I går satte jeg meg ned med noen årganger Pusurs Skoledagbok. Syv år, faktisk.
Jeg hadde egentlig tenkt å kaste dem usett. Helt til jeg oppdaget at i den ene lå det noen papirer. 'Jøss! Fra USA jo! Hva har jeg - åh herreguuuud!' :lol:
Det er klart jeg måtte bla gjennom de andre også. Det er klart jeg måtte google litt. :jupp:
Det er klart det ikke var bare gøy å lese. Mange minner som kom tilbake. Så mange ganger jeg har fått hjertet knust. Opp som en sterk, ildsprutende drage, ned som en skjør, knust glassdrage uten flygeevne. :sukk:
På noen områder er jeg blitt voksen. Men ikke på alle. Når det gjelder hjertet mitt har jeg ikke blitt det. Jeg har ikke blitt tøffere, ikke mer hardhudet. Jeg er like myk, like sårbar som før. Det var tankevekkende.
Og det var også litt godt egentlig, for da vet jeg at jeg, Bobbelur, er myk og sårbar midt oppi alt det andre som utgjør min personlighet. Jeg kommer alltid til å ha et hjerte som prøver og prøver. Som engasjerer seg lett i andre, og som lett forelsker seg. Dette er meg.
Og så er det godt å se at det også er en styrke i meg til å reise meg igjen. Til tross for myk og ubeskyttet så er jeg fanden så sterk. Der er det jeg skal hente min styrke videre også. :riktig:
Selv om jeg sikkert blir en knust glassdrage mange, mange ganger. Jeg er jo også ildsprutende.
And I never was smart with love
I let the bad ones in and the good ones go
But I'm gonna love you like I've never been hurt before
I'm gonna love you like I'm indestructible
Your love is ultra-magnetic
And it's taking over
This is hardcore
And I'm indestructible
Jeg gjør det samme. Til tross for alt som har skjedd så elsker jeg med hele meg. Jeg liker det. Det er en fin ting, og ingen skal noensinne få fortelle meg at jeg må bli tøffere når det gjelder kjærlighet.
[LEFT]
[/LEFT]
:jupp: Robyn har mange smarte ord.
I går hørte jeg på Three Days Grace 'Pain'. Teksten der beskriver meg også ganske bra. Det er bedre med smerte enn å være nummen. (I tillegg synes jeg musikken er herlig. Jeg er kanskje en smule harryheavydame? :knegg:)
I hold it true, whate'er befall;
I feel it when I sorrow most;
'Tis better to have loved and lost
Than never to have loved at all.
Det diktet er vel strengt tatt om en annen form for tap, men poesi gir jo rom for tolkning. Det verset der var det som fikk meg til å bestemme meg for å hoppe i det, da jeg møtte mannen min. Jeg angrer ikke.
Matilda, det var et fint dikt. Gamle, velkjente ord.
Jeg skal holde på det myke hjertet mitt. Det er bedre å hoppe i det og kjenne at jeg lever enn å kvele alt som er meg. For kveler jeg kjærlighet, forelskelse, ømhet og svermeriene så kveler jeg hele meg også. Dette er slik jeg er. Og det er så godt å finne den biten også, å se hvor sann den siden min er.
Jeg holder med deg, Bobbeluren. Jeg har, i alt for mange år, kvelt meg selv og følelser og vært opptatt av hvordan ting så ut fra utsiden, på bekostning av hvordan jeg hadde det på innsiden. Not so anymore. Og det føles veldig bra. :nemlig:
