Sitter her og skal komme meg gjennom en bok til forelesning i morgen, og ønsker at jeg var en racer-leser!
Kom plutselig til å tenke på en engelsk venninne som leser helt vanvittig fort. Under et besøk hos oss en sommer, pløyde hun gjennom flere bøker på en uke - og det i tillegg til tett program både på dag- og kveldstid. Husker hun sa at hun har en spesiell leseteknikk som gjør at hun kommer gjennom en usansynlig mengde bøker i løpet av et år.
På den ene siden ønsker jeg meg denne egenskapen ( so many books, so little time!). Men samtidig så lurer jeg på om leseropplevelsen blir den samme? Jeg merker at jeg av og til kan somle meg igjennom en bok, bare for å kose meg med den. Legge den litt fra meg og kjenne på stemningen, lese et avsnitt en gang til, bla meg litt tilbake etc.
Er det noen her som har slike racer-leser egenskaper?
Er det en lært teknikk, eller naturlig?
Får man like stort utbytte av en bok man leser superfort som en man leser i mer vanlig tempo?
Eg er ein slik racer-lesar. Eg scannar bøkene på ein måte. Om eg har den samme leseopplevinga som andre veit eg ikkje, men eg hugsar nesten alt eg les av faglitteratur .
Er det bare noe som har kommet naturlig, eller er det en teknikk du har lært deg?
Leser du automatisk så raskt alltid (selv diktbøker, ukebladet etc.), eller velger du når du vil lese superraskt og i mer normalt tempo?
Jeg racerleser. Hvorvidt jeg får samme utbytte av det som om jeg skulle lest i langsomt tempo, aner jeg ikke. Jeg har ikke noe sammenlikningsgrunnlag.
Jeg har gått over til å lese mest på engelsk, men også der begynner tempoet å bli litt vel høyt. Teknikken er ikke innlært. Den har kommet helt av seg selv.
Har jeg virkelig dårlig tid og må gjennom mye stoff, leer jeg faktisk bare midten på siden, dvs scanner sidene.
Og husker det som står der.Heldigvis skjer ikke det ofte :)
Et helt normalt vanlig lesetempo for meg er to-tre bøker pr.uke.Bøker med gjennomsnittelig 300 sider +-
Jeg leser kjempefort. Noen ganger for fort, hvis jeg blir altfor revet med, sånn at jeg tydelig går glipp av ting (Harry Potter and the Half-Blood Prince på sju timer, f.eks. Men det er også en form for nytelse, litt som å spise veldig mye sjokolade på én gang; det er fråtsing. :p Da leser jeg vanligvis boka om igjen kort tid etter.) Men i normaltempoet mitt tror jeg ikke leseropplevelsen min står noe tilbake for andres. Jeg husker mye fra bøkene. Det er ikke en tillært teknikk, det bare blidde sånn.
Noen bøker forlanger at jeg leser saktere, og da gjør jeg det. F.eks. leste jeg nettopp Arundhati Roys The God of Small Things, og den lot seg bare lese i små, intense porsjoner.
Jeg leser også veldig fort, men det bør jo være noe som fenger.
Jeg leser forresten jobbrelaterte ting også veldig fort. En spesialpedagog hadde skrevet en evaluering og lurte på om jeg kunne lese gjennom den og skrive kommentarer om jeg hadde noen. Jeg sa ja, tok papirene med meg, gjorde meg ferdig og leverte det tilbake. Hun så litt spørrende på meg og så gjennom, så kommer det: Hvordan i alle dager har du klart å lese og skrive kommentarer så raskt. Når jeg så på klokka så så jeg jo at jeg hadde vært borte bare 5 minutters tid.
Jeg leser også veldig fort. Gjerne bare midten av siden, det er akkurat som om hjernen klarer å gjette seg til det som står ytterst på arket... Noen ganger hender det at jeg må bla tilbake fordi jeg ikke fikk med meg et navn eller noe, og når jeg blir ekstra gira på å lese (HP7, f.eks.) må jeg lese boka på nytt like etterpå for å sjekke at jeg fikk med meg alt.
