Jeg kunne nesten fortsatt på det forrige blogginnlegget.
For hjertet mitt har igjen blitt en drage som flyr høyt, som drømmer og som spruter ild. Jeg har falt på trynet i myra så sølevannet skvatt, kjeften full av mose og alt jeg ser er vakker myrull, multeblomster og... skjær i sjøen.
For jeg ser hindringene også. Jeg kan bare ikke la meg tynge av dem, jeg vil ikke la dragehjertet mitt bli til knust glass. Ikke ennå. :niks:
Jeg hadde sagt at før jeg pakket vekk benken så skulle Han Deilige få en behandling, sånn at han vet litt hva det dreier seg om. Det fikk han på søndag, og jeg så endringene hos han. Etterpå så var det en film på Canal +, hadde jeg kanskje lyst til å se den sammen med han? :jupp: Etter filmen tenkte jeg å komme meg hjem, bare det atte jeg måtte jo svare på et spørsmål om rosenmetoden... og etter litt mer prat så tok han opp noe som ikke var enkelt for han å si, og det var hverken enkelt å høre eller svare på for meg. Det ene tok det andre, vi satt i to timer og snakket. Han har fortalt om hun har er betatt av. Jeg har fortalt at jeg kommer til å falle for han. Han fortalte om hun som la beslag på han og ville eie. Jeg prøvde å fortelle hvor lite interessert jeg er i å eie, og om det å ha et hjerte som engasjerer seg fullt og helt.
Han vil gjerne at jeg lar han få vite det når jeg har falt for ham. Han vil ikke såre meg, og han vil heller ikke smelle igjen døra. Jeg har sagt at jeg skal si det. Jeg har ikke sagt at det har skjedd. Det kan vente til alt er over med hussalg og flytting, for hvem vet - kanskje har mine følelser endret seg til da?
Den betattheten han har for den andre damen er sterk. Han trenger ikke si noe om det, for jeg ser det i hvordan kroppen hans reagerer. Akkurat slik det er nå så er det greit. Jeg vet ikke om det er greit i morgen, eller neste uke. I dag er det greit, og det er det jeg har. I dag.
I dag er mitt hjerte en ildsprutende drage som har forelsket seg i en mann. :hjerter:
:klem: Det er fint å ha en å snakke med, men det blir jo fort litt kjipt om du faller, og han drømmer om en annen... Håper det ordner seg. Og nyt han deilige - det høres veldig fint ut! :hjerter:
Jeg pleier visst ikke å gjøre noe enkelt for meg selv. :sukk:
Det gode er at vi snakker godt sammen. Vi synes godt om hverandre, og vi liker å bruke tid sammen.
Den han er betatt av er ikke singel, og dersom han skal vente på henne så må han nok vente lenge. Han ser det selv også, og så sier han at det går nok over. At det MÅ gå over, for han kommer seg ikke videre før den biten er gjort opp.
Kanskje jeg faller for ham blant annet fordi han ikke er så tilgjengelig? Jeg har gjort det før nemlig. Det gikk ikke bra.
Men det er fremtiden. Jeg prøver å helle leve i dag. Her og nå. Her og nå er han kjekkere enn Luren noen gang har vært for meg, han er morsommere og klarer å tenne meg mer enn noen annen mann har gjort. Mer omtenksom og med mer omsorg for de rundt seg. Her og nå er han er flott mann. :hehey:
Sier det samme som Kitty. Og har gjort meg de samme tankene rundt det å falle for en som ikke er tilgjengelig. Jeg driver jo på og svermer for en som bor på en annen kant av landet. Og det spørs om det ikke er fordi det føles så uendelig mye tryggere enn å generere følelser i retning av noen som er oppnåelig, med det det kan føre med seg....
Luren og meg har jo egentlig vært et... rolig forhold. Ingen store kriser, ingen krangling, ingen pasjon heller. Jeg har tenkt mer på det - og plutselig så går det opp for meg at jeg liker han jo egentlig ikke! Det er svært få av hans karaktertrekk som tiltaler meg. Hvordan i alle dager kan jeg ha vært så blind, og så lenge blind?
Han Deilige (joa, han har fått høre at jeg har lagt det nicket på'n. :knegg:) har de egenskapene jeg har savnet hos Luren. Men jeg ser jo bare den hyggelige siden av han nå, så når blir jeg klarsynt nok til å se resten?
Jeg finner nok ut av det etter hvert. I dag vet jeg at dersom jeg har blitt bra nok til i morgen, og dersom hans foreldremøte er ferdig tidlig nok... :hehey: Deretter er det to ukers pause til han har ungefri igjen. Kanskje jeg har solgt et hus til da, og kan feire med han? :hehey:
Høres vondt ut, Bobbelur. :klemme: Men dere er ærlige. Det er beste medisinen uansett utfall, sikkert. Pass på så du ikke sitter igjen og føler deg brukt.
Det verste er... at Han Deilige er så tvers gjennom hyggelig, ordentlig og bryr seg så masse.
Eller det beste. Det kommer an på vinklingen.
Det er visning på huset vårt i helgen. På søndag. Luren har reist på noe konferansegreier m Nito som har vært leeeenge planlagt. Sikkert det, men jeg hørte om det første gang i forrige uke. Etter at det var for sent å endre visningstidspunkt.
Jeg er ikke blid på den kødden. Og jeg har ikke all verdens med overskudd til å fikse alt hver føkkings jævla gang heller. I går trillet tårene støtt og stadig, jeg snufset mens jeg prøvde å få vasket, sparket Luren i gang med det han skulle og gikk vekk for å snufse mer. Det tar så uendelig på å bruke tid sammen med han nå. Og hva skjer? Jo, Han Deilige må få beskjed om at jeg ikke kommer på 'date' som avtalt fordi jeg er for sliten og gåen og jeg synes ikke han trenger en tårevåt meg på besøk. Han svarer og vi meldes litt frem og tilbake, og fortsetter utpå kvelden på fb-chat. Det er en slik deilig omsorg fra ham. Og han tillater at jeg blir bekymret for han når han bare klarer å sove tre timer hver natt. I går berget han meg fra de dype daler altså. Virkelig. Jeg har møtt en fyr som bryr seg på en god måte, og dersom det aldri blir mer en føkkin' gudd friends, så vil vi likevel være venner. Det har jeg kjent på i kveld - han er en jeg kan snakke med om det meste nå.
(Og så ser han at jeg har tæl selv om jeg er drit sliten og helt på felgen. Det er så godt at noen ser det og forteller meg det, for da klarer faktisk jeg å se det også.)
:trøtt Bobbelur, signin' out - i koma: (om rotete innlegg så er det fordi jeg er trøtt og sliten.)
