med jublende stemme "Ååå, så tynn du har blitt!! Nå ble jeg glad!!!!" Eh, glad? Synes hun det var så fælt at jeg var som jeg var før, at hun følte lettelse og glede ved at jeg hadde blitt slankere. Dessuten var dette det første hun sa. Før hun sa hei, før hun hilste på kjæresten min.
Jeg har opplevd flere lignende ting også. At folk skal nevne at jeg har gått ned i vekt før de sier noe som helst annet til meg. Det synes jeg er litt uheldig. Det er jo greit at de nevner det, dersom de synes de ser en påfallende forskjell. Men må det være det ALLER VIKTIGSTE med meg?
Sitron sa for siden:
Er man feit, så er det det eneste folk ser. Ikke rart jeg er i ferd med å bli en eremitt.Skilpadda sa for siden:
Jeg synes aldri jeg får kommentarer, og veldig sjelden åpenbare "stygge blikk" på grunn av vekten min, og nå har jeg aldri sett deg, Sitron, men jeg er i alle fall tjukkere enn Divine. (Det er jo mulig jeg bare er skikkelig fjern og ikke får med meg hva folk ser på og sier, selvsagt.)
Sitron sa for siden:
Senest sist uke var det en forbipasserende som mumlet noe sånt som "ta deg en joggetur" i det jeg gikk forbi.
Divine sa for siden:
Jeg har heller aldri fått direkte kommentarer eller stygge blikk, men jeg opplever dårlige service i butikker enn da jeg var tynnere, f.eks.
safran sa for siden:
Sånt som det forstår jeg bare ikke. At folk får seg til å si sånt.
Skilpadda sa for siden:
Jeg mener ikke å ikke tro deg/dere, altså. Jeg blir seriøst sjokkert over at voksne folk faktisk oppfører seg sånn, og synes det er veldig trist. (Jeg har kanskje hørt kommentarer/fnising fra unger i flokk, men det er veldig sjelden det også; jeg kan ikke huske når det skjedde sist.) Jeg ville bare si at det ikke er min erfaring at "folk bare ser flesket" - det er veldig stor forskjell på "folk" og "folk", tydeligvis.
Sitron sa for siden:
Jeg har funnet ut at fordi jeg er stygg i tillegg til feit, så er det mer "lov" å dømme. Normalt pene/vakre overvektige ser ut til å ikke ha samme "effekten".
Divine sa for siden:
Sist jeg fikk en direkte kommentar var så lenge siden som 1999. Da VAR jeg på joggetur, faktisk, da noen mannfolk i bil ropte "kom igjen nå. Du ser f*** meg ut til å trenge det" på en rimelig spydig måte.
Divine sa for siden:
Venninna mi er overvektig, men hun er veldig pen og er tynn i ansiktet. Hun opplever at spesielt menn blir veldig forvirret av at hun har et slankt, vakkert ansikt, men en kropp de ikke kan godta. Personlig er jeg vant til å være "havets skrekk" som de kalte meg i femte klasse, så jeg er ikke vant til mye oppmerksom uansett vekt, men jeg blir likevel generelt behandlet bedre når jeg er slankere.
Heiko sa for siden:
Og jeg igjen er mye tjukkere en Skilpadda, alikevel opplever jeg svært,svært skjeldent å få stygge kommentarer, og eventuelle stygge blikk har jeg slett ikke fått med meg. Tvert i mot får jeg stadig støtt komplimenter. Rett skal være rett, jeg får ikke komplimenter for at jeg er tjukk eller spesielt pen, men for klær, hår og ikke minst for ting jeg gjør og hvordan jeg tenker. Jeg tror ikke jeg er hverken mer velkledd, velfrisert eller flinkere enn andre, men jeg er ganske så glad i meg selv. Jeg liker den jeg er selv om jeg er tjukk. Min overvekt er bare en bitte liten del av meg (så rart det enn høres ut :D). Jeg nekter å la meg behandle som en tjukkas jeg vil behandles som Heiko - ferdig med det!
Dixie Diner sa for siden:
Sa jeg navnet ditt?
safran sa for siden:
Du trengte ikke. :overlegen:Dixie Diner sa for siden:
Sånne folk har faen meg seriøse problemer. Herregud!
Dixie Diner sa for siden:
Ikke min skyld at du følte deg truffet av mitt generelle innlegg. :humre:
safran sa for siden:
:overlegen:
Sitron sa for siden:
Eller som narkisen som tigget penger sa da jeg sa "beklager", uten at jeg tar en sånn slask særlig høytidlig; Nei, du treng vel da du har til å eta!
Dixie Diner sa for siden:
Hæ?? :daue:
Sykt mange idiotiske kommentarer du har fått, hjelpe meg. Hva feiler det folk? Jeg har ikke fått i nærheten så mye dritt, selv om jeg har fått høre min dose. Yikes!
tink sa for siden:
Stygge kommentarer kan folk slenge fra seg uansett, selv om jeg stadig lar meg sjokkere. Jeg tror nok det likevel er mer sosialt akseptert å snakke om og kommentere folk med lav vekt/tynne/undervektige enn de som er overvektige.
Samtidig merker jeg (dette har jeg vært åpen på tidligere) at de tause fordommene, de ergelige tankene som sperrer for min opplevelse av verden, sitter lenger framme når det gjelder tykke mennesker enn de som åpenbart er for tynne. Jeg beklager det sterkt, og jobber hardt med saken. Men fordommer er ikke et bevisst tankehjelpemiddel - de bare sitter der i hodet, og bestemmer hvordan tankene skal løpe. Særlig når en tror en ikke har dem der.
Hvem som har det værst orker jeg ikke gå videre inn på, en har det så ille som en selv oplever det. Har selv fått slengt kommentarer etter meg på barneskolen som definert tjukk og stygg, "herlighet, hun var styggere enn tink, til og med!" Sagt av han som jeg var dum nok til å være forelsket i den gangen, var det naturlig nok sårende. I ettertid har jeg heldigvis lært at jeg er ingen av delene (helt sant!). Det hjelper ikke de som blir utsatt for kommentarer, men jeg tror mange ser en slik en ser seg selv. Litt som Heiko er inne på.
Men jeg har også fått kjeft av venner som har slanket seg, fordi jeg ikke har kommentert det, så lett skal det ikke være.
:øver på å trå forsiktig:
Pastill sa for siden:
Jepp.
Følte jeg ble usynlig etter å ha lagt på meg 30kg. Helt utrolig ubehagelig var det. :(
Jeg har aldri vært overvektig før da, så jeg syntes rett og slett det var traumatisk. Overvekten kom veldig fort. Det er vel den eneste grunnen til at jeg ikke graver meg ned og bare lar det stå til. Fordi jeg vet hvordan det er å ha det bedre. Kommer aldri til å gi meg før jeg føler meg som før.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.