Jeg kan racerlese. Da leser jeg gjennom avsnittene på skrått. Spesielt er det kjedelige deler av bøker som får gjennomgå eller hvis jeg vil skynde meg å bli ferdig med et kapittel før toget kommer frem. Faglitteratur behandles hovedsakelig slik ved 2. gangs gjennomlesing eller hvis jeg er på jakt etter et poeng som ligger begravet i mange ord.
Jeg leser fort og husker det jeg leser, men ikke fagbøker. Jeg hadde en påske hvor jeg leste 18 bøker, kiosklitteratur må vite, og da var mannen litt oppgitt.
I barneskolesammenheng så sier de at jo fortere barna leser, jo mer får de med seg og lærer, for da trenger de ikke tenke på selve lesingen, bare innholdet. Datter er en racerleser, og det er ett veldig fortrinn nesten uansett hvilket fag de har, for hun skjønner oppgaven kjapt.
Jeg leser fort. Har prøvd å forklare teknikken min for elever. Jeg leser ikke ord for ord eller setning for setning. Jeg leser flere setninger om gangen. På en måte får jeg overblikk og skjønner tingene ut i fra det. Får godt med meg hva jeg leser og var blant de som husket flest detaljer da vi diskuterte bøker i bokklubben jeg gikk i.
Denne teknikken bare kan jeg, kan ikke huske at jeg gikk inn for å lære meg det. Har lest slik så lenge jeg kan huske og jeg var fem år da jeg lærte å lese.
Jeg leser fort.
Jeg føler at jeg får samme leseropplevelse ja, en god bok er en god bok, og da kan jeg ikke komme fort nok til neste side.
Jeg har lest mye og begynte å lese tidlig (jeg var tre da jeg begynte å sette sammen bokstaver, og skrev og leste da jeg var fire), og tror det har bidratt til at tempoet har økt etterhvert også.
Jeg har alltid lest fort, som barn leste jeg i perioder rundt 20 bøker i uka ved siden av andre aktiviteter. Skriver også fort touch (oppimot 8 anslag per sekund på tester), noe som jeg mener må henge sammen med at jeg leser kjapt. Når det er sagt, så er det nok ikke bare fordeler med å lese fort. Det hender øynene leser kjappere enn at hjernen, og at jeg må gå tilbake to sider i en bok fordi jeg ikke husker hva jeg har lest.
Jeg har ikke brukt noen lært og bevisst teknikk for å lese fort, men jeg lærte å lese før jeg begynte å skolen. Mener å huske ved en test på barneskolen at jeg fant ut at de som leste kjapt nærmest begynte på en ny linje før den forrige var lest ferdig. At man som Bergljot sier leser hele setninger av gangen, man leser ikke et og et ord eller en og en bokstav. Ordene blir nærmest som bilder, ikke enkeltbokstaver.
Jeg leser fort, har alltid gjort det.
Jeg leser en liten mengde bøker hver uke ja, med fullt program.
Jeg husker alt som står i bøkene alikevel, så jeg får med meg alt ja, og leseropplevelsen min blir den samme som hvis jeg prøver å ta det litt med ro med bøker som burde leses litt roligere.
Dette gjelder både faglitteratur og romaner, og alt annet.
Noter foreks. leser jeg også fort, også bare fester det seg inne i hodet mitt, som et bilde, så jeg er en racer på å lære meg sanger med tekst, melodi og arr. bare ved å ha sett på notene et par ganger. Det er kjekt når man foreks. har 1,5 uke på seg til å lære nesten 30 ukjente sanger (tekst, melodi, arr.) utenatt til en stor konsert ja.
Jeg gjør forresten ikke noe for det, det bare er slik, og har alltid vært slik.
Jeg må bare signerer Sitronen igjen.
Da Sagaen om Isfolket kom, og jeg var vel da ca 18 år eller noe sånt, så hadde jeg null problemer med å lese 2 bøker på en dag i tillegg til full jobb.
Skjønnlitteratur har jeg alltid lest fort. Ikke fagbøker. Da jeg begynte å studere fikk jeg problemer med tempoet, jeg brukte 6 minutter per side i snitt. Det er for sakte. Jeg fikk høre på et studieteknikkurs at jo saktere man leser, jo søvnigere blir man ofte, og læringsutbyttet dårligere. Så der ble vi instruert om å gire opp. Da begynte jeg å lese med gul tusj, hvor jeg streket over essensen mens jeg leste. Da fikk jeg tempoet opp noe helt vanvittig.
Jeg er ingen racerleser, men jeg leser fort.
Er ikekhelt sikker på hvordn jeg leser, men det eri kke ord for ord i allefall, mere hele setninger på en gang.
Jeg lærte å lese før skolestart, og leste det som fante på skolebiblioteket og biblioteket i byen som liten - og har lest mye gjennom hele livet.
Likevel leser jeg på ingen måte som dere. Blir forundret og fascinert av å høre om lesing på skrått og lesing av flere setninger på én gang - og må bare konstatere at jeg ikke klarer å forstå hvordan det foregår.
Jeg leste litt i boka mi her i sted, og konstaterer at jeg leser hvert eneste ord - samt legger inn kunstpauser der det er tankestrek... Leser stort sett engelske bøker, og jeg leser med innlevelse - og "hører" min egen stemme i hodet i samme tempo som jeg skulle hørt på en lydbok.
Prøvde å lese mye fortere - men da ble jeg jo helt stressa! Hørte setningene superfort i hodet - og hele handlngen ble speeda opp, og alt ble helt feil... Da kunne jeg jo ikke dvele ved de avsnittene der det skulle være vart, nært eller ettertenksomt.
Men når dere som har erfaring med begge deler sier at dere har den samme leseropplevelsen nå dere leser i et vanvittig tempo som når det går roligere for seg, skulle jeg ønske at jeg var en racer-leser jeg også.
Jeg leser litt for fort. Hvis jeg ikke passer meg kan jeg godt bare lese noen få ord på ei side før jeg går til neste. Da får jeg med meg essensen, men detaljene glipper. Fordelen er at jeg kan lese de samme bøkene flere ganger og stadig oppdage nye ting ;)
Jeg har vært nødt til å utvike teknikker for å lese saktere. For at jeg skal få med meg innholdet i faglitteraturen må jeg f.eks. alltid streke under ord og skrive notater i margen. Hvis det er bøker med mange detaljer får jeg ofte tak i lydboka etter første gjennomlesing. Da får jeg tid til å nyte alle setningene.
Jeg kan lese veldig fort og få med det jeg skal. Jeg scanner på en måte sidene. Jeg brukte 2 tmer på å lese sykdomslærebøkene når jeg tok hjelpepleieren. Når jeg satt på eksamen så lukket jeg bare øynene og da "leste" jeg det som stod på relevante sider igjen. Jeg fikk 5 og hadde klart å hale igjen sekseren om jeg ikke hadde latt meg stresse de siste minuttene av utspørringen. Jeg får med detaljene. Jeg fikk HP 1-4 i julegave et år. Ved siden av 100% jobb, jobbet også i helligdagene, 3 barn, familiebesøk osv brukte jeg en uke på å lese ut bøkene.
Jeg har aldri vært noen rask leser. Enda verre etter cellegiften. Nå sliter jeg med å huske det jeg leser....det renner bare gjennom. Så jeg tegner tankekart, skriver ned nøkkelord osv. for å klare å huske.
Skjønnlitteratur og den slags går raskere, men jeg vil nå nyte det å lese også da... Samtidig så hender det jeg skummer litt i ei bok når jeg syns det blir for mye dill..dall...
Jeg mener jeg leser engelsk fort, og den testen tyder også på det (655 ord i minuttet og 100% forståelse fikk jeg). Jeg vet ikke om jeg leser norsk merkbart fortere - jeg skulle tro det, men på den annen side leser jeg mye mer engelsk enn norsk, så jeg vet ikke.
Jeg har aldri lært noen "teknikk" for hurtiglesing; hvis jeg skal lete etter informasjon i en tekst, kan jeg skumme ved å skrå-lese veldig raskt til jeg finner det, men når hele teksten skal leses, leser jeg alle linjene fra venstre til høyre. (Men jeg stopper ikke opp ved hvert ord.)
Finnes det en tilsvarende test på norsk? Siden jeg ikke har lest en engelsk bok på 15 år, og praktisert fint lite engelsk føles det unaturlig å ta en lesetest på engelsk.
Jeg hadde 860 ord og 91% forståelse, og det er vel sånn det er mellom oss, jeg gjør ting kjappere enn deg, men skjønner mindre. :)
Jeg har lest bøker fra jeg var 3-4 år gammel og 5-års bursdagen min var den første gangen jeg hadde lest en hel bok på en dag, det var "Nancy Drew og spøkelseshuset" så vidt jeg husker.
Jeg tror virkelig at jeg har samme leseopplevelse enn de som leser langsomt.
Kanskje racerlesere har den fordelen at siden vi leser så raskt så tåler vi "langsomme/kjedelige" bøker bedre? :gruble:
Har ikke lest svarene. Jeg er AKKURAT som deg. Nyter å bla tilbake, lese om igjen avsnitt, få med meg finurlige formuleringer osv osv. Derfor leser jeg sent. Jeg koser meg.
Mannen min er en racer. Han leser ufattelige mengder. Jeg har mer enn en gang lurt på hans leseopplevelser. Han får nok med seg helheten, men no way om han får med seg finurlige detaljer.
Ikke nødvendigvis. Jeg er en racer på tastaturet, men leser ganske seint. Jeg KAN lese fort også, hvis situasjonen krever det, og jeg "bare" er ute etter sammenhengen, men er det en bok jeg liker og koser meg med, leser jeg så seint jeg kan.
Er veldig misunnelig på dere racerlesere. Jeg leser sakte, og selv om jeg prøver å ta meg sammen og øke tempoet, blir det unaturlig for meg og jeg faller raskt tilbake til det sedvanlige snegletempoet mitt.
Noen triks, eller er det bare sånn man er? Jeg skriver derimot raskt, så det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom høyt lesetempo og høyt skrivetempo.
Et høyere lesetempo hadde kommet meg til gode i jobben min også.
Jeg leser veldig fort, og får stort sett med meg det meste, men prøver å bruke lengre tid på å lese faglitteratur, for å få tid til å tenke litt innimellom. :knegg:
Men det hender eg leser utan å få med meg kva eg har lest. Det er rart. Leser høgt for 5-åringen, men anar ikkje kva eg har lest.
Sliter veldig med at eg blir så hinsides trøytt av å lesa (uannsett kva!), at eg sovnar etter ei side eller to. Veldig greit å gire ned med bok ved sengetid, men ellers er det ei plage!
Jeg er ingen racerleser, men jeg hører heller ikke noen stemme inne i hodet mitt, og leser en god del raskere enn vanlig "snakketempo". Det er interessant det du sier, for hvordan kan jeg få inntrykk av "stemning" i bøker når jeg ikke "hører" det? Jeg må også legge til at jeg er veldig visuell av meg, men det er lite som går på audi her i gården. :knegg: Hvis jeg virkelig blir revet med av en bok er det heller som om jeg ser bilder. Også når jeg leser faglitteratur danner jeg meg bilder i hodet.
Noen bøker må jeg har lange pauser i. Jeg leste "mørke midt på dagen" (en bok som omhandler depresjoner) og den åpnet med å fortelle om regimet i Kambodsja under Pol Pot og hvordan en kvinne ble torturert. Jeg brukte 14 dager på ett kapittel! Grusomt!
Leser også veldig fort.
Jeg har forskjellige måter å lese på. Noen ganger "scanner" jeg sidene; leser omtrent bare på midten. Andre ganger kan jeg hoppe over ord eller lese på skrå nedover siden.
Jeg leser "høyt" inni meg.
Jeg skulle av og til ønske at jeg ikke leste så fort, spesielt hvis det er en god bok, slik at jeg kunne nyte boken litt lenger. Jeg tror allikevel jeg får med meg det meste.
Jeg forsøker å lese sakte, men ender opp med å scanne meg igjennom.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
